Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


21/Borisov – ny interstellar gjest!


26.09.19: Geminiobservatoriet på Hawaii har klart å ta sitt aller første bilde av en komet fra et annet solsystem. Bildet ble tatt natt til 10. september ved hjelp av Gemini Multi-objekt-spektrograf på Gemini North Telescope på Mauna Kea på Hawaii. 21/Borisov kom fra retning Cassiopeia, befant seg svært nær galakseplanet og er den andre interstellare gjesten som er oppdaget i vårt solsystem.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Gemini-observatoriets sammensatte tofargede bilde av C/2019 Q4 (Borisov).
Foto: Gemini Observatory/NSF/AURA 


Det avlange objektet ’Oumuamua som besøkte vårt solsystem i 2017, og nylig oppdagede 21/Borisov er de første interstellare objektene som er oppdaget i vårt solsystem. Begge objektene har signifikante hyperbolske baner – ‘Oumuamua og Borisov har en baneeksentrisitet på hhv 1,2 og 3,5. Baneeksentrisiteten indikerer avviket fra en sirkel, og alle objekter som har baner med høyere verdier enn 1,0 har en hyperbolsk bane. Dette betyr at objektet ikke er gravitasjonelt bundet til Solen, slik som er tilfelle for de fleste asteroider, kometer og objekter i Oorts Sky, og er bevis for at et objekt ikke stammer fra vårt solsystem. Farten til Borisov gjennom interstellart rom var 32,2 km/s, mens ‘Oumuamua hadde en fart på 26,33 km/s.

Bildet viser en svært tydelig hale som er tegn på utgassing og som er et av kjennetegnene på en komet. Dette er første gang en interstellar gjest viser tydelig tegn på utgassing, noe som ikke var tilfelle for ‘Oumuamua.

Kunstnerisk fremstilling av den interstellare asteroiden 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) mens den beveget seg gjennom Solsystemet etter oppdagelsen i oktober 2017. Objektet er opptil 10 ganger lenger enn det er bredt, noe som er ulikt alle andre objekter som er observert i vårt solsystem.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser


Kometen 21/Borisov har fått det formelle navnet C/2019 Q4 (Borisov), og kometen er det andre interstellare objektet som er observert. Kometen er oppkalt etter den ukrainske amatørastronomen Gennady Borisov som oppdaget kometen 30. august i år da den befant seg 3 AE (astronomiske enheter: avstanden Jorden–Solen) fra Solen og 3,7 AE fra Jorden. Borisov oppdaget kometen fra hans eget observatorium MARGO ved hjelp av et 0,65-meter teleskop som han selv hadde designet og bygget. Mange sammenligner oppdagelsen av kometen med oppdagelsen av Pluto som ble gjort av den da 22 år gamle amatørastronomen Clyde Tombaugh som også bygget sine egne teleskoper, selv om oppdagelsen av Pluto ble gjort da han benyttet Lowell-observatoriet i Flagstaff, Arizona.

Ifølge Andrew Stephens ved Gemini-observatoriet klarte man å ta bildet fordi dette observatoriet har mulighet for å tilpasse observasjonsprogrammet og studere objekter som bare er synlig i svært korte perioder. Men på tross av teleskopets tilpasningsevne måtte man slite for å få til dette siden de siste detaljene først forelå på morgenen kl. 03.00 og observasjonen startet kl. 04.45!

Borisov er en interstellar komet som farer gjennom vårt solsystem fra nord til sør gjennom baneplanet og som i desember vil krysse baneplanet utenfor Mars. Illustrasjonen viser kometens bane 14. september i år.
Illustrasjon: NASA


Borisov befinner seg i øyeblikket nær Solens posisjon på himmelen og er derfor vanskelig å observere som følge av lys himmel. Kometens hyperbolske bane vil gjøre den mer tilgjengelig for observasjoner de neste månedene. Borisov vil være nærmest Solen 8. desember, og selv da vil den ikke være veldig nær (2 AU) og vil ikke komme nær Jorden. Kometen vil være nærmest Solen mens den befinner seg mellom Mars og asteroidebeltet, noe som er tilstrekkelig for å kunne studere den med instrumenter fra Jorden. Som følge av kometens utgassing bør vi være i stand til å undersøke dens sammensetning og hvorvidt den er annerledes enn kometer i vårt eget solsystem, noe som i så fall vil kunne gi oss generell kunnskap om exokometer.



Den interstellare kometen Borisov (Nb! I filmen sies at den vil passere mellom Merkur og Asteroidebeltet, det riktige er mellom Mars og asteroidebeltet).
Film: John Michael Godier / Youtube


Astronomene har nå fordelen av å vite om kometen i forkant, noe som ikke var tilfelle for ‘Oumuamua som ved oppdagelsen allerede hadde passert nærmest Solen og forbi vår klode på vei ut igjen. De beste tidspunktene for å observere kometen var dermed stort sett over før den ble oppdaget. Astronomene er nå i den gunstige situasjonen at de kan innhente data fra komet Borisov over en lengre tidsperiode, trolig opp til et år.

Dersom vi hadde kjent til kometen mye tidligere, kunne vi muligens ha tatt den igjen ved for eksempel å skyte opp en av SpaceX’ Falcon Heavy-raketter med et to tonns fartøy ombord minst en måned før kometen ble oppdaget. Dette vil bli enklere med fremtidige oppskytningssystem som for eksempel SLS. Kanskje vil vi også bli i stand til å besøke en interstellar komet med en sonde.

Interstellare objekter er unike siden de kan gi oss mye kunnskap om andre solsystem uten at vi sender ut sonder. Det er lite sannsynlig at vi noen gang vil få vite hvilket solsystem Borisov stammer fra, men vi vet at den kom fra retning det kjente stjernebildet Cassiopeia.

Kometen Hyakutake (C/1996 B2) kan vise seg å være et interstellart objekt innfanget av vårt solsystem. Bildet er tatt da kometen var nærmest Solen 25. mars 1996. Strekene i bakgrunnen er stjerner.
Foto: E. Kolmhofer, H. Raab; Johannes-Kepler-Observatory, Linz, Austria


Hvordan observere kometen?

I øyeblikket er det gunstigst å observere kometen fra den nordlige halvkule. Som følge av at kometens bane avviker 44 grader fra baneplanet, vil den ikke komme i nærheten av noen av planetene. 6. desember i år vil kometen befinne seg 2 AE fra både Solen og Jorden, mens den to dager senere vil befinne seg i perihel – nærmest Solen i sin bane. Sent i desember vil den befinne seg ca. 1,9 AE fra Jorden og stå omtrent 80° fra Solen på himmelen. Innen nyttår vil den bli enklere å observere fra den sydlige halvkule. Komet Borisov vil forlate vårt solsystem i retning stjernebildet Teleskopet.

Lysstyrken til kometen er for øyeblikket bare +18 (astronomisk skala), men likevel 6 ganger lysstyrken ‘Oumuamua oppnådde. Lysstyrken kan forventes å øke ytterligere etter hvert som objektet kommer nærmere Solen og Jorden, men vil neppe bli synlig uten relativt store amatørteleskoper.

Illustrasjonen viser banene til både C/2019 Q4 og ‘Oumuamua.
Animasjon: NASA/JPL-Caltech


MER INFORMASJON

Nyhetssak fra Gemini-observatoriet

Wikipedia om 21/Borisov

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no