08.11.18: En sprø tanke, men dersom det faktisk er tilfelle, vil det kunne forklare mange av egenskapene til gjesten som nå er på vei ut av Solsystemet. Men hvordan havnet i så fall seilfartøyet her? Ved en tilfeldighet eller som følge av en bevisst handling? Forskerne bak en ny studie mener at man uansett ikke bør forkaste hypotesen bare fordi den involverer besøk utenifra. 

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av det interstellare objektet 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) mens det beveget seg gjennom Solsystemet etter oppdagelsen i oktober 2017. Objektet er opptil 10 ganger lenger enn det er bredt, noe som er ulikt alle andre objekter som er observert i vårt solsystem.
Illustrasjon: Joy Pollard / Gemini Observatory / AURA / NSF.

Det har lenge vært uklart hvorvidt den interstellare gjesten ‘Oumuamuaa (offisielt navn 1I/2017 U1) som ble oppdaget 19. oktober i fjor, er en asteroide eller komet. Det rundt 400 meter lange og 40 meter brede objektet har et forhold mellom lengde og bredde som er større enn for noen andre asteroider eller kometer som er observert i vårt solsystem, og det er et mysterium hvordan objektet kan ha fått en slik form.

Lysstyrkevariasjonene til 'Oumuamua indikerer at objektet er svært avlangt.
Animasjon: Wikipedia

Objektet ble oppdaget 40 dager etter at den passerte nærmest Solen i sin bane og ble først klassifisert som en komet, men siden ingen observasjoner kunne påvise tegn til verken hale eller koma, (les mer om hvordan stoff spruter ut fra kometkjerner) ble den reklassifisert til å være en asteroide. Men tidlig i år ble objektet igjen regnet som en komet, siden den viste tegn på akselerasjon som ikke skyldes at Solen eller andre objekter trekker på kometen med sine tyngdekrefter, og som dermed måtte bety at det likevel måtte ha skjedd utblåsninger av støv og gass fra kometen selv om dette ikke var synlig for oss.

Objektet ses som en prikk midt på bildet. Bakgrunnsstjernene fremtrer streker fordi teleskopet har fulgt det det hurtig bevegende objektet. Bildet ble tatt med det 4,2 meter store William Herschel-teleskopet på Kanariøyene 28. oktober 2017
Foto: NASA; Alan Fitzsimmons (ARC, Queen's University Belfast), Isaac Newton Group

Men Abraham Loeb, direktør ved det velrenommerte astronomi-instituttet ved Harvard University og leder for Institute for Theory and Computation (ITC) ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics og Shmuel Bialy, postdoktorforsker ved ITC, mente at denne siste forklaringen ikke holdt mål, siden ingen ennå har klart å bevise at det finnes en koma eller hale rundt objektet. En slik utgassing ville dessuten ha endret ‘Oumuamuas rotasjon, noe som ville ha vært enkelt å identifisere, men som ikke har skjedd.

Dersom ‘Oumuamuas hadde vært en komet, ville utgassing forårsaket endringer i objektets rotasjon og hastighet.
Illustrasjon: ESA/Hubble, NASA, ESO, M. Kornmesser

En annen mulig forklaring kunne ha vært at objektet bare en del av et større objekt og at bevegelsen kan skyldes et spark som gjorde at 'Oumuamua løsnet. Dersom dette hadde vært tilfelle, ville det ha vært tale om en engangshendelse, men 'Oumuamua har vist gjentatt akselerasjon som ikke skyldes tyngdekraftspåvirkning.

Så hva gjør man når det er en anomali i dataene? Når de logiske forklaringene ikke er i stand til å forklare objektets akselerasjon og objektet ikke følger Keplers bevegelseslover? Man leter etter andre forklaringer. Og i den forbindelse har Loeb og Bialy funnet ut at trykk fra solstrålingen kan skape nettopp denne ikkegravitasjonelle bevegelsen dersom 'Oumuamua kun har en tykkelse på 0,3 til 0,9 millimeter.

Og hva slags type objekt kan falle innenfor denne kategorien? Solseil. Og siden vi allerede kjenner til solseil som er laget av mennesker, snakker man her om solseil fra et annet solsystem. Og tatt i betraktning mengdene av støv og gass som finnes i interstellart rom samt med hvilken hastighet 'Oumuamua ville ha truffet disse partiklene, har forskerne regnet ut at objektet ville ha klart å ta seg minst 15 000 lysår fra sitt hjem i Melkeveien. Solseilet kan i så fall dreie seg om romsøppel fra en fremmed sivilisasjon, for eksempel et ødelagt seilfartøy som tilfeldigvis har havnet i Solsystemet, men det kan også være snakk om et fartøy som bevisst har blitt sendt til vårt solsystem. Ifølge Loeb bør ikke forskere ha fordommer mot en slik tanke siden vitenskap bør være fordomsfri.

Den japanske Ikaros-sonden er den første menneskeskapte sonden som har benyttet solseil i verdensrommet.
Foto: JAXA

Solseilforslaget fremkommer i en artikkel som vil bli publisert i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet «The Astrophysical Journal Letters» 12. november hvor Loeb er en av artikkelforfatterne og Bialy er førsteforfatter. Artikkelen har vært fagfellevurdert, det vil si at den i tillegg til å ha blitt vurdert av tidsskriftets redaktører og eksperter har blitt gjennomgått i detalj av andre forskere for å finne mulige feil og inkonsistenser.

Dette er for øvrig første gang vi kjenner til publisering av en artikkel i et kjent vitenskapelig tidsskrift som antyder at vi kan ha oppdaget livstegn fra en fremmed sivilisasjon.

Dersom gjesten tilhører en populasjon av objekter som er jevnt fordelt gjennom Melkeveien og som bare tilfeldigvis har kommet inn i Solsystemet, ville dette bety at hver stjerne i Melkeveien i løpet av sin levetid kaster ut tusen billioner slike objekter i interstellart rom. Vårt eget solsystem kaster ut langt færre objekter som ligner på 'Oumuamua i størrelse.

Objektets bevegelser er i det store og hele sammenfallende med gjennomsnittshastigheten til stjernene i vår del av Melkeveien – vår lokale referanseramme, noe som også har gjort det vanskelig å finne ut hvor dette objektet kommer fra og som derfor kan tenkes å være en bevisst handling fra en intelligent sivilisasjon. Dersom man ikke ønsker å bli oppdaget, er det ingen dum ide å holde nettopp denne farten.

Hvor kommer 'Oumuamua fra?

Observasjonene tyder på at objektet kommer fra retning stjernen Vega i stjernebildet Lyren, en retning som er 6 grader fra Solens bevegelsesretning i Melkeveien, noe som er den mest sannsynlige retningen for objekter utenfra som besøker vårt solsystem.

Sett fra Jorden ser 'Oumuamua ut til å komme fra et punkt i stjernebildet Lyren og vil forsvinne ut igjen mot stjernebildet Pegasus.
Illustrasjon: Tomruen/Wikipedia

Siden forskerne ikke oppdaget 'Oumuamua før 40 dager etter at det hadde passert Solen, har de måtte spore objektets bane for å forsøke å finne dets opprinnelsessted. I dette arbeidet har man benyttet en mengde data fra ESAs GAIA-prosjekt for å fastslå stjerners eksakte plassering, noe som er viktig ikke bare for å gjøre forskerne i stand til å identifisere mulige kilder, men også for å beregne hvordan tyngdekraften fra stjerner i nærheten har trukket objektet ut av kurs under ferden.

Ved å sammenfatte denne informasjonen klarte teamet å identifisere fire mulige stjerner som 'Oumuamua kan ha kommet fra: den røde dvergstjernen HIP 3757, den sollignende stjernen HD 292249 samt to andre stjerner.

Astronomene mener at 'Oumuamua må komme fra et solsystem med minst én gasskjempe for å ha kunne blitt kastet ut av sitt solsystem og ut i rommet. Hittil kjenner man ikke til planeter rundt noen av disse fire stjernene, men dette kan endre seg.

For å lytte etter signaler fra 'Oumuamua har forskerne benyttet Green Bank Telescope i West Virginia og Allen Telescope Array i Nord-California. Men hittil har alt vært stille.

'Oumuamuas hastighet ut av Solsystemet gjør at vi aldri vil kunne bli i stand til å ta igjen objektet med tradisjonelle raketter. Men dersom vi klarer å akselerere bittesmå ubemannede sonder til ekstreme hastigheter ved hjelp av lasere, vil vi kunne sende slike sonder ut til objektet. Og det finnes allerede planer for nettopp dette – prosjektet Breakthrough Starshot har planer om å sende ut slike sonder til vår nærmeste nabostjerne om få tiår.

En tenkt nanosonde med seil på vei mot Proxima b.
Illustrasjon: Breakthrough Initiatives

Og uansett om vi skulle klare å ta igjen Oumuamua eller ikke, er det viktig å gjøre de nødvendige forberedelser dersom det skulle dukke opp flere gjester. Det er ikke usannsynlig at det kraftige Large Synoptic Survey Telescope i Andesfjellene i Chile, som etter planen skal bli online tidlig på 2020-tallet, kan avsløre flere slike objekter. 

Men ifølge Douglas Vakoch, president ved METI (Messaging Extraterrestrial Intelligence) er det fascinerende å tenke at 'Oumuamua er et fremmed solseil som farer gjennom Solsystemet, men man mangler det avgjørende elementet som SETI-forskerne trenger, nemlig å kunne gjenta observasjonene siden objektet nå allerede befinner seg utenfor rekkevidden til Jordens kraftigste teleskoper. Et eksempel på et fenomen hvor man derimot har mulighet for å gjenta observasjoner, er stjernen KIC 8462852, også kalt Tabbys stjerne, hvor forskerne fortsatt ikke har den fulle og hele forståelse av årsaken til de underlige lysvariasjonene på stjernen. Noen forskere mener at disse variasjonene kan skyldes en enorm kunstig konstruksjon foran stjernen, en såkalt Dyson-sfære.

Men dersom de planlagte romheisene hadde vært i drift, ville man kunne ha benyttet disse som en slynge, og sondene ville har nådd ut til 'Oumuamua på relativt kort tid.

'Oumuamua krysset Mars-banen 1. november i fjor og Jupiter-banen i mai i år. I januar 2019 krysser den Saturns bane før objektet fortsetter ut av Solsystemet i retning stjernebildet Pegasus.

Den fremmede gjesten bane gjennom det indre av Solsystemet.
Illustrasjon: nagualdesign; Tomruen / Wikipedia

'Oumuamua er nå på vei ut av Solsystemet.
Illustrasjon: NASA/ESA/STScI

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Solsystemets første interstellare gjest forbløffer forskerne

Nanosonder kan undersøke Proxima b

Artikkel på space.com

Romsonden Rosettas undersøkelser av en kometkjerne

NASAs sider om objektet

Wikipedia om objektet og mulig opprinnelse