Snart kan vi se helt tilbake til rundt 200 millioner år etter Big Bang da de første stjernene begynte å lyse!
12.01.22: James Webb Space Telescope (JWST) er snart klart til å utføre vitenskapelige oppgaver. En viktig milepæl skjedde 8. januar da det 6,5 diameter store speilet – det største speilet som noen gang er blitt sent ut i rommet – ble foldet ut. Teleskopet skal utføre et bredt felt av undersøkelser innen astronomi og kosmologi, blant annet vil vi kunne se lenger tilbake i tid enn hva som noen gang har vært mulig – helt tilbake til de første stjernene begynte å lyse!
av Anne Mette Sannes
Dette er det dypeste bildet som er tatt med Hubble. Med James Webb-teleskopet vil vi kunne se de aller første galaksene som ble til og kanskje også se de første stjernene som ble tent!
Foto: ESA/NASA/STScI
En uke etter at andre kritiske operasjoner var blitt utført startet Webb-teamet den tidkrevende prosessen med å folde ut de heksagonale segmentene på teleskopets hovedspeil som består av gullbelagt beryllium. Kontrollsenteret ved Space Telescope Science Institute i Baltimore, Maryland klarte å utføre oppgaven med å folde ut de to speilene i slutten av forrige uke.
Kunstnerisk fremstilling av James Webb-teleskopet med alle hovedelementene fullt utplassert.
Illustrasjon: NASA GSFC/CIL/Adriana Manrique Gutierrez
Det møysommelige arbeidet med å tilpasse de 18 segmentene i hovedspeilet med teleskopets optikk, er nå i gang. Bakketeamet skal sørge for at 126 mekanismer på baksiden av hvert segment bøyer hvert av speilene – en tilpasning som det vil ta måneder å fullføre. Deretter skal teamet kalibrere de vitenskapelige instrumentene før teleskopet etter planen skal gi oss de aller første bildene i sommer.
Ifølge Gregory L. Robinson, Webb-programdirektør i NASA, er den vellykkede prosessen historisk – det var første gang at en ferd ledet av NASA har gjort forsøk på å folde ut et observatorium i rommet – en kompleks operasjon og en bragd både for Webb-teamet og for verden!
Jobben er gjort, James Webb-teleskopet er nå foldet ut i rommet!
Film: The SecretsOfTheUniverse
Teleskopet må holdes under minus 223 °C for å på kunne observere svake objekter i infrarødt uten å bli påvirket av andre varmekilder. Dette er årsaken til at det om kort tid skal gjennom en tredje korreksjonsfase – den siste av de tre planlagte – for å kunne plassere seg i bane rundt Lagrangepunkt L2, et punkt som befinner seg rundt 1,6 millioner km fra Jorden og hvor teleskopets 5-lags varmeskjold vil gi beskyttelse mot stråling fra Solen, Jorden og Månen.
Et Lagrange-punkt er et punkt mellom to himmellegemer (her Jorden og Solen) hvor gravitasjonskreftene fra de to objektene og sentrifugalkraften opphever hverandre, noe som gjør dette punktet til et perfekt sted å utplassere f.eks. satellitter siden det trenges veldig få banekorreksjoner. Det finnes fem slike punkter, og de benevnes L1 til L5.
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene Jorden og Solen.
Foto: NASA/Wikipedia
James Webb-teleskopet er laget for å kunne trenge mer enn 13,5 milliarder år tilbake i tid for å observere infrarødt lys fra objekter med mye høyere oppløsning enn noen gang tidligere samt for å kunne studere både vårt eget solsystem og fjerne verdener.
«Skapelsessøyle» fotografert i forbindelse med Hubble-teleskopets 25-års-jubileum. Hubble-teleskopet viste oss områder med stjernedannelse, og James Webb-teleskopet vil vise oss unge stjerner som dannes inne i disse.
Foto: Foto: NASA, ESA og Hubble Heritage Team (STScI/AURA)
Se oppskytningen av James Webb-teleskopet fra Fransk Guiana 25. desember. De to vingene på hovedspeilet som nå er foldet ut i rommet, var brettet sammen for å få plass på ESAs Ariane 5-rakett.
Oppskytningen skjedde med en Ariane 5-rakett fra ESAs spaceport i fransk Guiana 25. desember. Raketten og oppskytningen var ESAs bidrag til prosjektet.
Film: NASA/ESA
James Webb-teleskopet er utviklet av NASA med bidrag både fra ESA og det kanadiske romfartsselskapet CSA. Teleskopet har fått navn etter James E. Webb som var NASA-sjef fra 1961–1968 og som var sterkt delaktig i Apolloprogrammet selv om han gikk av før den første månelandingen med Apollo 11 i 1969.
James Edwin Webb var leder av NASA fra 14. februar 1961 til 7. oktober 1968. Han hadde en sentral rolle under Apollo-programmet
Foto: NASA/Wikipedia
Hvor langt tilbake i tid kan vi se?
Film: Science Channel
James Webb-teleskopet er det største og mest avanserte som noen gang er bygget for observasjoner i rommet. Teleskopet er ment å være arvtakeren til NASAs romteleskop Hubble og er designet for å gi bedre oppløsning i infrarødt. Teleskopet skal studere objekter som er opp til hundre ganger svakere enn hva Hubble-teleskopet er i stand til å studere (Hubble er fortsatt i drift), og vil også gjøre det mulig å utføre et bredt felt av undersøkelser innen astronomi og kosmologi, inkludert observasjoner av noen av Universets eldste og fjerneste objekter, som for eksempel de første stjernene og dannelsen av de første galaksene. Teleskopet vil også gjøre det mulig å få detaljert kunnskap om atmosfæren rundt potensielt beboelige exoplaneter.
Kunstnerisk fremstilling som viser CR7 – en svært fjern galakse som ble oppdaget med ESOs Very Large Telescope. Galaksen er den mest lyssterke som noensinne er funnet i det tidlige univers, og det foreligger sterke indikasjoner på at såkalte første generasjons-stjerner gjemmer seg inne i denne. Disse svært masserike, lyssterke og tidligere rent teoretiske objektene var skapere av de første tunge grunnstoffene – grunnstoffer som var nødvendige for å danne stjernene som finnes rundt oss i dag, planetene som omgir disse, og liv slik vi kjenner det. Denne galaksen er tre ganger mer lyssterk enn den til da mest lyssterke og fjerne galaksen vi kjenner. JWST vil være i stand til å ta bilder av både denne og andre slike galakser.
Foto/Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser.
Diagrammet viser en kort tidslinje av Universet. Ca. 400 000 år etter Big Bang gikk Universet inn i en periode kalt «The dark ages» og som varte 200–400 millioner år. Etter denne perioden ble de første stjernene og galaksene dannet.
Illustrasjon: NASA/Cherkash
Observasjon
Hovedspeilet har en diameter på 6,5 meter og har et lyssamlende areal som er 5,6 ganger større enn det som er mulig for Hubbleteleskopet hvor speilet er 2,4 meter. Lyssamlende areal for JWST vil være 25,37 m2 mot Hubbles 4,525 m2.
Mens Hubble-teleskopet observerer i spektrene nær-ultrafiolett, synlig lys og nær-infrarødt, vil James Webb-teleskopet observere i et lavere frekvensområde, fra synlig lys med lang bølgelengde (rødt) via middels infrarødt, noe som vil gjøre det mulig å observere objekter med høy rødforskyvning som er for svake og for langt unna for Hubble.
Forventet levetid for prosjektet
Utviklingen av James Webb-teleskopet startet med et budsjett på 500 millioner dollar i 1996 og planlagt oppskytning var 2007 – altså for 14 år siden! Men prosjektet har vært gjennomsyret av forsinkelser og kostnadsoverskridelser og endte opp med en total kostnad på over 10 milliarder dollar. Planlagt varighet for prosjektet er 10 år, men forventet levetid er 20 år.
Filmen viser hvordan James Webb Space Telescope (JWPT) vil fortsette Hubble-teleskopets arbeid med å utforske Universet.
Film: JWST /NASA
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Forsiden
