Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Japan kan bli første nasjon til å lande på marsmånen Phobos


25.02.20: Japan planlegger å skyte opp både lander og rover til Mars’ største måne Phobos, ta prøver av overflaten samt kartlegge overflaten både av Phobos og den ytterste (og minste) månen Deimos. Dersom de lykkes, vil prosjektet kunne bli et springbrett for å få fart i planene om å sende mennesker til Den røde planet!

av Anne Mette Sannes

 

Kunstnerisk fremstilling av Japans Martian Moons Exploration (MMX)-fartøy som blant annet har med seg et NASA-instrument for å utforske de to marsmånene.
Illustrasjon: NASA/Wikipedia


Ifølge det japanske romfartsselskapet JAXA har nå prosjektet Martian Moons Exploration (MMX) offisielt beveget seg inn i utviklingsfasen, noe som betyr at det nå vil bli produsert hardware og utviklet software for den planlagte oppskytningen i 2024. Etter planen skal MMX lande en gang i 2025 for så å starte undersøkelsene av begge de to marsmånene, samt kartlegge de to månenes overflate i detalj.

Teamet planlegger også å foreta en touchdown på Phobos og grave minst et par centimeter ned i månens overflate for å ta en prøve. I tillegg samarbeider JAXA med det tyske romfartsselskapet DLR og det franske romfartsselskapet CNES om å bygge en rover.

Phobos' og Deimos' baner. Phobos bruker ca. 8 timer på et omløp og er den eneste månen som bruker kortere tid rundt moderplaneten enn planeten selv bruker på å rotere! Den ytterste månen Deimos bruker 30 timer på et omløp rundt Mars.
Foto: NASA


NASA var de første som foretok en landing på en asteroide (fartøyet Near Shoemaker landet på asteroiden Eros i 2001), men Japan var den første nasjonen som landet ikke bare én, men to rovere på en asteroide (asteroiden Ryugu i 2018). Japan kan nå bli første nasjon til å lande på marsmånen Phobos. Fartøyet vil bringe med seg 11 instrumenter som under ferden skal utføre ulike målinger, og dersom alt går som planlagt, vil prøvene ankomme Jorden i 2029.

Filmen viser Mars’ største måne Phobos som passerer foran Solen sett fra marsroveren Curiosity 26. mars i fjor.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS


Phobos – et springbrett til Mars

Hvorfor velge Phobos for et slikt kostbart prosjekt? Svaret er at denne lille månen er ekstremt spennende av flere grunner. Forskerne vet ennå ikke hvorvidt de to marsmånene er innfangede asteroider, eller om de i en fjern fortid ble til som følge av et kraftig nedslag på Mars. Sammensetning og form kan tyde på at de to objektene stammer fra asteroidebeltet og at Jupiter en gang har skjøvet dem inn i bane rundt Mars. På den annen side er begges baner nesten sirkulære, noe som er uvanlig for innfangede objekter. I tillegg har de heller ikke så høy tetthet som objekter i asteroidebeltet. Dette kan tyde på at de to marsmånene ble til i en kjempekollisjon ved at et objekt dundret ned i marsoverflaten og sendte en kaskade av biter ut i rommet og hvor tyngdekraften etter hvert dannet Phobos og Deimos. Dette er et spørsmål som prosjektet kanskje vil kunne gi svar på og som også vil kunne gi oss bedre forståelse av hvordan planetene både i Solsystemet og planeter rundt andre stjerner (exoplaneter) ble dannet!

Mars’ største måne Phobos. Fargebildet er tatt av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter 23. mars 2008 i en avstand av 6800 kilometer. Legg merke til det store Stickney-krateret nederst til høyre, som med en diameter på 9 kilometer er det største landskapstrekket på Phobos. 
Foto: NASA / JPL-Caltech / University of Arizona

Stickney-krateret med det mindre krateret Limtoc innenfor kraterkanten. Bildet er tatt fra Mars Reconnaissance Orbiter 23. mars 2008.
Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona


I tillegg vil Phobos også kunne fungere som et springbrett for fremtidige marsferder. I en kommentar uttaler NASAs sjefsforsker Jim Green at de to marsmånene er på listen over de objektene det er svært realistisk å utforske overflaten på i nærmeste fremtid. Deres posisjon rundt Mars gjør dem til et hovedmål for mennesker å besøke før man klarer å lande på Den røde planet, noe som kan bli mulig etter at dette prosjektet er fullført.

Jim Green på premieren av filmen “The Martian” på andre dagen av Toronto International Film Festival. Både forskere og ingeniører i NASA bidro med teknisk rådgivning under produksjon av filmen. Filmen gir et realistisk bilde av klima og topografi på Mars basert på data fra NASA og viser også noen av utfordringene man må hanskes med når Den røde planet skal utforskes.
Foto: NASA/Bill Ingalls


NASA skal bidra med to av instrumentene til MMX-prosjektet. NASA har i flere år diskutert ferder til Phobos, inkludert bemannede ferder, og et arbeid presentert på en konferanse i 2007 argumenterte for at bemannede ferder til de to marsmånene ville kunne sette fart i planene om å sende mennesker til Mars raskere enn noe annet.

Men det har blitt gjort mislykkede forsøk til Phobos tidligere: I 1988 sendte Sovjetunionen (faktisk det siste romfartøyet designet av det tidligere Solvjetunionen) fartøyet Phobos 2 med to landere, men bare 50 meter over overflaten mistet man kontakten med fartøyet som følge av feil på datasystemet ombord i fartøyet slik at landerne (en mobil «hopper» og en stasjonær plattform) ikke kunne sendes ut.

Siste forsøk på å sende noe til Phobos skjedde i 2011: Den russiske Phobos Grant-ferden klarte ikke å unnslippe jordbane, men falt i stedet ned i Stillehavet i 2012. Men russernes to mislykkede forsøk betyr selvsagt ikke at japanerne ikke blir første nasjon som lykkes med en landing på Phobos!

Det er også mye enklere å lande på Phobos enn Mars siden det omtrent ikke finnes tyngdekraft. En landing på Phobos vil i prinsippet være like enkelt som å dokke med romstasjonen (ISS). Til sammenligning er tyngdekraften på Phobos rundt en tusendel av tyngdekraften her på Jorden.

De to Marsmånene Phobos og Deimos. Månene har en diameter på hhv. 22 og 12 kilometer.
Foto: NASA/JPL-caltech/University of Arizona / Wikipedia


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Prosjektets hovedside

Phobos passerer foran Solen

Les mer om Mars og romfart

Mer fakta om Phobos

Les mer om asteroider og asteroidebeltet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no