Ny teorier viser at bare rundt 8 prosent av mulige jordlignende planeter eksisterte da vårt eget solsystem ble til for 4,6 milliarder år siden. Sammenlignet med alle planeter som noengang vil dannes i vårt univers, ble nemlig vår egen klode dannet på et ganske tidlig tidspunkt, noe som gir oss ekstremt store fordeler når det gjelder å forstå Universets dannelse og utvikling.

av Anne Mette Sannes

Kunsterisk fremstilling av et utall jordlignende planeter som ennå ikke er født, men som vil bli dannet i løpet av de neste tre billioner år.
Illustrasjon: NASA, ESA, og G. Bacon (STScI) 

Konklusjonen baserer seg på vurdering av data hentet fra NASAs romteleskop Hubble og romobservatoriet Kepler. Hubble gir forskerne mulighet til å studere galakser som avslører Universets stjernedannelseshistorie. Dataene viser at Universet dannet stjerner i et stort tempo for 10 milliarder år siden, men andelen av hydrogen og helium som ble benyttet var veldig lav. I dag skjer stjernedannelser i mye lavere tempo, men det er så mye gass tilgjengelig etter Big Bang at vårt univers vil fortsatte å danne nye stjerner og planeter – både i Melkeveien og utenfor – langt inn i fremtiden.

Basert på undersøkelsen, anslår forskerne at det per dags dato er rundt 1 milliard jordlignende verdener i vår galakse, og at en stor andel av disse er steinplaneter, og estimatet øker skyter i været dersom man tar med de andre 100 milliarder galaksene i det observerbare univers.

Dette betyr at flere jordlignende planeter i beboelig sone – såkalte Gullhårplaneter – vil dannes i fremtiden. Den siste stjernen i Melkeveien vil trolig ikke brenne ut før om 100 billioner år, noe som gir stort spillerom på planetfronten.

Forskerne hevder at slike gullhårplaneter trolig vil dannes i enorme galaksehoper og også i dverggalakser siden disse, i motsetning til vår egen galakse, ennå ikke har brukt opp all gassen som skal til for å danne nye stjerner og planetsystem.

Det grønne området viser beboelig sone rundt en stjerne og hvor det er mellom 0 og 100 grader og hvor der kan være flytende vann.
Illustrasjon: Petigura/UC Berkeley, Howard/UH-Manoa, Marcy/UC Berkeley

Siden vår sivilisasjon oppsto tidlig i Universets utvikling, har vi fordelen av å kunne benytte kraftige teleskoper, som for eksempel Hubble, til å trekke en linje fra Big Bang gjennom den tidlige dannelsesfasen til galakser. De observasjonelle bevisene for Big Bang og den kosmiske evolusjonen som finnes i lys og annen elektromagnetisk stråling, vil nemlig være utvisket om rundt 1 billion år som følge av at universet ekspanderer. Vi er derfor ekstremt heldige med «under hvilken stjerne vi ble født» siden enhver fremtidig sivilisasjon som måtte oppstå, ikke vil være i stand til å vite hvordan Universet oppsto og utviklet seg.

I følge Big Bang-modellen begynte Universet å ekspandere i selve dannelsen og fortsetter å ekspandere.
Illustrasjon: Wikipedia

Universets ekspansjon. Fra Big Bang for 13,7 milliarder år siden og frem til i dag.
Illustrasjon: Wikipedia

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!