Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Juno skal finne svaret på Solsystemets og vår egen opprinnelse!


4. juli ankom romsonden Juno kjempeplaneten Jupiter for å finne svar på noen av de aller viktigste spørsmålene vi kan stille oss. Hvorfor er vi her? Hvor kommer vi fra? Jupiter er stedet å reise ikke bare for å forstå vår opprinnelse, hvordan Solsystemet ble dannet og hvor Jorden fikk vannet og sine organiske molekyler fra, men også hvorvidt vi er et typisk planetsystem i kosmos. Ingen romsonder har tidligere beveget seg så nær Jupiter eller trengt så dypt ned i strålingsbeltene. Med romsonden Juno åpner vi dører som aldri tidligere har blitt åpnet.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

JavaScript nedtellingsur til romsonden Juno kommer frem 4. juli 2016
Tid til Juno kommer frem til Jupiter:

Kunstnerisk fremstilling av romsonden Juno som ankommer Jupiter 4. juli i år.
Illustrasjon: NASA


Romsonden Juno må tåle mye. Jupiter roterer så raskt at dens tyngdekraft er som en gigantisk slynge. Stein, støv, elektroner, kometer – alt som kommer nær Jupiter blir dens våpen. Jupiter er den største og mest ugjestmilde planeten i Solsystemet, har den mest intense og verste strålingen og det største og verste magnetfeltet. Bakgrunnsstrålingen er 60 millioner ganger sterkere enn her på Jorden.

Da Galileo som det første mennesket så Jupiter med sitt hjemmelagede teleskop for 400 år siden, så han en lyssterk planet med fargerike skyer og bånd omgitt av fire måner (i dag har vi funnet 67!) som et slags mini-solsystem. Helt siden den gang har vi vært fascinert av Jupiter, tatt bilder med avanserte teleskoper og sendt romsonder for å utforske gigantplaneten. Romsonden Galileo – oppkalt etter vitenskapsmannen – ble brukt i åtte år for å lære oss om Jupiter og dens måner, men fortsatt er det mye vi ikke vet, og dersom vi ønsker å forstå hvordan planetene og vårt solsystem ble dannet, må vi starte med Jupiter.

Se film om Solsystemets største planet – gasskjempen Jupiter


Se denne 8 minutter lange filmen om undersøkelser av Solsystemets største planet – gasskjempen Jupiter.
Film: Deep Astronomy


Nest etter Solen, er gassplaneten Jupiter det mest dominerende objektet i Solsystemet. Som følge av planetens størrelse og det faktum at Jupiter var den første av planetene som ble dannet, har den hatt en sterk påvirkning på utviklingen av de andre planetene. Jupiter er for eksempel årsaken til at det finnes et asteroidebelte og ikke en annen planet mellom Mars og Jupiter, og i tillegg har den slynget utallige kometer ut til det ytre av Solsystemet og dermed beskyttet Jorden fra mange kometnedslag.


Komet Shoemaker-Levi 9 dundret inn i Jupiter i 1994. Dette var første gang man kunne foreta en direkte observasjon av en utenomjordisk kollisjon av objekter i Solsystemet. Kollisjonen ga oss ny informasjon om Jupiter og dens rolle som «portvakt» for å hindre objekter i å nå det indre av Solsystemet.
Film: Naked Science


SISTE NYHETER OM JUNO

Juno flyr over Jupiters røde flekk 10. juli!
04.07.17: Om under en uke vil NASAs Junosonde fly rett over Jupiters store røde flekk, Solsystemets største og mest seiglivede storm, som har på gått i over 350 år. Dette blir første gangen vi får se dette fenomenet på virkelig nært hold. Les mer.

Ingen fast kjerne i Jupiters indre?
28.05.17: Nye og overraskende data fra romsonden Juno tyder på at Jupiter er annerledes enn det man tidligere har antatt samt at den kan ha en mye større kjerne uten en klar yttergrense. Les mer.

Juno: Første nærbilde av Jupiter!
29.08.16: NASAs Juno-sonde har nå utført den første av sine 36 nærpasseringer av Jupiter. Juno var aller nærmest gassplaneten lørdag kl. 15.44 norsk tid da den passerte ca. 4 200 kilometer over Jupiters virvlende skyer og med en fart på 208 000 km/t i forhold til planeten. Nærpasseringen var det aller nærmeste Juno kommer kjempeplaneten under forskningsdelen av ferden.  Les mer.

Junos første bilde av Jupiter og de galileiske måner fra bane
02.08.16: JunoCam-kameraet ombord i Juno er operativt og sender ned data etter at Juno ankom Jupiter 5. juli. Dette kameraet tar bilder i synlig lys og ble slått på seks dager etter at sonden startet hovedmotoren og sakket ned for å bli fanget inn i bane rundt Solsystemets største planet for å finne ut hvordan den ble til. De første høyoppløselige bildene av gasskjempen kommer i slutten av august. Les mer.

Juno i bane!
05.07.16: I dag tidlig gikk Juno inn i bane rundt Jupiter for å finne svaret på Solsystemets og vår egen opprinnelse! Les mer.

Fantastiske nordlys på Jupiter skal undersøkes med Juno
Tirsdag 5. juli kl. 04.29 kom romsonden Juno frem til Jupiter for blant annet å studere gasskjempens magnetfelt og polarlys. Sonden skal de neste 20 månedene passere bare 4-5000 kilometer over polområdene der polarlysene opptrer uten pause. Nye bilder tatt med romteleskopet Hubble viser hva vi kan glede oss til! Les mer.

MER INFORMASJON OM PROSJEKTET

Å forstå dannelsen av planeter samt Jupiters opprinnelse
Jupiter er den femte planeten fra Solen, har 1300 ganger større volum enn Jorden og er mer enn dobbelt så stor som alle de andre planetene til sammen. Ifølge Steve Levin, project scientist ved Jet Propulsion Laboratory, NASA, influerer Jupiter på alt annet, så dersom vi ønsker å forstå hvordan planeter og solystem dannes, må vi starte med Jupiter. Les mer.

Hva slags kunnskap mangler vi om Jupiter?
Selv om vi har kommet frem til den grunnleggende historien om Jupiters opprinnelse, gjenstår fortsatt viktige spørsmål som Juno-prosjektet skal hjelpe oss å få svar på. Eksakt hvor tidlig ble Jupiter dannet og hvor skjedde dette? Planeten kan ha blitt dannet i sin nåværende bane, men det finnes en del bevis som også antyder at Jupiter kan ha blitt til lenger fra Solen før den begynte å bevege seg innover. Siden Jupiter ble dannet samtidig som Solen, vil deres kjemiske sammensetning i prinsippet være lik, men Jupiter har større mengder tunge grunnstoffer enn Solen, som for eksempel karbon og nitrogen. Les mer.

Solcelledrevet
Da Juno var i nærheten av Jorden produserte solcellepanelene 12 000 watt, men når den er ved Jupiter klarer disse bare å produsere 400 Watt! Selv en hårtørrer ville ikke virket med så liten kraft. Les mer.

Jupiter – en kilde til å forstå gasskjemper rundt andre stjerner!
Siden Jupiter er det beste eksempelet vi har på en gasskjempe, vil det å lære dens historie også hjelpe oss å forstå de hundrevis av gassplaneter som er oppdaget rundt andre stjerner. Les mer.

Juno ankommer Jupiter på USAs nasjonaldag!
Juno ble skutt opp 5. august 2011 og ankommer Jupiter sent på dagen 4. juli – på USAs nasjonaldag (kl. 04.29 5. juli norsk tid) hvor den skal utforske gasskjempen i over et år. Les mer.

Forskningsfase og banedesign
For at Juno skal være i stand til å utføre sine vitenskapelige oppgaver under de tøffe forholdene i bane rundt Jupiter og som følge av lange kommunikasjonstiden mellom den og Jorden, må banen oppfylle flere grunnleggende kriterier. Les mer.

Juno tas ut av bane
Etter å vært nærmest Jupiter på det 37. omløpet, vil Juno gjøre en siste banekorreksjon og vente inntil det ytterste punktet i banen før en manøver utføres for å sende sonden ut av banen, noe som er et krav etter NASAs retningslinjer. Les mer.

Hvilke tanker har de som arbeider med Juno-prosjektet?
Juno er et internasjonalt prosjekt med forskere, ingeniører, teknikere og andre spesialister – et utrolig stort antall personer må til for å gjennomføre et slikt prosjekt. De ansatte, som i årevis har jobbet med prosjektet, er beveget og forteller om hvordan det har vært å jobbe med sonden i så mange år og til slutt se den forlate Jorden. Ifølge en av prosjektdeltakerne oppleves dette som å være forelder til en tenåring som forlater huset. Les mer.

Juno og Jupiter i gresk og romersk mytologi
Navnet Juno stammer fra gresk og romersk mytologi. Guden Jupiter trakk et slør av skyer rundt seg for å gjemme seg for å skjule sin dårlige oppførsel, men hans kone, gudinnen Juno, klarte å trenge ned gjennom skyene for å avsløre sin manns virkelige jeg. Les mer.

Utforskning av Jupiters magnetfelt kan bidra til fremtidens stjernereiser
I det intense magnetfeltet rundt Jupiter er det belter med kraftig partikkelstråling. Kollisjoner mellom partiklene medfører at det dannes antimaterie som blir samlet og oppbevart naturlig i deler av magnetfeltet. Flere forskere har påpekt at dette kan være en ressurs for fremtidens romvirksomhet, ikke minst reiser til andre solsystem. Les mer.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

SWRI: Into the unknown

Prosjektets hovednettside

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no