Siden Jupiter er det beste eksempelet vi har på en gasskjempe, vil det å lære dens historie også hjelpe oss å forstå de hundrevis av gassplaneter som er oppdaget rundt andre stjerner.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av 10 varme, jupiterlignende exoplaneter («hot Jupiters») som har blitt studert med romteleskopene Hubble og Spitzer.
Illustrasjon: NASA/ESA

Over 3000 exoplaneter har blitt bekreftet det siste tiåret. Flere av disse planetene tilhører en gruppe vi kaller "hot Jupiters" – gasskjemper lik vår egen Jupiter, men med mye høyere temperaturer og med baner som bringer dem ekstremt nær sine moderstjerner.

Grunnen til at forskerne fant et enormt antall av denne typen planeter, var at slike planeter er de man lettest finner ved hjelp av doppler-spektroskopi (den såkalte vaggemetoden ) fordi svingningene disse planetene forårsaker på sine moderstjerner er relativt store og hurtige sammenlignet med andre kjente planet-typer. I første omgang tenkte man at de var svært spesielle siden vi ikke har noe som ligner i vårt eget solsystem, men etter hvert som forskerne fant stadig flere slike «hot Jupiters» og også mange andre mindre planeter med baner ekstremt nær sine moderstjerner, begynte man å tenke at det ikke var disse fremmede solsystemene som var spesielle, men vårt eget.

Men selv om denne planet-typen nå har blitt svært vanlig, er det fortsatt en aura av mystikk rundt dem. Hvordan ble disse ekstreme klodene dannet, og hvordan har de endt opp så sjokkerende nær sine moderstjerner?

Ved å studere exoplaneten HD 80606b som har en ekstrem, nesten kometlignende bane som fører planeten svært nær stjernen og deretter mye lenger ut i løpet av 111 dager, antar nå forskerne at denne planeten er midt i prosessen med å bevege seg fra en fjern bane til en mye tettere som er typiske for slike «hot Jupiters. En av de ledende teoriene rundt dannelsen av slike planeter er at gasskjemper i fjerne baner blir til denne typen planeter ved at tyngdekreftene fra nærpasserende stjerner eller planeter driver dem inn i baner mye nærmere moderstjernen. Disse planetene starter i avlange baner, men over en periode på noen hundre millioner år, finner de seg gradvis til rette i trange, sirkulære baner.

Når det gjelder planet HD 80806b, mener forskerne at planeten er «tatt på fersken» i sin ferd på å vandre innover, og at man ved å teste denne planeten vil bli i stand til å teste teorier rundt dannelsen av denne typen planeter. Ifølge Julien de Wit ved Massachusetts Institute of Technology som er førsteforfatter av en ny undersøkelse om dannelsen av «hot Jupiters» gjort med NASAs romteleskop Spitzer, er vi nå i ferd med å forstå hvor lang tid en slik planet bruker på å vandre så nært inn til stjernen, og at man snart vil finne svaret siden det ikke er ofte man ser «hot Jupiters» på vandring innover.

Exoplaneten HD80606b (190 lysår fra Jorden) bruker mesteparten av sin tid langt fra moderstjernen, men hver 111. dag svinger den ekstremt nær. NASAs romteleskop Spitzer målte planetens enorme temperatursvingninger ved hjelp av infrarødt lys og gjorde astronomene i stand til å simulere planetens atmosfære.
Film: NASA/JPL/Caltech

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Hovedside om Juno-prosjektet