Jupiter er den femte planeten fra Solen, har 1300 ganger større volum enn Jorden og er mer enn dobbelt så stor som alle de andre planetene til sammen. Ifølge Steve Levin, prosjektmedlem ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, influerer Jupiter på alt annet, så dersom vi ønsker å forstå hvordan planeter og solystem dannes, må vi starte med Jupiter.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Jupiters diameter er en tidel av Solens og elleve ganger Jordens. Den store røde flekken er omtrent på størrelse med jordkloden (til høyre i bildet).
Illustrasjon: Wikipedia

Disse planetene ble samlet tidlig i prosessen, før deres unge moderstjerner hadde fått sjansen til å absorbere eller blåse bort de lette gassene i den enorme skyen de ble dannet fra. Gigantplaneter spiller en stor rolle i planetdannelse fordi deres masser gjør det mulig for dem å forme banene til andre objekter i deres respektive planetsystem som for eksempel andre planeter, asteroider og kometer.

Det er mange teorier om Jupiters opprinnelse, men dette er hva vi tror skjedde: For nesten 5 milliarder år siden eksploderte en stjerne i vår galakse og forårsaket at en nær gass-sky kollapset og ble til en flat, spinnende skive. Det meste av støvet og gassen samlet seg til en varm og tett kjerne som ble til vår sol. Overskuddsmaterialet dannet planetene og andre småobjekter i solsystemet, og mesteparten av restene kom sammen og dannet en kjempeplanet – Jupiter. Av alle 8 planetene (Bevis for en 9. planet helt ytterst i Solsystemet!) tror man at Jupiter ble dannet først. Det faktum at Jupiters sammensetning ligner den opprinnelige gasskyen, tyder på at planeten ble dannet tidlig – før solvinden kunne blåse bort dette materialet.

For å gi en indikasjon på hvor dominerende Jupiter virkelig er, ville en alien som observerer vårt Solsystem gjennom et teleskop, se en vanlig gul stjerne samt Jupiter og tre andre store planeter, mens Jorden og de indre planetene hovedsakelig ville fortone seg som smårusk.

Det å forstå dannelsen av Jupiter er essensielt for å forstå opprinnelsen til hele vårt solsystem, dannelsen av vår egen klode samt grunnlaget for liv slik vi kjenner det. Og siden Jupiters sammensetning har vært uendret siden Solsystemets begynnelse, kan denne gasskjempen hjelpe oss å rekonstruere nesten 5 milliarder års historie!

Ifølge Scott Bolton, prosjektleder ved Southwest Research Institute i Texas, vil man ved å studere Jupiter få viktige svar – ikke nødvendigvis på hvordan livet ble til, men på hvordan ingrediensene som laget livet etter hvert ble spredt rundt i det tidlige solsystemet og kom til oss.

Kunstnerisk fremstilling av en protoplanetarisk skive med en ung stjerne i midten. Slik kan det ha sett ut da vårt eget planetsystem ble dannet.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Hovedside om Juno-prosjektet