15.12.20: På ettermiddagen mandag 21. desember inntreffer et fenomen ingen av oss tidligere har opplevd – kjempeplanetene Jupiter og Saturn samler seg tettere enn på 400 år, og det er nesten 800 år siden noe lignende har vært så lett synlig! Fenomenet, som også er den mest populære forklaringen på Julestjernen, inntreffer samme dag som Solen «snur» og det igjen går mot lysere tider. Så sjeldent er dette, at selv en Venuspassasje som inntrer ca. hvert 105. år blekner i forhold.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Lavt på sydhimmelen kan vi på ettermiddagen 21. desember oppleve Jupiter og Saturn nærmere hverandre enn på nesten 800 år!
Illustrasjon/foto/montasje: NASA, ESA, and A. Simon (Goddard Space Flight Center), NASA / JPL / Space Science Institute, Sannes & Ødegaard

De to lyssterke planetene har vært iøynefallende på sydhimmelen gjennom hele sommeren og høsten og har gradvis nærmet seg hverandre. Mandag 21. desember inntreffer høydepunktet da de er så nær hverandre at de nesten smelter sammen – på det minste er avstanden på himmelen bare en femtedel av Månens diameter. Slike ekstraordinært tette samstillinger kalles også supersamstillinger, og i tillegg til at dette blir årets suverent mest spektakulære og sjeldne samstilling, blir det også årets største himmelbegivenhet.

Fantastisk oppladning til den historiske samstillingen! Etter solnedgang torsdag 17. desember kommer en svært tynn månedsigd til å stå rett ved det tette planetparet.
Illustrasjon/foto/montasje: NASA, ESA, and A. Simon (Goddard Space Flight Center), NASA / JPL / Space Science Institute, Sannes & Ødegaard

Omtrent hvert 20. år, sist gang i år 2000, samles Jupiter og Saturn på himmelen til det som kalles en «stor samstilling». Men i år kommer disse kjempeplanetene ekstremt tett – mye tettere enn vanlig! Ikke siden 1623 (bare 14 år etter at Galileo Galilei oppfant stjernekikkerten) har de vært så nær hverandre på himmelen som vi får oppleve i år. Men både i 1623 og ved mange andre store samstillinger, står planetene så nær Solen at fenomenet er vanskelig å oppleve fra Jorden. Dette gjaldt både ved den siste store samstillingen i år 2000 og under den ekstremt tette supersamstillingen i 1623.

Vi må derfor helt tilbake til middelalderen – i 1226 – for å finne den forrige tilsvarende tette supersamstillingen som var observerbar!! Vi må imidlertid ikke vente fullt så lenge på neste supersamstilling – den finner nemlig sted i 2080.

Avhengig av observasjonsforholdene og øynene som ser, kan fenomenet arte seg som en dobbeltplanet eller som én stor og utstrakt planet. Siden ingen har opplevd fenomenet i moderne tid, vet vi ikke helt hvordan det vil arte seg, men fordi begge planetene er ganske lyssterke, blir dette uansett et ekstremt merkelig og iøynefallende fenomen.

Jupiter og Saturn befinner seg i de ytre delene av Solsystemet og beveger seg derfor langsomt i sine baner rundt Solen, noe som betyr at samstillingen også utvikler seg sakte. Skulle det være overskyet akkurat 21. desember, er det vel verdt å følge med også noen dager både før og etter – også da befinner planetene seg nærmere hverandre enn vi har opplevd i moderne tid!

Tidlig på kvelden 21. desember opplever vi også Mars og halvmånen i tillegg til Jupiter og Saturn
Illustrasjon/foto/montasje: NASA, ESA, and A. Simon (Goddard Space Flight Center), NASA / JPL / Space Science Institute, ESA & MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INTA/UPM/DASP/IDA, CC BY-SA 3.0 IGO, Sannes & Ødegaard

Synlighet

Dette imponerende og sjeldne fenomenet blir synlig i syd/sydvest fra en stund etter solnedgang og er synlig frem til planetene forsvinner under horisonten. I Oslo-området kommer planetparet til syne rundt 15.30 og går ned i sydvest 17.50. Siden objektene står lavt på himmelen (i store deler av Sør-Norge rundt 7–9 grader over horisonten etter solnedgang), er det viktig å ha fri sikt i sydvestlig retning. I de nordligste delene av landet er planetparet enten under horisonten eller bare så vidt synlig en kort stund svært lavt på sydhimmelen. I Tromsø kommer de f.eks. bare en kvart grad over horisonten i syd. I Alta og Kirkenes stryker Jupiter og Saturn horisonten, og man er avhengig av å stå på et høyt sted med helt fri sikt mot syd for å kunne oppleve fenomenet. Her kan det også lønne seg å bruke en liten kikkert for å se begge planetene.

TABELL OVER LOKALE FORHOLD

Listen viser formørkelsen i Norge fra syd til nord.

Sted	Tidspunkt for solnedgang	Jupiter og Saturn går ned
Kristiansand	15.38	18.13
Stavanger	15.41	18.17
Oslo	15.12	17.50
Bergen	15.29	18.08
Ålesund	15.02	17.47
Trondheim	14.31	17.21
Mosjøen	13.33	16.39
Bodø	12.25	16.10
Tromsø	Ikke synlig	14.40
Kirkenes	Ikke synlig	13.51
Alta	Ikke synlig	13.56
Longyearbyen	Ikke synlig	Ikke synlig

Selv om Jupiter og Saturn er svært nær hverandre sett fra Jorden, er avstanden mellom disse planetene i virkeligheten hele 733 millioner kilometer, og de er hhv. 886 millioner og 1620 millioner kilometer unna Jorden. Dessuten befinner begge planetene seg for tiden nesten på motsatt side av Solen i forhold til oss og derfor nesten så langt unna som de kan komme.

Siden de to gasskjempene dette året kommer så nær hverandre, er det naturlig å spørre seg om Jupiter kan passere direkte foran Saturn og forårsake en okkultasjon. Dette er noe som forekommer ekstremt sjelden – neste gang 10. februar i år 7541!

Klikk på bildet for å se detaljer. I en liten kikkert kan vi også se ringene rundt Saturn og de fire største månene rundt Jupiter – Callisto, Ganymedes, Io og Europa (fra venstre mot høyre på bildet). Med en stor prismekikkert eller en liten stjernekikkert kan vi også se Saturns store måne Titan. Større teleskoper er nødvendig for å se de øvrige månene.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Samstillingen 21. desember kontra Venuspassasjer

Samstillingen er faktisk så sjelden at den får selv en Venuspassasje til å fortone seg som vanlig. Riktignok opptrer Venuspassasjer alltid i par med 8 år mellom hver, de siste Venuspassasjene skjedde i 2004 og 2012, men neste gang vi får oppleve dette blir ikke før i 2117 og 2125.

Dette bildet ble tatt fra Trondheim 6. juni 2012 med et spesialfilter. Det er et usedvanlig skarpt og detaljrikt bilde – først i 2117 kommer neste mulighet for å gjøre noe lignende!
Foto: Erlend Rønnekleiv, Trondheim Astronomiske Forening

Julestjernen dukker opp rett før jul!

Det har i svært lang tid vært diskutert hva den astronomiske forklaringen på Julestjernen, eller Betlehemsstjernen, kan være. Mange forskere mener at denne stjernen ikke nødvendigvis har en astronomisk forklaring – at det ikke var et fenomen som faktisk ble observert.

Men dersom det virkelig var et fenomen som vakte oppsikt blant de lærde på denne tiden, har teorier handlet om både supernovaer og kometer, men også i stor grad uvanlige samstillinger. En av de mest populære forklaringene på Betlehemsstjernen var en trippel samstilling mellom Jupiter og Saturn i år 7 før vår tidsregning. Den gangen sto de to planetene uvanlig tett sammen 28. mai, 15. september og 12. november. Da er det utrolig artig at vi i år for første gang på 800 år kan oppleve en supersamstilling mellom disse planetene og at den inntreffer kun tre dager før julaften!

Merk imidlertid at årets samstilling er langt tettere enn fenomenet i år 7 før vår tidsregning: 15. desember det året var avstanden mellom Jupiter og Saturn 1 grad, mens den i år er bare 0,1 grader!

12. november i år 7 før vår tidsregning sto Jupiter og Saturn tett sammen i stjernebildet Fiskene på sydvesthimmelen etter solnedgang.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Lysere dager i sikte!

Vi befinner oss nå i den aller mørkeste tiden på året, men samme dag som Jupiter og Saturn har et historisk nærmøte er det også vintersolverv og dermed årets korteste og mørkeste dag her på den nordlige halvkule. Nord for Polarsirkelen kommer ikke Solen engang over horisonten! Men fra kl. 11.02 mandag blir dagene gradvis lengre og vi kan igjen se frem til våren!

Solnedgang på Ringerike 20. desember, dagen før vintersolverv.
Foto: Anne Mette Sannes

Den 21. desember har Solen sin sydligste posisjon på himmelen. I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten, og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni. Ved Polarsirkelen står Solen i horisonten, og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover, men først 15. januar kan Solen igjen sees fra Tromsø-området. På grunn av fjellene tar det enda lengre tid i selve byen. Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 9 minutter lenger og i Trondheim 12 minutter lenger frem til årsskiftet.

Vakker solnedgang fra Ringerike i retning Blefjell i Telemark. I dagene rundt vintersolverv står Solen lavere på himmelen og går tidligere ned enn noen andre tider på året.
Foto: Anne Mette Sannes

Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er ute, og derfor føles ofte januar som en lysere måned enn desember og november.

Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt over en periode på 41 000 år. For tiden retter aksen seg opp slik at Polarsirkelen flytter seg litt nordover fra år til år. Jorden roterer rundt sin akse, og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen skrår Jordens nordlige halvkule maksimalt bort fra Solen. Sett fra nordlige bredder når Solen da sin laveste posisjon på himmelen gjennom året, og dette inntreffer kl. 11.02 mandag 21. desember. På den sydlige halvkule står Solen samtidig på sitt høyeste slik at det der blir sommersolverv. Om et halvt år – 21. juni – vender vår halvkule mest mulig mot Solen og vi får sommer med lange dager hvor stolen står høyt på himmelen.

Jordens årstider. Lengst til høyre: Vintersolverv, deretter (i pilenes retning) vårjevndøgn, sommersolverv (lengst til venstre) og høstjevndøgn (nærmest oss).
Illustrasjon: Wikipedia

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

wikipedia: Forklaringer på Betlehems-stjernen

wikipedia: Great conjunctions

astroevents.no: Flere himmelbegivenheter

astroevents.no: Flere saker om Jupiter

astroevents.no: Flere saker om Saturn

earthsky.org: If you haven’t seen Jupiter and Saturn, you’re missing something!

abramsplanetarium.org: Four Big Astronomical Events You Shouldn’t Miss

nytimes.com: Jupiter and Saturn Head for Closest Visible Alignment in 800 Years

CBS News: Jupiter and Saturn will come within 0.1 degrees of each other, forming the first visible "double planet" in 800 years