Historien til «Kapteyns stjerne» kan mildest talt vise seg å være uvanlig. Forskerne mener nemlig at den gigantiske og vakre kulehopen Omega Centauri er kjernen av en dverggalakse slukt av Melkeveien og at Kapteyn en gang har tilhørt denne dverggalaksen.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av den potensielt beboelige verdenen Kapteyn b med kulehopen Omega Centauri i bakgrunnen.
Illustrasjon: PHL @ UPR Arecibo, Aladin Sky Atlas

Kapteyns stjerne er en rød dverg som befinner seg i vårt aller nærmeste nabolag, bare 13 lysår fra Jorden. Den er også Solsystemets nærmeste halostjerne . Dens tilsynelatende lysstyrke er nesten 9, og stjernen er bare synlig med kikkert fra sydlige breddegrader hvor den kan ses i stjernebildet Pictor mellom den lyssterke stjernen Canopus og Den store magellanske sky.

Det er kun én stjerne (Barnards stjerne 6 lysår unna) som slår Kapteyn i hvor raskt den beveger seg over himmelen. På 225 år har Kapteyns stjerne nemlig dekket en vinkelavstand tilsvarende diameteren til fullmånen. Astronomene mener at årsaken til denne farten kan være at stjernen stammer fra en dverggalakse som har blitt revet i fillebiter av vår egen melkeveigalakse som følge av tidevannskrefter, og at stjernene dermed har blitt slengt ut i ulike baner. Og ikke nok med det: Kjernen til den ødelagte dverggalaksen kan vise seg å være den kjente – og aller vakreste av kulehopene – en tett samling av stjerner som er synlig fra Jorden med det blotte øyet, nemlig Omega Centauri, den største kulehopen i vår galakse. Omega Centauri skiller seg så mye fra de andre kulehopene i Melkeveien at forskerne antar den er rester av en dverggalakse.

Omega Centauri – også kalt NGC 5139 – er en av de aller vakreste juvelene på den sydlige nattehimmelen. Stjernehopen kan ses i stjernebildet Kentauren, inneholder rundt 10 millioner stjerner og befinner seg ca. 15 800 lysår unna. Den gresk-egyptiske astronomen Ptolemy antok for rundt 2000 år siden at Omega Centauri var en stjerne, mens den ble identifisert som en tåke av Edmond Halley i 1677. I 1830-årene identifiserte John Herschel den som en kulehop som gikk i bane rundt sentrum av vår galakse.
Foto: ESO

Dersom dette viser seg å stemme, skjedde dette for rundt 11,5 milliarder år siden, noe som betyr at Kapteyn og dens planeter er et av de aller eldste planetsystem vi kjenner – 2,5 ganger eldre enn Solsystemet og at planetene ble dannet da Universet kun var 2 milliarder år! Ved hjelp av den såkalte «vaggemetoden» oppdaget nemlig forskerne to planeter rundt stjernen i 2014. Planetene er trolig såkalte superjorder med masser på hhv. 4,8 og 7 ganger Jordens. Kapteyn b befinner seg i beboelig sone rundt stjernen, og planetens bane er nærmere moderstjernen enn Merkurs bane rundt vår egen sol. Dersom planet b blir bekreftet, vil den få æren av å være den eldste planeten som noen gang er funnet i beboelig sone! Og siden begge planetene er så nær oss, vil det bli enkelt å følge opp med videre målinger og forskerne håper å kunne ta direkte bilder, ikke minst med TESS-satellitten som skal skytes opp i 2017. Dersom Kapteyn b passerer foran stjernen (sjansen er kun 1 %!) vil vi for aller første gang få mulighet til å lete etter biosignaturer i atmosfæren til en potensielt beboelig verden.

Senere forskning har likevel sådd tvil om planetens eksistens, og enkelte mener at signalet heller samsvarer med aktivitet på stjernen selv. Men dersom det viser seg at den finnes, vil Kapteyn b være Solsystemets nærmeste exoplanet dersom Tau Ceti e, som befinner seg ett lysår nærmere oss, ikke skulle bli bekreftet. Nylig har man også funnet en planet rundt stjernen Wolf 1061, 14 lysår unna. Kapteyn c befinner seg utenfor beboelig sone og bruker 121 dager på et omløp.

Kunstnerisk fremstilling av den potensielt beboelige verdenen Kapteyn b sammenlignet med Jorden.
Illustrasjon:  PHL @ UPR Arecibo

Og selv om enkelte forskere ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics mener at røde dverger kan utsette sine planeter for langt verre romvær enn hva Solen tilbyr vår egen klode slik at selv planeter i beboelig sone rundt røde dverger vil gjøre planetene mer lik Mars enn Jorden, mener Guillem Anglada-Escude, medlem av Kapteyn B-teamet og astronom ved Quenn Mary Universitetet i London, at man likevel må ha lov til å undre seg over hvilken type liv som kan utvikle seg på slike planeter over lang tid.

Pamela Arriagada, forsker ved Carnegie, Washington sier det på denne måten: “Det å finne et stabilt planetsystem med en potensielt beboelig planet i bane rundt en av våre aller nærmeste stjerner er overveldende og nok et bevis for at nesten alle stjerner har planeter, og at potensielt beboelige planeter i vår galakse er like vanlig som sandkorn på en strand.

Slik ser en kunstner for seg en planet lik Kapteyns stjernen rundt en rød dverg.
Illustrasjon: NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

National Geographic: Super Earths Found Circling Ancient Star

Sky & Telescope: Two Ancient Exoplanets Discovered

Planet i beboelig sone bare 14 lysår unna!