10.12.2018: Etter ni års utforskning har NASAs Keplerteleskop gått tom for drivstoff og er nå pensjonert i den banen den befinner seg. Teleskopet har overgått alle forventninger og ryddet veien for å søke etter liv både i og utenfor Solsystemet.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av Kepler-186f, den første jordlignende planeten som ble funnet i beboelig sone.
Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech/T. Pyle

Kepler har avslørt at det finnes flere planeter enn stjerner i vår galakse, noe som har revolusjonert forståelsen av vår plass i kosmos. Kepler etterlater seg en verdifull arv – mer enn 2 600 exoplaneter – hvorav flere av disse kan vise seg å huse liv. Romteleskopet har også gitt ny kunnskap om det store mangfoldet av planeter i vår galakse. Den siste analysen av data fra Kepler konkluderer med at 20 til 50 prosent av de stjernene som er synlige på nattehimmelen trolig har små planeter, kanskje steinplaneter på størrelse med Jorden, og som holder til i beboelig sone, dvs. i en avstand fra moderstjernen hvor det det kan finnes flytende vann på overflaten – en avgjørende ingrediens for liv slik vi kjenner det.

Illustrasjon av hvordan potensielle verdener andre steder i galaksen kan se ut.
Illustrasjon: R. Hurt (SSC-Caltech)/NASA/JPL-Caltech

Den vanligste typen planeten funnet av Kepler, er verdener på størrelse mellom Jorden og Neptun – planeter som ikke finnes i vårt solsystem og som vi har mye å lære av. Det forventes for øvrig at Planet 9 er av denne typen! I tillegg har teleskopet også funnet ut at naturen skaper tette planetsystem, i noen tilfeller med så mange planeter i bane nær sine moderstjerner at det indre av Solsystemet virker glissent i forhold.

Da prosjektet startet for 35 år siden kjente man ikke til en eneste planet utenfor Solsystemet. Nå vet vi at planeter finnes overalt, noe som, ifølge Keplerprosjektets grunnlegger og leder William Borucki (nå pensjonert fra NASAs Ames Research Center i Californias Silicon Valley) har satt en ny og lovende kurs for fremtidige generasjoners utforskning av vår galakse.

Romteleskopet ble skutt opp 6. mars 2009 og kombinerte banebrytende teknikker i å måle stjerners lysstyrke med det største digitale kamera som fantes for å observere det ytre rom.

Opprinnelig var teleskopet plassert for å stirre kontinuerlig på 150 000 stjerner i et stjernetett område av himmelen i stjernebildet Cygnus. Kepler gjennomførte den første systematiske letingen etter planeter i vår galakse og ble NASAs første prosjekt som oppdaget planeter på størrelse med Jorden i beboelig sone rundt sine moderstjerner.

Keplers synsfelt dekker 115 kvadratgrader, dvs. 0,25 prosent av himmelen, eller et område som dekker to Karlsvogner. For å dekke hele himmelen ville man ha trengt 400 Kepler-teleskoper. Området omfatter deler av stjernebildene Cygnus, Lyra og Dragen.
Illustrasjon: Wikipedia

Ifølge Leslie Livesay, sjef for astronomi og fysikk ved NASAs Jet Propulsion Laboratory og som var prosjektleder under prosjektets utviklingsfase, hadde Keplerprosjektet et svært innovativt design og benyttet en ekstremt smart metode for å utføre denne type forskning. Det fantes definitivt utfordringer, men Keplerprosjektet var satt sammen av et ekstremt dyktig team av forskere og ingeniører som løste disse.

Fire år inn i prosjektet og etter at hovedmålene var nådd, gjorde mekaniske feil at det ble en midlertidig stans i observasjonene. Men teamet klarte å utarbeide en løsning ved å endre teleskopets synsfelt hver tredje måned, noe som gjorde at prosjektet kunne forlenges i en ny fase kalt K2 som varte like lenge som det første prosjektet og gjorde Kepler i stand til å undersøke totalt mer enn 500 000 stjerner. Observasjonene har gjort forskerne i stand til bedre å forstå stjerners oppførsel og egenskaper, noe som er avgjørende for å kunne studere planetene rundt disse. Ny forskning på Keplerdata gir også kunnskap innen andre områder av astronomi, som for eksempel Melkeveiens historie og tidlige faser til eksploderende stjerner – supernovaer som benyttes til å studere hvor raskt Universet ekspanderer. Data fra det forlengede prosjektet ble også umiddelbart gjort tilgjengelig for almennheten og forskningsmiljøene, noe som gjorde at oppdagelser ble gjort i et utrolig tempo og som satte listen høyt for andre prosjekter. Det antas at forskerne kommer til å bruke et tiår eller mer for å lete etter nye oppdagelser i den skatten Keplerdataene har gitt oss.

Kunstnerisk fremstilling av Kepler-16b, den første planeten som ble oppdaget rundt et dobbeltstjernesystem.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/T. Pyle

Jessie Dotson, leder for Kepler-forskningen ved NASAs Ames Research Center, er spent på oppdagelsene som vil komme fra dataene og hvordan fremtidige ferder vil bygge på Keplers resultater – Keplers pensjonering er nemlig slett ikke slutten på Keplers oppdagelser!

Før Kepler avsluttet sine oppgaver pushet forskerne teleskopet til sitt fulle potensial ved å fullføre flere observasjonskampanjer samt laste ned verdifulle data selv etter de første advarslene om lite drivstoff.

De siste dataene fra Campaign 19, vil komplementere data fra NASAs nyeste planetjeger, TESS (The Transiting Exoplanet Survey Satellite), som ble skutt opp i april. TESS bygger videre på Keplers grunnlag og sender stadig data i sin leting etter planeter i bane rundt ca. 200 000 av de mest lyssterke stjernene som befinner seg nærmest Jorden – verdener som senere kan utforskes for eksempel med James Webb Space Telescope (JWST) for å lete etter tegn på liv.

NASAs nye romteleskop TESS leter etter verdener rundt de nærmeste og mest lyssterke stjernene.
Foto: NASA

Her er listen over hva Kepler har gitt oss svar på:

• Kepler har bevist at det er flere planeter enn stjerner, noe som revolusjonerer vår forståelse av vårt sted i kosmos.
  
  
• Kepler har vist at vår galakse syder av jordlignende verdener, og at mange av disse kan være på størrelse med Jorden og befinne seg i samme avstand fra sin moderstjerne. De siste analysene med Keplerdata konkluderer at 20–50 prosent av alle stjerner på himmelen sannsynligvis har mindre planeter i beboelig sone hvor det kan finnes flytende vann på overflaten.
  
  
• Kepler har oppdaget et stort mangfold av planeter, noe som har åpnet våre øyne for nye muligheter. Den mest vanlig planettypen teleskopet har funnet, er en planet som hittil (jfr. tekst over) ikke har blitt funnet i vårt eget solsystem – en planet som er mellom Jorden og Neptun i størrelse.
  
  
• Det indre av Solsystemet har fire planeter mens Kepler har funnet planetsystem med opp til åtte planeter i bane nær sine moderstjerner, noe som reiser spørsmålet om hvorvidt disse er født i dette området eller om de har blitt dannet lenger ute og deretter vandret innover til der de nå befinner seg.
  
  
• Romteleskopet har observert mer enn en halv million stjerner i løpet av de ni årene det har vært i drift og har dermed revolusjonert studier av stjerner.
  
  
• Keplers observasjoner av et slikt høyt antall stjerner har vært essensielt for å forstå de viktigste egenskapene til planeter som går i bane rundt disse og har økt vår forståelse av Melkeveiens og Universets historie og struktur, spesielt vår kunnskap om tidlige stadier til supernovaer – eksploderende stjerner.

Se film om Keplers oppdagelser:

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra NASA

TESS klar for jakten på jordlignende planeter rundt våre nabostjerner!

Flere saker om exoplaneter