Kolonisering av objekter i det ytre av Solsystemet

Europa

På Europa ser man for seg å bygge igloer for å bore gjennom islaget for å lete etter et undersjøisk hav eller å lage luftlommer hvor mennesker kan bo. Artemis-prosjektet har laget en plan for hvordan man kan kolonisere denne månen.

Ganymedes

Ganymedes er den største månen i Solsystemet og den eneste månen med en magnetosfære, men som domineres av Jupiters magnetfelt. Ganymedes mottar omtrent 8 rem med stråling per dag.

Callisto

Callisto er også en av Jupiters fire største måner, og Callisto befinner seg i den ytterste banen av disse fire. Men siden Callisto befinner seg såpass langt unna Jupiters kraftige strålingsbelter, blir denne månen kun utsatt for omtrent 0,01 rem per dag. Callisto har vært NASAs foretrukne mål for fremtidig bemannet utforskning av det ytre av Solsystemet. Det kan også tenkes at man kan bygge en base på overflaten av Callisto og som produserer drivstoff for videre utforskning av Solsystemet.

Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig base på Callisto.
Illustrasjon: NASA

Bildet ble tatt i mai 2001 og er det eneste komplette fargebildet av Callisto tatt av Galileio-sonden som har gått i bane rundt Jupiter siden desember 1995. Callistos overflate har jevn kratertetthet og derfor omtrent samme alder, men farge og refleksjonsevne varierer. Antagelig er de lyseste områdene hovedsakelig is og de mørkere områdene er trolig områder der isen er erodert bort.
Foto: NASA/JPL/DLR (German Aerospace Center)

Jupiter-trojanere

Både den binære trojaneren 617 Patroclus og muligens også andre trojanere, er mest sannsynlig dannet av vann-is med et lag av støv, noe som tyder på at det kan bli mulig å bore etter vann og andre flyktige stoffer på disse objektene og transportere dette til andre steder i Solsystemet.

Saturnsystemet

Forskere har pekt ut Saturn, Uranus og Neptun som "Solsystemets persiske gulf” siden disse planetene huser de største forekomstene av deuterium og helium-3 (lett helium) som kan benyttes som drivstoff til fremtidige fusjonsreaktorer. Saturn er den viktigste av disse tre fordi den er nærmest oss, har relativt lavt strålingsnivå og svært egnede måner.

Titan

Tross de lave temperaturene, betraktes Titan som det mest gjestmilde stedet i Solsystemet for kolonisering fordi denne månen har store mengder av stoffene som trengs for å understøtte liv. Tyngdekraften på Titan er svak, bare 14 % av Jordens og 85 % av den vi finner på Månen. Titans overflate har svært få kratre og er geologisk meget ung. Den består trolig av vann-is, og det finnes et stort antall små og store sjøer av flytende hydrokarboner (metan og etan), spesielt i polområdene. Selv om det er nesten 180 minusgrader, er den tette atmosfæren og kjemiske sammensetningen gunstig. Data fra romsonden Cassini viser at Titan har flere hundre ganger større mengder flytende hydrokarboner enn alle kjente olje- og gassreserver på Jorden. Atmosfæren inneholder betydelige mengder nitrogen og metan. Vann kan lett bli brukt for å produsere oksygen, og nitrogen er ideell for å øke gasstrykket i en atmosfære menneskene skal puste i. Så langt fra Solen er imidlertid sollyset altfor svakt til å kunne dyrke vekster uten bruk av kunstig belysning.

Dette bildet er en kunstnerisk fremstilling av nedstigningen og landingssekvensen til ESAs Huygens-sonde som landet på Titan i 2005.
Illustrasjon: ESA - D. Ducros

Enceladus

Det er funnet bevis for flytende vann i isen på månen Enceladus, og lommer av flytende vann ser ut til å befinne seg kun noen få titalls meter under overflaten. Dette betyr av flytende vann er lettere tilgjengelig enn for eksempel på Europa, noe som er viktig for fremtidige kolonier. Den relativt høye gjennomsnittstettheten til Enceladus tyder på at månen har en steinkjerne som man kan bore seg inn til og hente ut materialer til bygging og drift av eventuelle baser.

Uranus

Fordi Uranus har den laveste unnslipningshastigheten av de fire ytre planetene, har det blitt foreslått å hente helium-3 derifra. Dersom mennesker må være til stede under denne prosessen, kan baser bli bygd på månene til Uranus. Alternativt kan det bygges svevende byer i atmosfæren siden tyngdekraften kun er 90 % av Jordens i den høyden der lufttrykket tilsvarer det vi opplever på jordisk havnivå.

Neptun

Neptuns store måne Triton er et mulig sted for kolonisering siden månen fortsatt er geologisk aktiv, noe som tyder på at det finnes et omfattende hav bestående av ammoniakk og vann under isdekket. Dersom man blir i stand til å utnytte geotermisk energi på Triton, kan kolonisering bli mulig ved hjelp av for eksempel fusjonsenergi.

Kunstnerisk fremstilling av Triton med sin svært tynne atmosfære synlig rett over måneoverflaten.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada

Fargemosaikk av Triton laget av bilder tatt med romsonden Voyager 2 i 1989.
Foto: NASA / Jet Propulsion Lab / U.S. Geological Survey

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Wikipedia: Colonization of the Outer Solar System

Wikipedia: Colonization of Titan

Utvinning av ressurser på asteroider til bruk på Jorden og til kolonisering av Solsystemet

Kolonisering av Månen

Kolonisering og terraforming av Mars