Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss

Kometer


Artikler om kometer

Unikt objekt i asteroidebeltet
25.09.17: Romteleskopet Hubble har hjulpet et internasjonalt forskerteam å oppdage en asteroide som delte seg i to for 5000 år siden og som nå danner en komethale. Dette merkelige objektet er den første kjente binære asteroiden som også er klassifisert som en asteroidebeltekomet! Les mer.

Sjelden komet nær Karlsvogna
01.04.17: De siste dagene har kometen 41P/Tuttle-Giacobini-Kresak kommet stadig nærmere Jorden, og i dag tidlig var avstanden bare 21 millioner kilometer. Det er over 100 år siden sist kometen var så nær oss. Med en liten turkikkert kan den grønne og tåkete kometen under mørke forhold ses høyt på himmelen ikke langt fra vognen i Karlsvogna. Les mer.

Enorm komet dundret inn i hvit dverg
08.03.17: Ved hjelp av romteleskopet Hubble har forskere observert hvordan et enormt, kometlignende objekt har blitt revet i filler og dundret inn i atmosfæren til en hvit dverg – en superkompakt rest etter en sollignende stjerne som befinner seg rundt 170 lysår fra Jorden. Funnet er bevis for at det finnes kometlignende objekter lik vårt eget Kuiperbelte rundt hvite dverger og antyder også at det finnes planeter rundt utbrente stjerner. Les mer.

Snart kan du se etter en grønn komet som suser forbi Jorden!
06.02.17: Fra og med torsdag kan du speide etter komet 45P/Honda–Mrkos–Pajdušáková som vil befinne seg kun 31 ganger lenger unna enn Månen. Bare syv ganger siden 1950 har kometer passert nærmere Jorden! Kometen vil være synlig med kikkert eller et lite teleskop, men det er også en mulighet for at du kan spotte den uten hjelpemidler. Les mer.

Kometer på vinterhimmelen
06.01.17: Tre kometer kan bli synlige med prismekikkert fra Norge i vinter. Med et teleskop økes sjansene for å se kometene, men forskerne vet ennå ikke hvor lyssterke de blir. Les mer.

Farvel, Rosetta!
29.09.16: Fredag 30.09 avsluttes Rosetta-prosjektet som i mer enn to år har studert komet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Hovedsonden har sirklet rundt kometkjernen i lav høyde mens Philae har stått på overflaten siden november 2014. Sonden har gitt oss fantastisk informasjon om kometer og har vist oss hvordan utbrudd på kometkjernen forsyner komethodet og komethalen med gass og støv. Les mer.

Philae er funnet!!
06.09.16:  Etter å ha lett etter landingssonden Philae i nesten to år, og under en måned før hele Rosetta-prosjektet blir avsluttet, har ESAs forskerteam endelig funnet den lille landingssonden på overflaten av komet 67P/Churyumov-Gerasimenko! Bilder tatt med Rosetta-sonden som går i lav bane rundt kometkjernen, viser at Philae står kilt inn i en mørk sprekk. Les mer.

Kometen som passerte rekordnært Jorden tirsdag, var sjokkerende mye større enn antatt!
Denne uken passerte to kometer ekstremt nær Jorden. Den minste av kometene, P/2016 BA14, passerte nærmere Jorden enn noen andre kometer har gjort siden 1770, bare 3,4 millioner kilometer fra Jorden. Nærpasseringen ga en unik mulighet for å studere kometkjernen med radarer fra Jordens overflate, og resultatene som nå foreligger er både overraskende og sjokkerende! Les mer.

Rosettaprosjektet nærmer seg slutten, men hvor er Philae?
09.08.15: Det er nå to år siden ESAs romsonde, kometjegeren Rosetta, ankom kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko, og ferden vil snart avsluttes med en kontrollert kræsjlanding på kometens overflate. Men hvor er Philae? Les mer.

Historisk utforskning av kometkjerne
Den 12. november 2014 foretok den europeiske romfartsorganisasjonen ESA en historisk landing med en romsonde på en kometkjerne. Hoveddelen av sonden Rosetta fortsetter å gå i bane rundt kjernen for at vi skal få se på nært hold hvordan kometfenomenet oppstår. Det var første gang menneskene har landet på den typen himmellegeme som gjorde det mulig for livet å utvikle seg på vår planet. Les mer.

Nærmeste kometpassasje på 246 år!
19.03.16: Mandag og tirsdag farer to små kometer forbi Jorden på svært kort avstand. I virkeligheten er det snakk om én komet som har begynt å gå i oppløsning. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men fra sydlige breddegrader kan folk se den største kometen som en grønn flekk som sklir mellom stjernene på nattehimmelen, og kanskje får de også en liten meteorsverm som en ekstra bonus. Tirsdag passerer den minste av kometene nærmere Jorden enn noen komet har gjort på 246 år! Les mer.

Gigantiske kometer i det ytre av Solsystemet – en trussel for vår sivilisasjon
11.01.16: Forskere hevder at fokus på risiko knyttet til NEOs (Near Earth Objects –nærjordsobjekter) overskygger muligheten for at en gigantisk komet kan bevege seg inn i det indre av Solsystemet og forårsake store globale katastrofer på Jorden. De hundrevis av kometkolosser – kentaurer – som er oppdaget mellom Jupiter og Neptun, kan utgjøre en stor trussel for livet på vår planet. Ifølge beregninger oversvømmes det indre av Solsystemet med støv og større fragmenter hvert 40 000 – 100 000 år, noe som kan pågå i opptil 100 000 år og skape en såkalt atomvinter her på Jorden. Les mer.

Utdødd kometkjerne med dødninghode på jordisk besøk Halloweenkvelden!
31.10.15: Kl. 19 i kveld suste en omtrent 600 meter stor kometkjerne forbi Jorden med 127 000 km/t. Det nesten runde spøkelsesobjektet som både har en uvanlig bane og og usedvanlig stor hastighet ble lenge antatt å være en asteroide, men nærmere undersøkelser med radar viser at det er en utdødd kometkjerne – og som i tillegg har utseende som et dødninghode! Les mer.

Doble objekter ytterst i Solsystemet!
30.10.15: ESAs romsonde Rosetta har påvist at kometen, som vi nå følger på sin ferd rundt Solen, ble dannet av to kometkjerner i Kuiperbeltet før den ble forstyrret og forflyttet seg til det indre av Solsystemet. Noen av de isete mønstrene på den skitne snøballen kan kun være intakt i dag som følge av at de opprinnelige objektene kolliderte med lav hastighet – omtrent i gangfart. Også kometen Itokawa og Plutos måne Kerberos ser ut til å ha oppstått på lignende vis. Les mer.

Bli med på sightseeing og opplev Ceres’ mystiske og komplekse verden! (Bruk gjerne 3D-briller!)
21.08.15: Filmen tar oss med på en liten rundtur på overflaten til vår aller nærmeste dvergplanet, nemlig Ceres i Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Ceres er den første asteroiden som ble oppdaget og er det eneste objektet innenfor Neptuns bane som har fått status som dvergplanet. Den er også den eneste av asteroidene i Asteroidebeltet som har formet seg til et rundt objekt som følge av sin egen tyngdekraft – noe som er et av kriteriene for å bli kategorisert som en dvergplanet.Les mer.

Philae og Rosetta nærmer seg Solen!
10.08.15: Torsdag 13. august vil kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko befinne seg aller nærmest Solen, og aktiviteten vil trolig være på sitt høyeste. Kometen er en såkalt kortperiodisk komet fra Kuiperbeltet – altså fra det samme området som dvergplaneten Pluto. Og et sted på kometens overflate befinner den lille landingssonden Philae seg og følger spent med! Philae ble det første menneskeskapte objektet som har landet på overflaten av en kometkjerne da den ble frigjort fra romsonden Rosetta som etter to touchdowns havnet i en skråning på kometens overflate 12. november i fjor. Les mer.

Jetstrømmer og livgivende molekyler på kometkjerne
10.08.15: Analyser av målingene gjort med Philae som landet på kjernen til komet 67P/Churyumov–Gerasimenko i november 2014, viser at den inneholder komplekse molekyler som kan ha vært avgjørende for dannelsen av livsformer. De siste månedene har kometkjernen kommet stadig nærmere Solen, og den tiltagende solvarmen har som ventet forårsaket økende aktivitet. For første gang er vi vitne til hvordan det mystiske kometfenomenet oppstår. Les mer.

Philae har våknet!
For første gang siden Philae gikk i dvale kl. 13.15 norsk tid den 15. november i fjor, har den lille sonden nå våknet opp på overflaten av kometkjernen 67P/Churyumov-Gerasimenko hvor den som første menneskeskapte objekt foretok en historisk landing den 12. november i fjor. Via Rosetta ble signalene mottatt på ESA’s senter i Darmstadt kl. 22.28 norsk tid i går, 13. juni. Les mer.

Smålegemer i Solsystemet – ulv i fåreklær
Etter mange års utforskning av måner og planeter i Solsystemet, er det de mindre objektene som nå er i fokus. NASAs to sonder, Dawn og New Horizons, er i ferd med å utforske dvergplanetene Ceres og Pluto og vil kunne gi oss flere svar på hva som skjedde under dannelsen av Solsystemet. Trolig var det disse små og tilsynelatende uskyldige objektene i Asteroidebeltet og Kuiperbeltet som gjorde at livet på Jorden oppsto, men som en dag vil kunne utslette det samme livet! Les mer.

Vakker komet i mørke vinternetter!
Denne måneden må du få med deg et uvanlig vakkert objekt, nemlig komet C/2014 Q2 Lovejoy! Sist vi fikk besøk av kometen var for ca. 11 500 år siden og neste gang blir om rundt 8000 år! Kometen vil befinne seg på en mørk himmel som ikke vil bli forstyrret av månelys og kan også ses uten kikkert dersom du befinner deg på et mørkt sted og vet hvor du skal se. Les mer.

Overraskende funn på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko:
Likevel ikke kometene som har brakt vannet til Jorden?

Det har lenge vært klart at Rosettas undersøkelser av kometen 67P Churyumov-Gerasimenko ville føre til ny og viktig kunnskap om Solsystemets tidlige utvikling, og de første analysene av målinger gjort på kometens overflate fører oss igjen inn i debatten om hvor vannet på vår planet kommer fra. Les mer.

Historisk landing på kometkjerne!
Den 12. november skal den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skrive historie når den lille sonden Philae styres inn for landing på en kometkjerne. For første gang skal vi få se på nært hold hvordan kometfenomenet oppstår. Det blir første gang menneskene lander på den typen himmellegeme som gjorde det mulig for livet å utvikle seg på vår planet. Se oppdateringene i saken om landingen! Les mer.

Rekordnær kometpassasje forårsaket meteorstorm på Mars
Den 19. oktober 2014 kl. 20.28 passerte komet Siding Spring bare 136 000 kilometer fra Mars, tilsvarende en tredjedel av avstanden mellom Jorden og Månen. Dersom vi ser bort fra kometen som traff Jupiter i 1994, har aldri en komet passert så nær en planet i Solsystemet i historisk tid. Under passasjen oppsto en kraftig meteorstorm på Mars og betydelige endringer i den øvre delen av atmosfæren. Les mer.

Dramatisk og historisk kometpassasje!
Den 19. oktober i år kommer komet Siding Spring til å fare forbi Mars på 136 000 kilometers avstand, tilsvarende omtrent en tredjedel av avstanden mellom Jorden og Månen. Etter oppdagelsen av kometen våren 2013 så det en stund ut til den kunne komme på kollisjonskurs med Mars. Selv om vi nå vet at det ikke vil skje, er det potensial for en dramatisk nærpassasje som menneskene aldri har observert maken til! Les mer.

Første romsonde i bane rundt komet!
08.08.2014: Onsdag 6. august ble ESAs romsonde Rosetta det første menneskeskapte objekt som har gått inn i bane rundt en kometkjerne. På grunn av kometens ytterst beskjedne tyngdekraft var dette en meget utfordrende operasjon. I løpet av høsten skal Rosetta kartlegge kometkjernen mens denne beveger seg nærmere Solen, og i november skal en liten landingsonde festes til kometkjernen. Les mer.

Store begivenheter i rommet i 2014
I 2013 var det hele tre kometer som vekket allmenn interesse. Også i 2014 er det på spektakulært vis disse skitne snøballene fra urtiden og Solsystemets ytterste regioner som vil få mye fokus, men vi har også en god del annet å glede oss til! Les mer.

ISON Spesial: Følg komet ISON på dens spektakulære nærpassering av Solen! Den 28. november kl. 19.45 suste kometen ISON forbi Solen på ekstremt nært hold. Ville ISON bli et historisk skue eller en historisk flopp? Forskere over hele verden fulgte spent med på utviklingen. Solsondene begynte å gi spektakulære nærbilder av solpasseringen. Les nedenfor om hva som skjedde!
Siste (01.12.2013 kl. 19): Restene etter ISON har hatt en ytterst interessant og overraskende utvikling, Ser mer detaljer, bilder og filmer her
ISON stuper inn mot Solen, restene kommer ut igjen og løser seg opp (28 MB)

Flott komet synlig på kveldshimmelen
Årets første komet har dukket opp på himmelen og er i ferd med å bli et flott skue. Dette året kan bli et virkelig eksepsjonelt kometår. Vanligvis går det flere år mellom hver gang vi kan se en komet uten kikkert – i år kan vi få TRE slike kometer.

Uhyre interessant komet oppdaget
En ny komet ble høsten 2012 oppdaget på vei innover i Solsystemet. Kometen passerer svært nær Solen i slutten av november 2013 og har da potensiale til å bli et virkelig spektakulært objekt! Les mer.

Komet kan kollidere med Mars!
En nyoppdaget komet passerer svært nær Mars i oktober 2014. Det er en liten mulighet for at den treffer planeten og forårsaker en av de største eksplosjonene som har forekommet på Mars noen gang. Og selv om kometen skulle bomme på vår naboplanet, vil både Mars og romsondene i og rundt planeten påvirkes kraftig.

Flott komet snart synlig
Rundt 10. mars dukker årets første komet opp på himmelen og kan bli et iøynefallende skue når den besøker det indre av Solsystemet for aller første gang. Dette året kan bli et virkelig eksepsjonelt kometår. Vanligvis går det flere år mellom hver gang vi kan se en komet uten kikkert – i år kan vi få TRE slike kometer.

Eksplosive kometer
To av årets kometer besøker trolig det indre av Solsystemet for aller første gang. Dette kan medføre dramatisk aktivitet på overflaten av kometkjernen, men også ekstremt stor lysstyrke. Slik ville det vært å lande på en kometkjerne.
 
Hva er en komet?
Kometer er is- og snøballer som stammer fra Solsystemets opprinnelse. Mens de tidligere vakte frykt, gir de oss nå spennende kunnskap om hvordan Solsystemet ble til.
 
2013 kan bli et historisk kometår!
Dette året kan bli et virkelig eksepsjonelt kometår. Vanligvis går det flere år mellom hver gang vi kan se en komet uten kikkert – i år kan vi få TRE slike kometer. Den ene kan dessuten i seg selv bli av historiske proporsjoner! De to første kometene dukker opp allerede i mars og april.
 
Trusler mot vår egen klode og hvordan vi kan beskytte oss
Det har skjedd før og det vil skje igjen. Både asteroider og kometer har skapt enorme ødeleggelser både på vår egen klode og på andre planeter i vårt solsystem. Kartleggingen av asteroider er derfor for lengst i gang, men ikke alle oppdages. Verken asteroidenedfallet over Middelhavet 6. juni 2002 eller asteroiden som traff Russland 15. februar 2013 ble varslet i forkant.
 
Kosmiske katastrofer
Flere kosmiske fenomener kan være en trussel mot livet på Jorden og vår sivilisasjon. Her får du en beskrivelse av fenomenene og faren forbundet med disse.
 
Uhyre interessant komet oppdaget
En ny komet ble høsten 2012 oppdaget på vei innover i Solsystemet. Kometen passerer svært nær Solen i slutten av november 2013 og har da potensiale til å bli et virkelig spektakulært objekt! Les mer.

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no