05.01.17: Tre kometer kan bli synlige med prismekikkert fra Norge i vinter. Med et teleskop økes sjansene for å se kometene, men forskerne vet ennå ikke hvor lyssterke de blir.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

C/2014 Q2 (Lovejoy) er en langperiodisk komet oppdaget 17. august 2014 av Terry Lovejoy.
Foto: Terry Lovejoy / Wikipedia

Med NASAs Ultra-Field Infrared Survey Explorer (WISE) har astronomene oppdaget to objekter – 2016 WF9 og C/2016 U1 NEOWISE – som nå er på reise gjennom vår del av Solsystemet.

C/2016 U1 NEOWISE ble oppdaget i oktober 2016, var nærmest Jorden 13. desember i fjor (avstand 106 millioner km) og kan bli synlig første uken i det nye året og være nærmest Solen 14. januar. Kometen har en forventet lysstyrke på +6 som er innenfor skalaen for synlighet av punktformede objekter (stjerner), men siden kometer er utstrakte objekter må de være noe mer lyssterke for å kunne ses uten kikkert. Objektet er en såkalt hyperbolsk komet, noe som betyr at den trolig kommer fra Oorts Sky helt ytterst i Solsystemet eller kan også ha opprinnelse fra et annet solsystem. At kometen har en hyperbolsk bane betyr at den kun vil fare gjennom Solsystemet én gang og at Solen vil fungere som en gigantisk slynge og sende den ut av Solsystemet for godt dersom banen ikke blir endret.

Hvordan se kometen?

Det er god sjanse for at C/2016 U1 NEOWISE kan ses med en god prismekikkert, men objektets lysstyrke kan ikke forutsies med sikkerhet. På den nordlige halvkule vil kometen i så fall bli synlig lavt på sørøsthimelen kort før soloppgang. For hver dag vil den bevege seg mer i sørlig retning og vil som nevnt være aller nærmest Solen 14. januar før den setter kursen tilbake til de helt ytre delene av Solsystemet.

Siden kometene er diffuse objekter og er såpass nær Solen at de opptrer på himmel som ikke er helt mørk, kan det være vanskelig å oppdage objektene med den lysstyrken de har for øyeblikket. Men kometer er uforutsigbare og lysstyrken deres kan plutselig øke kraftig. Dersom dette skjer med disse kometene, vil de kunne bli betydelig lettere å se, i beste fall til og med uten kikkert. Vi kommer tilbake med oppdateringer dersom noe slikt skulle skje!

Kometens bane gjennom det indre av Solsystemet – 14. januar er den nærmest Solen.
Illustrasjon: NASA

Den berømte komet C/1996 B2 (Hyakutake) fotografert 25. mars 1996. Stjernene har blitt streker fordi kameraet fulgte kometen under eksponeringen.
Foto: E. Kolmhofer, H. Raab; Johannes-Kepler-Observatory, Linz, Austria / Wikipedia

Nærjordsobjektet (NEO) 2016 WF9

Et annet objekt, det 0,5–1,0 kilometer store nærjordsobjektet (NEO) 2016 WF9 som ble oppdaget i november 2016, er muligens også en komet, men uten den karakteristiske støvhalen man vanligvis ser på kometer. Objektet er temmelig mørkt og reflekterer svært lite av lyset som treffer dens overflate. Ifølge forskerne kan objektet ha opprinnelse som en komet og illustrerer at grensen mellom asteroider og kometer er ganske diffus. Det kan også tenkes at objektet over tid har mistet mesteparten av sine flyktige stoffer på overflaten. 2016 WF9 vil passere Jorden 25. februar på en avstand av 51 000 000 kilometer, noe som ikke er spesielt nært. Objektet har en omløpstid rundt Solen på ca. 5 år, og banen bringer den ut til Jupiters bane når den er lengst fra Solen.

Kunstnerisk fremstilling av 2016 WF9 som passerer Jupiters bane på sin vei inn mot Solen.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Banen til 2016 WF9 som 25. februar er nærmest oss i banen sin.
Illustrasjon: NASA

Komet 45P/Honda–Mrkos–Pajdušáková nærmest Jorden 11. feburar

En tredje komet som vil passere nær Jorden tidlig i 2017 er 45P/Honda–Mrkos–Pajdušáková. Kometen ble oppdaget 19. august 2011 og er den femtende kometen som er oppdaget med et bakkebasert radarteleskop. Kometen vil passere nærmest oss 11. februar og er en såkalt kortperiodisk komet med en omløpstid på 5,25 år. Kometkjernen er estimert å være ca. 0,6–1,6 kilometer i diameter.

Første nyttårsdag nådde kometen perihel (det punktet hvor den er nærmest Solen i sin bane) og startet på sin tur rundt solen hvor den ikke er synlig fra Jorden. Men så snart den dukker opp igjen, vil den ha en lysstyrke på rundt +6, omtrent det samme som å se en svak stjerne med det blotte øyet.

Banen til komet 45P/Honda–Mrkos–Pajdušáková
Animasjon: NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter

Artikler om kometer

NASA's NEOWISE Mission Spies One Comet, Maybe Two

Kometen som passerte rekordnært Jorden tirsdag, var sjokkerende mye større enn antatt!