En strøm av solvind som strømmer ut av et stort hull i Solens korona er ventet å nå Jorden i morgen, 6. januar, noe som kan gi vakkert nordlys både onsdag og torsdag!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Bildet er tatt i ekstrem UV-stråling og viser et dypt blått område på Solen – et koronahull. De hvite pilene viser solvindplasma som strømmer ut i rommet.
Foto: NASA Solar Dynamics Observatory
Koronahull er områder hvor Solens korona er mørkere, kaldere og roligere og har lavere tetthet i plasmaet. Tettheten i plasmaet (ionisert gass) i disse områdene er lavere enn i tilstøtende områder. Vanligvis er det koronahull ved enten det ene eller begge polområdene. Det er mer sjeldent at vi finner slike hull nærmere Solens ekvator.
Solen inneholder magnetfelt som strekker seg vekk fra tynne områder i koronaen som følge av at det der er mindre energi og gass, noe som igjen fører til koronahull når gassen ikke faller ned igjen, slik at partikler fra Solen – solvind – unnslipper og medfører fortsatt lavere tetthet og temperatur i det konkrete området.
De raske strømmene i solvinden farer mot Jorden hovedsakelig via disse hullene, og det er derfor viktig å studere koronahull for å forstå de fysiske forholdene rundt vår planet.
Allerede på 1960 tallet ble det tatt røntgenbilder av Solen som viste fenomenet, men det var usikkert hva bildene viste. Annen forskning påpeker at koronahull ikke ble oppdaget før på 70-tallet da røntgenteleskoper under Skylab-prosjektet ble fraktet over Jordens atmosfære for å avdekke strukturen i koronaen.
Koronahull når sitt maksimum hvert 11. år. Under selve solflekkmaksimumet minsker antall hull siden magnetfeltet reverseres i Solens indre og nye koronahull med motsatt magnetisk polaritet, dukker opp.

Slik ser Solen ut for øyeblikket dersom man observerer den i synlig lys.
Foto: NASA Solar Dynamics Observatory

Og slik ser den ut i ekstrem-ultrafiolett stråling.
Foto: NASA Solar Dynamics Observatory
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Bilder av Solen fra SDO-observatoriet