Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss / Pressebilder


«Kulehopmuligheten»


Ifølge ny forskning er kulehoper et smart sted å lete etter kommuniserende sivilisasjoner. Siden stjernene der står så tett, vil det ikke ta lenger tid å sende en melding mellom stjernene enn det tok å sende et brev fra USA til Europa i det 18. århundret. Interstellar kommunikasjon vil med andre ord være ekstremt enkel siden avstanden mellom stjernene er rundt 20 ganger kortere enn avstanden mellom oss og vår nærmeste nabostjerne. Og en annen ting: Tenk deg opplevelsen av å befinne seg på en planet i en kulehop og skue opp på nattehimmelen!

av Anne Mette Sannes

 

Kulehopen Messier 4 tatt med romteleskopet Hubble. Garantert litt av et skue dersom man hadde adresse på en planet i denne kulehopen!
Foto: NASA/STScI/WikiSky


Kulehoper er tette ansamlinger av stjerner med en diameter på rundt 100 lysår og som inneholder fra 10 000 til 10 millioner stjerner. Slike hoper finnes både i Melkeveien og i andre galakser og da hovedsakelig (i et kuleformet område) utenfor galakseskiven – haloen. Kulehoper er kjent for å inneholde de eldste stjernene i Universet. Faktisk var det i noen år en diskusjon om hva om var eldst: Universet eller stjernene i kulehoper, men nye aldersbestemmelser viser at Universet er eldst. Det viser seg også at kulehoper fortsatt dannes, og den nærmeste kulehopen som er i ferd med å bli til, er Cygnus OB2, 4700 lysår fra Jorden.

Dette sammensatte bildet av stjernehopen Cygnus OB2 som befinner seg rundt 4700 lysår fra Jorden, er laget med røntgenobservasjoner fra romteleskopet Chandra, infrarøde data fra romteleskopet Spitzer samt optiske data fra Newton-teleskopet.
Foto: Røntgen: NASA/CXC/SAO/J.Drake et al, optisk: Univ. of Hertfordshire/INT/IPHAS, infrarødt: NASA/JPL-Caltech


Beskyttede liv for planeter i kulehoper kan gi muligheter for å utvikle intelligente sivilisasjoner

Siden stjernene i slike galakser ble dannet i Universets barndom for rundt 10 milliarder år siden, inneholder de mindre mengder av tunge stoffer (som for eksempel jern og silisium) som trengs for å danne planeter. Derfor mener enkelte forskere at det er mindre sannsynlig å finne planeter rundt stjerner i slike kulehoper, noe som støttes av at man per dags dato kun har funnet en planet i en kulehop, nemlig planeten PSR B1620-26 b. Rosanne DiStefano og hennes kolleger ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics (CfA) i Cambridge, Massachusetts i USA, mener at det nettopp er i slike tettpakkede kulehoper at mulighetene for å finne intelligent liv er størst, og hevder også at man har funnet exoplaneter rundt stjerner som bare er en tidel så metallrike som Solen. Og mens Jupiterlignende planeter fortrinnsvis blir funnet rundt stjerner som inneholder større mengder av tunge grunnstoffer, viser forskning at at mindre, jordlignende planeter ikke viser slike tendenser, og at det er for tidlig å fastslå at det nesten ikke finnes planeter i kulehoper.

Kunstnerisk fremstilling av exoplaneten PSR B1620-26 b, den første og eneste planeten som hittil er funnet i en kulehop. Planeten befinner seg ca. 12 400 lysår fra Jorden i stjernebildet Skorpionen. Planeten er også den første bekreftede circumbinære planeten – det vil si at den går i bane rundt to stjerner. I tillegg er den en av de aller eldste exoplanetene vi kjenner – trolig rundt 12,7 milliarder år.
Illustrasjon: NASA and G. Bacon (STScI)


En annen innvending er at det tette miljøet i kulehoper kan gjøre det vanskelig for planeter å danne seg – at en forbipasserende stjerner kan komme for nær og skape gravitasjonelle forstyrrelser i planetsystem og sende planeter ut i det kalde verdensrommet mellom stjernene. På den annen side vil en stjernes beboelige sone variere. Planeter rundt mer lyssterke stjerner vil ha beboelig sone i større avstand fra stjernen, mens planeter rundt mindre lyssterke stjerner vil ha sin beboelige sone mye nærmere stjernen. En annen faktor er at mer lyssterke stjerner har kortere levetid, og siden kulehoper er gamle, er disse lyssterke stjernene for lengst døde. Stjerner i kulehoper er derfor hovedsakelig røde dvergstjerner med mye lengre livssyklus, noe som betyr at alle potensielt beboelige planeter vil gå i bane nær stjernen og dermed være beskyttet mot påvirkning fra forbipasserende stjerner.

Ifølge DiStefano vil planeter, så snart de er dannet, kunne overleve svært lenge, til og med lenger enn Universets nåværende alder. Med andre ord: Dersom beboelige planeter kan dannes i kulehoper og leve (et beskyttet liv) i milliarder av år, kan dette bety at potensielt liv på slike planeter vil ha rikelig tid til å utvikle seg til å bli svært avanserte og til og med utvikle intelligens.

Kunsterisk fremstilling av en exoplanet i bane rundt en stjerne i den åpne stjernehopen Messier 67.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada


En sivilisasjon i en kulehop vil (dermed) ha helt andre omgivelser enn oss her på Jorden. Mens vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, befinner seg 4,2 lysår unna – eller 40 billioner kilometer, vil den nærmeste stjernen i en kulehop befinne seg rundt 20 ganger nærmere, bare ca. to billioner kilometer unna, noe som utvilsomt ville gjort både interstellar kommunikasjon og utforskning betydelig enklere enn hva vi erfarer her på Jorden.

DiStefano og kollegene omtaler dette som “The globular cluster opportunity” – kulehopmuligheten. Å sende et signal mellom stjernene ville ikke tatt lenger tid enn det tok å sende et brev fra USA til Europa på 1700-tallet. Interstellare ferder vil også ta kortere tid: Voyager-sondene er 20 milliarder kilometer fra Jorden – det vil si en hundredel av avstanden til den nærmeste stjernen dersom vi befant oss på en planet i en kulehop. Det å sende en interstellar sonde ville derfor være innen rekkevidde for en sivilisasjon på samme teknologiske nivå som oss.

Siden vår nærmeste kulehop befinner seg rundt 7000 lysår unna, er det ikke enkelt å oppdage planeter i slike hoper, spesielt ikke i den tette kjernen, men det kan likevel være mulig å oppdage passerende planeter i utkanten av slike hoper. I tillegg kan astronomene muligens også av gravitasjonslinsing der planetens tyngdekraft forårsaker en kortvarig forsterkning av lyset fra en bakgrunnsstjerne.

En enda mer besnærende tanke er å bruke kulehoper som mål for SETIs søkemetoder ved å se etter radio- eller lasersignaler. Metoden har vært brukt før: I 1974 brukte astronomen Frank Drake radioteleskopet Arecibo for å sende den første bevisste beskjeden fra Jorden til det ytre rom. Signalet var rettet mot kulehopen Messier 13 (se bilde under).

Kulehopen Messier 13.
Foto: Wikipedia


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

dailygalaxy.com: Globular Clusters Orbiting the Milky Way --"Might Be the First Place Intelligent Life is Identified"

Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?

Røde verdener

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no