02.01.17: Tirsdag ettermiddag og kveld får vi en av årets kraftigste, men også mest kortvarige meteorsvermer. De såkalte Kvadrantidene varierer i styrke fra år til år, men enkelte år opplever vi 100 stjerneskudd i timen. Noen av disse er temmelig kraftige og kan også forårsake ildkuler! I år inntreffer maksimum tirsdag ettermiddag og kveld norsk tid. Få med deg dette flotte fenomenet, neste større meteorsverm er ikke før i august!

03.01.17: Se oppdatering med bilder nedenfor!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Meteorer fra en annen sverm, Leonidene, fotografert i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

Bilder av kvadrantide-meteorer tatt 3. januar

Kraftig kvadrantide-meteor fotografert fra Kirkenes tidlig på kvelden 3. januar.
Foto: Bernt Nilsen, Kirkenes

Kvadrantide-meteor fotografert fra Kirkenes 3. januar.
Foto: Bernt Nilsen, Kirkenes

Kvadrantidene er denne gang aktive fra 28. desember til 10. januar, men det er liten aktivitet utenom 3. januar. Vanligvis er aktiviteten i meteorsvermer størst fra midnatt og frem til morgengry, men siden Kvadrantidene har et svært kortvarig maksimum, er det normalt kun mulig å se stjerneskudd så lite som ca. 4 timer på hver side av maksimumstidspunktet som er kl. 15 norsk tid. Men siden det er dagslys under deler av denne perioden, blir det kun mulig å observere fenomenet etter mørkets frembrudd og frem til ca. kl. 19.

Kvadrantidene har fått navnet sitt ved at stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt på himmelen som ligger i det tidligere stjernebildet Quadrans Muralis. Etter moderne inndeling av himmelen i stjernebilder ligger dette punktet mellom den ytterste stjernen i hanken på Karlsvogna (Alkaid) og stjernebildet Herkules.

På ettermiddagen og tidlig på kvelden står dette såkalte utstrålingspunktet relativt lavt på nordhimmelen, og dermed får vi se færre stjerneskudd enn om maksimum hadde inntruffet på morgenen når området er høyt på himmelen. Likevel kan vi regne med å kunne se en god del flotte meteorer siden det er lite forstyrrende månelys–Månen er nå voksende, men vises dermed bare som en tynn sigd.

En kvadrantide-meteor som var sterk nok til å bli fotografert selv i tussmørke.
Foto: Brocken Inaglory / Wikipedia

Hvordan observere meteorsvermen?

Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp. I snitt kan det bli en i minuttet.

For å observere Kvadrantidene, kan det være lurt å kle seg godt og legge seg ned på bakken for å observere en størst mulig del av himmelen uten å måtte anstrenge nakken.
Foto: Privat

Hva skyldes kvadrantide-svermen?

Meteorene i kvadrantidene skyldes støvkorn fra som kommer inn i atmosfæren med en fart på 148 000 km/t (41 km/s) og som brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Kilden til Kvadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider.

En meteor fra Perseide-svermen fotografert mens den passerer foran Melkeveien i 2009.
Foto: Wikipedia

Kraftig meteor fra en annen sverm, Perseidene, fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

Lang eksponering som viser mange meteorer fra en annen sverm i 1995.
Foto: NASA Ames Research Center/S. Molau and P. Jenniskens

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Geminidene i desember

Perseide-svermen i august