Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss / Pressebilder

Mystisk fenomen fyller 50 år


Den 16. mars 1963 beskrev den nederlandske astronomen Maarten Schmidt en merkelig, blå stjerne i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Dette ble starten på et av de største mysteriene innenfor astronomi. Oppdagelsen av fenomenet gjorde både Universet større for oss og demonstrerte at uhørte krefter og dramatikk eksisterer i sentrum av galakser.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Modell for en kvasar. I midten av en ung galakse befinner det seg et supertungt sort hull. Stoff virvler i en skive («Accretion Disk») inn mot hullet. Noe materiale skytes ut fra polområdene i form av to intense jetstråler.
Illustrasjon: B. Saxton, NRAO/AUI/NSF

I synlig lys så objektet, som har fått betegnelsen 3C 273, ut som en svak, blå stjerne. Men stjernen var en kraftig radiokilde – det er meget uvanlig for stjerner. I tillegg fikk forskerne nærmest sjokk da de analyserte spekteret fra objektet. Til å begynne med klarte de ikke å identifisere spektrallinjene, men oppdaget at disse var kraftig forskjøvet mot rødt. Den eneste mulige forklaringen måtte være at kilden – den blå stjernen – fjerner seg fra oss i et rasende tempo – 43 800 km/s.

Hastigheten ble tolket å være en konsekvens av Universets ekspansjon og i så fall måtte 3C 273 befinne seg 2,4 milliarder lysår fra Jorden!

Likevel er objektet såpass lyssterkt at det kan observeres med et moderat amatørteleskop. Dette var en sensasjonell forklaring og oppdagelse siden det innebar at man observerte noen av de fjerneste objektene som til da var sett i Universet og at enorme energimengder ble sendt ut fra et (i kosmisk sammenheng) knøttlite volum i midten av en galakse.

Dette ble raskt et av de største mysteriene innenfor astronomien og veldig mange forskere ble engasjert i å prøve å finne forklaringen, ikke minst siden mange andre, lignende objekter ble oppdaget. De ble kalt kvasarer etter «kvasi- (tilsynelatende) stellare-objekter. Felles for de alle var at de tilsynelatende befant seg i sentrum av en galakse.

Kvasarer har ofte en eller to stråler av material som skytes ut fra det superstore sorte hullet i kjernen.
Foto: NASA/Wikipedia


En rekke forslag dukket opp:

- Det kunne være snakk om objekter som var slynget ut av kjernen i sin modergalakse. Da er de likevel ikke så ekstremt langt unna oss. Men hvorfor beveger da alle kvasarene seg vekk fra oss?

- Det kunne være snakk om superstore stjerner. Jo større masse en stjerne har, jo mer lys sender den ut. For å kunne sende ut nok lys til å forklare kvasar-fenomenet, måtte stjernen vært flere millioner ganger tyngre enn Solen. Denne forklaringen fikk undertegnede til å bli interessert i stjerners utvikling og oppbygning og gjorde at jeg begynte å studere og forske på dette. Men innen jeg begynte med studiene, hadde forskerne funnet ut at supertunge stjerner ikke er forklaringen på kvasarer. I stedet forårsaker de tyngste stjernene i Universet et annet, minst like stort mysterium – gammaglimtene!

- Supertunge sorte hull som sluker stjerner og annen materie fra omgivelsene. Dette har vist seg å være den rette forklaringen på kvasarene.

Detaljer i gass-strålen til kvasaren 3C 273.
Foto: NASA/Wikipedia


Kosmiske superslurpere

I midten av alle større galakser ser det ut til å befinne seg et stort sort hull. Massen varierer med størrelsen på vertsgalaksen, men er generelt fra noen millioner til flere milliarder ganger Solens og hullene kalles derfor supertunge sorte hull. De tyngste av disse sorte hullene er på størrelse med Solsystemet. Men tyngdekreftene merkes adskillig lenger unna.


Gass, støv, planeter og hele stjerner som kommer for nær, blir sugd inn i hullet og blir borte for alltid. Dersom større mengder stoff blir sugd inn mot hullet, dannes det en virvlende skive der stoffet går i spiral gradvis nærmere sluket i midten. På vei innover varmes gassen kraftig opp og begynner å lyse intenst.

Trykket fra stoff som «står i kø» for å komme innover, samt magnetiske krefter, forårsaker at noe stoff blåses vekk fra det sorte hullet i form av to jetstråler. Disse peker ut fra polområdene til det sorte hullet og gassen i jetstrålene kan bevege seg ekstremt raskt – nesten med lysets hastighet.


Flere fenomener i ett

Dersom en av jetstrålene peker mot oss, ser vi en kvasar. Dersom vi ser fenomenet i en annen vinkel, opplever vi det som en annen type aktiv galaksekjerne – en blazar, BL Lac-objekt eller en radiogalakse. Radiogalakser inneholder en tilsynelatende normal galakse i midten, og på hver sin side av denne befinner det seg to gigantiske bobler av gass som sender ut radiostråling.


Superhull i Melkeveien spiser

I midten av Melkeveien befinner det seg et sort hull med omkring 4 millioner ganger større masse enn Solens. Dette hullet får som regel ikke så mye «mat» i form av gass som blir sugd inn, men i september kommer en stor sky av het gass så nær at skyen blir revet i stykker av tyngdekreftene. Deler av skyen ventes deretter å bli slurpet inn i det kosmiske sluket. Noe slikt har aldri tidligere blitt observert så nær oss (27 000 lysår unna), og det passer fint at dette skjer akkurat 50 år etter oppdagelsen av kvasarfenomenet.
Superhull skal spise sky av gass sommeren 2013


Mer informasjon

Wikipedia om kvasarer

Sky & Telescope om kvasar-jubileet

Wikipedia om oppdageren Maarten Schmidt

Wikipedia om kvasaren 3C 273

Ad Astra 2222 – Sannes & Ødegaards Astroshow på turné

Finnes det livsformer på fjerne exoplaneter? Hvordan skal menneskene komme til andre solsystemer? Finn ut mer om den spektakulære utforskningen som foregår i rommet og hvordan fremtidens stjernereiser vil finne sted. Mer om turneen og programmet

Astroshow for lukkede forsamlinger

Proxima Centauri – andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Nyhet: Bok 2 i Ad Astra-trilogien har kommet ut og kan nå bestilles!
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no