Menneskene har til alle tider lurt på om det kan finnes livsformer andre steder i Universet. De siste årene har forskningen innen dette feltet og letingen etter utenomjordisk liv tiltatt dramatisk.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

LETINGEN FOREGÅR PÅ EN REKKE MÅTER:

Lytting etter radiosignaler

Det lyttes med store radioantenner etter mulige signaler fra intelligente sivilisasjoner. Slik lytting har allerede pågått i mange år uten at noe spesielt interessant er fanget inn. Men allerede i 1967 oppdaget britiske forskere et gjentagende radiosignal som de kalte LGM1 (Little Green Men 1). Det viste seg etter hvert at signalet stammer fra en hurtig roterende stjernerest – en nøytronstjerne. Fenomenet som ble oppdaget kalles en pulsar.

Radioantenner og antenneparker som denne i New Mexico i USA, brukes for å lytte etter intelligente livsformer.
Foto: Wikimedia / Hajor

I 1977 ble det registrert et merkelig signal i 72 sekunder (instrumentet som ble benyttet var ikke i stand til å observere kilden over et lengre tidsrom) ved hjelp av en radioantenne som sveipet over himmelen. Signalet kunne derfor bare observeres i maksimalt 72 sekunder, og ved senere søk etter signaler fra det aktuelle punktet på himmelen ble det ikke gjort noen observasjoner. Man har aldri mer fått inn signaler fra dette «objektet», heller ikke med langt mer følsomme instrumenter.

Signalet hadde mange av karakteristikkene som forventes for et signal fra utenomjordisk intelligens, men har altså ikke latt seg verifisere. Forskeren som gjorde oppdagelsen, skrev «WOW» med penn på siden av arket der signalet var skrevet ut, derav betegnelsen «wow-signalet».

Forskeren mente selv at signalet kunne skyldes menneskelig støy, for eksempel at radiosignaler fra bakken ble reflektert på en satellitt i bane rundt Jorden. Senere eksperimenter og analyser viser at dette er nærmest umulig å få til. I tillegg var signalet på en frekvens som ikke er tillatt å benytte til menneskeskapte radiosignaler, nettopp for å muliggjøre søk etter utenomjordisk liv.

Engelsk Wikipedia om Wow-signalet

Den originale utskriften der “Wow” ble markert rundt et radiosignal.
Foto: Wikimedia

SETI (Search For Extraterrestrial Life) står for omfattende radiolytting etter signaler fra andre sivilisasjoner, men har i perioder hatt store problemer med finansieringen. Bortsett fra wow-signalet, har man til nå ikke funnet noe av interesse, men du kan selv være med å lete, se SETI at home

Datakraften på din pc brukes da til å analysere signaler fra rommet på leting etter noe som kan være skapt av intelligente vesener.

Leting i Solsystemet, indre planeter

I vårt solsystem er det tre planeter som befinner seg i såkalt beboelig sone, det vil si med en temperatur mellom 0 og 100 grader slik at vann kan være i flytende form. Disse planetene er Venus, Jorden og Mars.

Jorden ligger nesten midt i denne sonen, har stabile og bra forhold og en passe tett atmosfære. Venus befinner seg en del nærmere Solen, men fortsatt i beboelig sone. Likevel er temperaturen hele 475 varmegrader, lufttrykket tilsvarer vanntrykket på 900 meters havdyp på Jorden og det regner svovelsyre. Frem til for kanskje 600 millioner år siden hadde Venus trolig et høytropisk, fantastisk klima med elver, hav og regn. Vi kan ikke vite om det rakk å utvikle seg livsformer der, og i dag har overflaten blitt så forandret at eventuelle spor for lengst har forsvunnet. Se også Store klimaendringer på naboplaneter. Den store forandringen inntraff da planeten ble så varm at vannet fordampet og utløste en ekstremt sterk drivhuseffekt.

Også Jordens naboplaneter kan i perioder ha hatt et klima som har vært gunstig for liv. Planetene har her ikke korrekte innbyrdes størrelser.
Foto: NASA, montasje astroevents.no

På Mars var det også gode forhold tidlig i planetens historie. Senere har deler av atmosfæren lekket ut i rommet og vannet har delvis blitt med - delvis frosset til is under overflaten. Planeten har blitt ganske kald fordi drivhuseffekten har blitt meget svak siden atmosfæren er så tynn og inneholder lite vanndamp.

Vi kan i liten grad vite hvordan atmosfæren er på fjerne exoplaneter og derfor ikke vite om disse faktisk befinner seg i beboelig sone. Av den grunn leter forskerne etter planeter i et bredere bånd enn kun den teoretisk beboelige sonen.

Ytre planeter

Planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er mye større enn Jorden og spesielt de to første er gassplaneter med i beste fall en liten kjerne av stein eller andre tette stoffer. I tillegg er temperaturen meget lav i store deler av atmosfæren. Liv, slik vi kjenner det, kan ikke forekomme her.

Men flere av månene til disse planetene er interessante med tanke på livsformer. Selv om disse månene (med unntak av Saturns måne Titan) ikke har noen nevneverdig atmosfære, har flere av dem et tykt islag med flytende vann under. Vannet er trolig fullt av en lang rekke stoffer som fantes på Jorden i vår urtid – da livet oppstod. Mange tror derfor at denne ursuppen kan være livgivende. Eventuelle livsformer kan ikke få energi fra sollys, men muligens fra varme kilder på bunnen av de ekstremt dype havene. På Jorden kjenner vi til en rekke livsformer som lever av varme kilder på bunnen verdenshavene.

En av månene som er mest interessante, er Jupiters Europa.

Jupiters måne Europa er dekket av et meget tykt islag. De røde linjene er støvfylte sprekker i isen.
Foto: NASA

I vårt solsystem kan høyerestående organismer kun finnes på Jorden. På de andre planetene og månene, kan det i beste fall være mikroorganismer. Vi vet ikke noe om hvor avanserte eventuelle organismer på Venus rakk å bli før klimaet gikk berserk.

Drakes ligning

I 1961 satte den amerikanske astronomen og kosmologen Fransk D. Drake opp en ligning for mulighetene for å finne livsformer utenfor vårt solsystem.

Ligningen anslår antall observerbare sivilisasjoner i Universet og inneholder faktorer som beskriver antall stjerner som dannes per år, hvor mange av disse som er omgitt av et planetsystem, antall planeter i hvert solsystem som kan huse liv, andel planeter der det faktisk er livsformer, andel av planetene med liv der det er intelligent liv, andel av disse igjen som kan kommunisere og hvor langt tidsrom en kommuniserende sivilisasjon opprettholder denne evnen.

Mer om Drakes ligning

De senere årene har vi funnet ut mye mer om de første faktorene, men har fortsatt ikke funnet noen livsformer utenfor Jorden og kan følgelig ikke si stort om de sistnevnte faktorene. Likevel gjør oppdagelsen av svært mange planeter, også steinplaneter, at stadig flere anser at det er overveiende sannsynlig at livsformer eksisterer andre steder i Universet.

Livsformer utenfor Solsystemet

En av metodene som benyttes for å lete etter planeter rundt andre stjerner er passasje-metoden som også kan gi oss kan også gi oss bevis for livsformer på exoplaneter.

Planet som passerer foran moderstjernen sin og skygger for litt av stjernelyset.
Illustrasjon: JPL/NASA

Når en slik planet, sett fra Jorden, passerer foran moderstjernen, vil litt av stjernelyset passere gjennom planetens atmosfære og få et «fingeravtrykk» av stoffene der. Med spektroskoper kan vi undersøke lyset i detalj og finne ut om det er metan, vanndamp, oksygen eller ozon i planetatmosfæren. Spesielt funn av større mengder fritt oksygen eller ozon, vil være et sterkt bevis for livsformer på planeten.

Oksygen og ozon er så reaktive stoffer at de forsvinner på astronomisk (og geologisk) sett kort tid dersom det ikke stadig blir fylt på med mer av disse. På Jorden produserer planeter og alger oksygen ved hjelp av fotosyntese.

Dersom alt liv på Jorden skulle dø ut, ville fritt oksygen vært borte i løpet av 30-40 millioner år.

Funn av oksygen sier lite om hvor avansert liv som kan finnes på planeten. Dersom en fjern sivilisasjon hadde observert Jorden på 1800-tallet (dersom denne sivilisasjonen befinner seg 150-200 lysår unna må de følgelig gjøre observasjonene nå siden lys bruker så lang tid på å nå frem) med passasjemetoden, ville de oppdaget at det var oksygen her. Men de ville ikke registrert oss mennesker siden vi på 1800-tallet ikke hadde lært å sende radiosignaler. Likevel var vi omtrent like intelligente da som nå.

Funn av fritt oksygen på en exoplanet vil være en epokegjørende, sensasjonell og fantastisk oppdagelse – den viktigste vitenskapelige oppdagelse i menneskehetens historie. Funnet vil bevise at liv kan oppstå andre steder i verdensrommet. På bakgrunn av oppdagelsen som nylig ble gjort av at det er mange milliarder jordlignende planeter bare i Melkeveien, er sjansen enorm for utallige planeter med mange ulike livsformer.

Hvordan ser de ut?

Vi vet knapt noe om hvordan eventuelle livsformer på andre planeter kan se ut. Livet vil være formet av miljøforholdene på moderplaneten. På en stor og tung planet med sterk tyngdekraft, vil livsformene antagelig være små og flate. På en liten planet, men svak tyngdekraft, kan livsformene være store og høye. Eventuelle dyr kan for eksempel være større enn elefanter og dinosaurer dersom forholdene ellers tillater det.

Under den såkalte kambriske eksplosjon for 530 millioner år siden, utviklet det seg mange organismer med svært spesielt utseende her på Jorden. Ut fra dette rikholdige utvalget, favoriserte miljøet på Jorden noen få organismer som har utviklet seg til alt liv vi i dag kan se på planeten vår. Dersom forholdene hadde vært annerledes, ville vi og alt annet levende på Jorden sett helt annerledes ut i dag!

Skapning fra den kambriske eksplosjonen.
Illustrasjon: Wikipedia / Nobu Tamura

Hvor mange steder er det liv?

De siste estimatene antyder at det er 1,6 planeter per stjerne i Melkeveien, det vil si rundt 500 milliarder. Av de 840 planetene som hittil er identifisert med sikkerhet, befinner ca. 6 seg i beboelig sone (med forbehold om atmosfæreforhold etc.). Av 500 milliarder planeter skal derfor minst 3,6 milliarder planeter befinne seg i beboelig sone – og dette er bare i Melkeveien!

Vi antar at det finnes ca. 125 milliarder galakser i den synlige delen Universet. Mulighetene for livsformer er derfor ufattelige!

Hvor mange planeter kan huse livsformer eller intelligent liv?