Når Merkur 11. november passerer over solskiven, får vi en demonstrasjon av metoden som har gjort forskerne i stand til å oppdage svært mange planeter rundt andre stjerner. Den samme metoden har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer utenfor Solsystemet.
Når Merkur passerer over solskiven, ser vi hva som skjer når exoplaneter passerer foran sin moderstjerne. Den knøttlille Merkur-prikken skygger for litt av sollyset, på samme måte som planeter rundt andre stjerner kan skygge for litt av stjernelyset i noen timer.
Foto: Brocken Inaglory/Wikipedia
I over ti år har NASAs romsonde Kepler gått i bane i verdensrommet for å lete etter jordlignende planeter ved hjelp av den såkalte passasjemetoden. Romsonden søker etter kortvarige, små fall i lysstyrken til relativt sollignende stjerner. Dette skyldes ofte at planeter (sett fra Jorden) passerer foran stjernen og skygger for litt av stjernelyset slik at lysstyrken fra moderstjernen blir noe lavere. Hvor mye lysstyrken avtar, avhenger både av størrelsen på selve stjernen og på planeten. En jordlignende planet skygger typisk for 1/10 000-del av lyset, og miniformørkelsen varer gjerne 1-16 timer. Metoden avdekker også planetens radius og noen ganger kan planetens atmosfære undersøkes ved hjelp av spektroskopi.
En variant av denne metoden er at man også kan avdekke flere mulige planeter i bane rundt den samme solen (altså et multippelt planetsystem med mer enn én planet i bane rundt en sol). Dersom det i et planetsystem finnes mer enn én planet, vil hver enkelt av disse påvirke de andre planetenes baner. Ved å studere en nyoppdaget exoplanets banehastighet over tid, kan derfor flere planeter i det samme planetsystemet avdekkes.
En tredje variant av passasje-metoden er å måle formørkelser til en formørket dobbeltstjerne for på denne måten å avdekke en planet som går i bane rundt begge stjernene.
Når en exoplanet er oppdaget blir den observert med andre teleskoper på bakken og i rommet for å finne ut mer om forholdene på den konkrete planeten.
Før musa over figuren for å starte animasjonen hvis den ikke starter automatisk. (GIF-løkke, krever JavaScript for å aktiveres);
Klikk på figuren for å se eller laste ned MPEG-animasjon (270 K).
Når en planet passerer foran sin moderstjerne, skygger den for litt av lyset. Dette kan observeres med relativt beskjedent utstyr. Avanserte spektrometere kan oppdage tegn på oksygen og vann i den fjerne planetens atmosfære.
Figur og animasjon: STARE project basert på arbeid av Hans Deeg, fra
'Transits of Extrasolar Planets'
Bevis for livsformer?
Størrelse, bane og temperatur fremkommer av observasjonene som blir gjort med Kepler, og med spesielle instrumenter kan planetens atmosfære undersøkes. Når planeten passerer foran moderstjernen, vil litt stjernelys passere gjennom planetens atmosfære og få «fingeravtrykk» av stoffene i atmosfæren. Metoden er allerede brukt flere ganger for å finne sammensetningen til atmosfæren rundt planeter som vi aldri har sett, aldri fotografert og neppe noen gang kan reise til. Se sak om lavasjøer oppdaget på fremmed verden!
Venus fotografert ett døgn etter Venus-passasjen i 2004. Hele
atmosfæren kan sees som en lysende ring - et ganske unikt skue!
Foto: Odd Trondal
Dersom vi skulle oppdage fritt oksygen eller ozon i større mengder, vil vi ha de første solide bevisene for livsformer. Disse stoffene er nemlig så reaktive at de forsvinner i løpet av geologisk og astronomisk sett kort tid dersom det ikke er noe som produserer dem fortløpende. Dette «noe» kan for eksempel være fotosyntese. Man har regnet ut at dersom alt liv på Jorden ble utryddet i dag, ville det aller meste av oksygenet (og dermed ozon) være borte fra atmosfæren i løpet av 30 – 40 millioner år. Oksygen vil rett og slett ha reagert med andre stoffer og blitt bundet til disse, delvis i atmosfæren, delvis i berggrunnen.
Fotosyntese betyr at en form for planter er til stede, men utelukker ikke at mer avanserte organismer kan finnes. Dersom noen hadde observert Jorden fra et sted langt utenfor vårt solsystem for 200 år siden, ville de med den samme metoden kunnet finne oksygen og ozon og antagelig fastslått at det finnes planter på Jorden. Men de hadde ikke oppdaget menneskene som var like intelligente som i dag, men den gangen ikke hadde radioutstyr som kunne avsløre at vi faktisk befinner oss på denne planeten.
MER INFORMASJON
Hovedside om Merkurpassasjen
| 
Forsiden
