En fersk studie fra januar 2012 slår fast at det finnes flere planeter i vår galakse enn det finnes stjerner. Man regner med at det i gjennomsnitt finnes 1,6 planeter pr. stjerne i Melkeveien og at planeter som går i bane rundt stjerner er mer regelen enn unntaket. Og siden Melkeveien inneholder rundt 300 milliarder stjerner, tilsier dette at det finnes flere hundre milliarder planeter bare vår egen galakse. Og når det finnes rundt 125 milliarder galakser i vårt synlige univers, sier det seg selv at mulighetene for å finne liv – enten i form av livsformer eller intelligent liv – er større enn noen gang.

av Anne Mette Sannes

Hva slags planeter som blir oppdaget avhenger naturlig nok av hvilke metoder som har blitt benyttet til å finne dem. Dersom man for eksempel benytter doppler-spektroskopi, vil man finne planeter som går i bane nær moderstjernen fordi denne metoden er spesielt godt egnet til å finne slike planeter. Hva slags planeter som hittil har blitt funnet, gir derfor ikke nødvendigvis et korrekt bilde av hva slags type planeter det finnes flest av.

I starten var man for eksempel svært overrasket over oppdagelsen av flere store, Jupiterlignende planeter som hadde veldig høy temperatur fordi de går i baner svært nær moderstjernen, men senere har man funnet ut at de aller fleste exoplanetene har større avstand.

Man vet også at planeter med samme størrelse som vår egen jord eller noe større, er mer vanlig enn kjempeplaneter. Estimater viser at ca. 20 % av sollignende stjerner har minst en kjempeplanet, at ca. 40 % har planeter med mindre masse og at noen av disse befinner seg i den såkalte habitable (beboelige) sonen – dvs. hvor temperaturen gjør det mulig at det finnes flytende vann på planetens overflate og igjen gir muligheter for liv.

Beboelig sone rundt ulike typer stjerner. Venus, Jorden og Mars befinner seg i beboelig sone rundt Solen, men atmosfæren gjør at forholdene der er vidt forskjellige.
Illustrasjon: ESO

Kunstnerisk animasjon av planeten som går i bane rundt den sollignende stjernen HD 85512. Denne planeten er en superjord som befinner seg i ytterkanten av den beboelige sonen. Dermed kan det være flytende vann og potensielt til og med livsformer på planeten. Versjon på 9 MB. Animasjon: ESO
TV-kvalitet, SD. Animasjon: ESO
TV-kvalitet, HD 720p/50. Animasjon: ESO

I følge data fra The Habitable Exoplanets Catalog (HEC) har man, av de 725 bekreftede exoplanetene som var blitt funnet pr. 14. januar 2012, funnet fire planeter i beboelig sone. Den samme katalogen estimerer at det befinner seg 27 exomåner i beboelig sone rundt disse 725 planetene. Og av de 1235 planetkandidatene som var oppdaget av romobservatoriet Kepler frem til februar 2011, antas det at 23 planeter og 4 måner befinner seg i beboelig sone. Dette betyr at av alle oppdagede exoplaneter kan 0,5 % befinne seg i beboelig sone. Dersom man legger til det antatte antallet måner rundt disse planetene, blir andelen 4,1 %.

Men man må ikke gå av skaftet … av alle de over hundre månene i vårt eget solsystem er det kun Jupiters måne Europa og Saturns måne Enceladus som kan huse liv. Og dersom man skulle finne liv på disse to månene, vil det med all sannsynlighet være primitive livsformer slik de man finner i varme kilder på dyphavene – ikke akkurat det mest intelligente liv man kunne ønske seg. Men likevel … basert på data hentet inn mellom 2002 og 2007 antas det som nevnt å være 1,6 planeter som går i bane mellom 0,5 og 10 AU fra moderstjernen pr. stjerne i Melkeveien og det at planeter går i bane rundt en stjerne er mer regelen enn unntaket.

De fleste stjernene i Melkeveien har planeter.
Illustrasjon: NASA

Dr. Alan Boss ved Carnegie Institution of Science i Washington D.C. antar at det finnes hundre milliarder jordlignende planeter i Melkeveien, at mange av disse har livsformer og at det kan finnes tusenvis av sivilisasjoner i vår galakse. Men selv om det finnes andre enn oss et eller flere steder der ute i stjernehavet, kan det ta lang tid før vi klarer å oppdage dem. Men dersom også de sender ut kraftige signaler slik vi selv gjør, kan en oppdagelse være nærmere forestående enn vi aner.