31.03.2019: Nye datasimuleringer tyder på at vår galakse kan oppleve en galaksekollisjon allerede om 2,4 milliarder år – 2,2 milliarder år før kollisjonen med vår store nabogalakse Andromedagalaksen.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Den store og lille magellanske sky over Paranal-observatoriet i Chile.
Foto: ESO/J. Colosimo
Datamodellene viser at det vil oppstå en kollisjon med Den store magellanske sky – en liten galakse som er den nærmeste nabogalaksen til Melkeveien – en kollisjon som vil kunne sende Solsystemet ut i rommet.
Den store magellanske sky befinner seg rundt 163 000 lysår unna, har bare 5–10 % av massen til Melkeveien og kan lett ses med det blotte øyet fra den sydlige himmelhalvkule. På samme måte som Den lille magellanske sky er også Den store magellanske sky oppkalt etter Ferdinand Magellan som observerte disse under sin ferd rundt i verden i 1519 selv om de også var kjent før dette. Den fysiske diameteren til Den store magellanske sky er 25 000–30 000 lysår.
Selv om Den store magellanske sky ligner en irregulær galakse, har den en sentralstav og muligens også en spiralarm, noe som gjør at den generelt blir klassifisert som en spiralgalakse. En av de største kjente skyene av ionisert hydrogen, Tarantelltåken, ligger i Den store magellanske sky.
Ifølge Alis Deason, et av team-medlemmene som står bak undersøkelsen, er mange av vår galakses uvanlige egenskaper av midlertidig art, og kollisjonen med Den store magellanske sky vil gjøre den mer lik andre galakser. Det er nemlig flere ting som gjør at Melkeveigalaksen ikke er en normal spiralgalakse, at det sorte hullet i midten er en størrelsesorden for lite i forhold til størrelsen på Melkeveigalaksen; haloen av stjerner som omgir galaksen har betydelig lavere mengder av tyngre grunnstoffer enn andre spiralgalakser, samt at dens største satellittgalakse – Den store magellanske sky – er uvanlig stor.
Men dette kan nå endre seg siden nyere forskning viser at Den store magellanske sky har større masse enn tidligere antatt. Et forskerteam ved Durham Universitetet i England har beregnet at Den store magellanske sky sakte endrer retning og dermed får kurs mot vår galakse. Dersom dette viser seg å stemme, vil Den store Magellanske sky kollidere med Melkeveien om ca. 2,4 milliarder år, faktisk hele 2,2 milliarder år før den antatte kollisjonen med Andromedagalaksen.
Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech
Basert på data fra romteleskopet Hubble, vil Melkeveien og vår nabo, Andromedagalaksen, dundre inn i hverandre om rundt 4,6 milliarder år.
Illustrasjon: NASA
Forskerteamet benyttet åtte simuleringer laget med superdatamaskiner av en galakse som ligner vår egen Melkeveigalakse og Den store Magellanske sky for å forutsi hva som vil skje etter at de to har kollidert (se video nedenfor). Resultatet kan bli at det store sorte hullet i midten av Melkeveien kan vokse seg hele 8 ganger større som følge av at turbulens kaster gass ut av bane i tillegg til at Den store magellanske sky også vil tilføre stjernehaloen tunge grunnstoffer.
Filmen viser hvordan en mindre satellittgalakse nærmer seg hovedgalaksen og deretter blir slukt av denne. I det satellittgalaksen blir ødelagt, blir stjerner kastet ut fra det indre området. Selv om sannsynligheten er liten, er det en viss mulighet for at Solsystemet kan bli kastet ut og dømt til en evig reise for seg selv gjennom kaldt, mørkt og øde intergalaktisk rom. Forskerne regner med at filmen beskriver hvordan Den store magellanske sky vil smelte sammen med Melkeveien.
Animasjon og simulering: Auriga-prosjektet som utføres av forskere fra Institute for Computational Cosmology, Durham University, England, Heidelberg Institute for
Theoretical Studies, Tyskland, og Max Planck Institute for Astrophysics, Tyskland
Her er to galakser som ligner vår egen Melkevei og Den store magellanske sky. Den store galaksen til venstre er Malstrømgalaksen, M51, som vekselvirker med dverggalaksen NGC 5195 til høyre i bildet. Også disse to galaksene vil til slutt trolig smelte sammen.
Foto: NASA, ESA, S. Beckwith (STScI), and The Hubble Heritage Team (STScI/AURA)
Teamet har også funnet ut at den plutselige økningen i størrelsen av den sorte hullet i midten av vår galakse kan gjøre at det sorte hullet blir mer aktivt og dermed kan sende ut kraftig energirik stråling, og gjøre at Melkeveien får en såkalt aktiv galaktisk kjerne eller blir en kvasar.
Og hvilken innvirkning vil en slik kollisjon ha for vår klode? Som følge av de enorme avstandene, vil kollisjonen trolig representere liten eller ingen fare for oss, men nattehimmelen vil definitivt bli svært spektakulær!
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer