09.02.17: Natt til lørdag beveger fullmånen seg inn i skyggen fra Jorden og blir formørket, men Månen beveger seg bare gjennom den ytre delen av skyggen, og vi får derfor en minimåneformørkelse.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Natt til lørdag får vi oppleve en liten måneformørkelse. På bildet ser vi en tilsvarende formørkelse som fant sted i 2006. Den største forskjellen fra en «normal» fullmåne, er at området nede til høyre på Månen skinner svakere.
Foto: D. W. Maiden / Wikipedia

Månen bruker omkring fire uker på å bevege seg én gang rundt Jorden, noe som betyr at Månen hver fjerde uke befinner seg på baksiden av vår planet i forhold til Solen. Dersom månebanen hadde ligget helt i plan med Jordens bane rundt Solen, ville Månen dermed kommet inn i jordskyggen og blitt formørket hver fjerde uke – vi ville altså fått oppleve månedlige måneformørkelser! Men slik er et altså ikke; Månebanen heller fem grader, og som regel passerer Månen derfor enten over eller under jordskyggen. Dette medfører at måneformørkelser i realiteten er ganske sjeldne, og sist gang vi opplevde en stor, total måneformørkelse var i september 2015 – en formørkelse som dessuten var uvanlig stor og langvarig.

Natt til lørdag passerer Månen gjennom den ytre delen av jordskyggen, og vi får oppleve en såkalt halvskyggeformørkelse. Enhver måneformørkelse begynner og slutter med en slik fase, men ved totale formørkelser beveger Månen seg videre inn mot den mørke midten av jordskyggen og blir kraftig formørket (men likevel sjelden helt usynlig).

Formørkelsen vi får oppleve til helgen blir derfor ikke særlig spektakulær, men vi kan likevel merke at det intense fullmånelyset blir dempet. Spesielt den ene siden av måneskiven – den som er nærmest sentrum av jordskyggen – blir merkbart mørkere enn normalt og også mørkere enn den andre siden av skiven. Denne halvskyggeformørkelsen vil bli mørkere og mer synlig enn andre tilsvarende formørkelser siden Månen trenger langt inn i halvskyggen fra Jorden.

Måneformørkelser varer ofte mye lenger enn solformørkelser, og denne begynner fredag kveld kl. 23.34 norsk tid og slutter først kl. 03.53 lørdag morgen. Men i mye av denne perioden vil formørkelsen være for svak til at vi merker den i særlig grad. Formørkelsen er størst kl. 01.45 norsk tid, og det er spesielt rundt dette tidspunktet vi bør gå ut for å oppleve fenomenet.

Start filmen for å se grafikk av formørkelsen laget av Larry Koehn.. I helskyggen («umbraen») ville Månen vært helt formørket), men i halvskyggen («penumbraen») merker vi bare at Månen skinner noe svakere.
Animasjon: Larry Koehn

Måneformørkelser for oss er solformørkelser sett fra Månen!

Under solformørkelser er det Månen som skygger for Solen sett fra bakken her på Jorden. Vi befinner oss fortsatt alle sammen på Jorden, men i fremtidige månebaser vil folk oppleve måneformørkelser som solformørkelser!

Under måneformørkelser beveger Månen seg inn i jordskyggen, og sett fra Månens overflate er det derfor snakk om en solformørkelse.

På samme måte som vi for eksempel så Venus skli over solskiven under Venus-passasjene i 2004 og 2012, ville vi sett vår egen klode skli over solskiven. Vi har med andre ord mye å se frem til om bare et tiår!

Sett fra Månens overflate, når formørkelsen er på sitt største, er nesten halve solskiven dekket av Jorden. Vi ser nattsiden av Jorden omgitt av en tynn, rød ring – Jordens atmosfære.
Klikk her for å laste ned og se en kort film av formørkelsen sett fra Månen.
Klikk her for å laste ned og se lengre versjon (45 sekunder)
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Supermåneformørkelsen 28. september 2015.

Himmelbegivenheter