Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Århundrets lengste totale måneformørkelse inntreffer i juli!


22.05.18: På kvelden fredag 27. juli får vi oppleve et spektakulært og sjeldent skue når en totalt formørket (og trolig rød) måne vil stå rett over planeten Mars som er nærmere Jorden enn på 15 år!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia


På kvelden 27. juli og natt til 28. juli (norsk tid) inntreffer en usedvanlig langvarig måneformørkelse – selve totaliteten kommer til å vare i hele 1 time og 43 minutter! Denne formørkelsen vil bli et spesielt imponerende skue både på grunn av varigheten og fordi Månen står lavt over horisonten (objekter som står lavt på himmelen oppleves nemlig som større og mer imponerende enn de virkelig er). Månen blir som oftest vakkert rød under totale formørkelser, og sett mot nattehimmelens sommerglød blir dette trolig litt av et skue!

Begivenhetens absolutte høydepunkt inntreffer imidlertid når den røde planeten Mars mot slutten av totaliteten dukker opp like under den formørkede måneskiven. Denne natten er Mars nærmere oss enn den har vært på 15 år, og lysstyrken er derfor spesielt stor. Vi vil få oppleve noe så eksklusivt som en rød måne som står rett over en knallrød Mars!

Som nevnt blir Månen som regel rød når den blir formørket, så vi får med all sannsynlighet oppleve en rød måne rett over Den røde planet!

Mot slutten av totaliteten kommer også Mars opp, og på dette tidspunktet vil Mars være uvanlig nær Jorden og derfor være svært lyssterk.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Også planetene Saturn og Jupiter vil befinne seg på sydhimmelen under formørkelsen.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Det kan være flere år på rad uten måneformørkelser, men hvor det deretter inntreffer flere slike fenomen i løpet av relativt kort tid. 31. januar i år opplevde vi en stor total måneformørkelse, men da hadde vi ikke sett dette fenomenet i Norge siden 28. september 2015. Den gangen var det nesten fire år siden den forrige totale måneformørkelsen var synlig fra Norge, men da inntraff til gjengjeld hele tre slike formørkelser på under ett år! Allerede 21. januar neste år får vi oppleve en ny total måneformørkelse, men denne kommer til å ha betydelig kortere varighet.

Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard


Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen vanligvis ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler aller Jordens soloppganger og solnedganger!

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære. En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Siden Månen denne gang beveger seg gjennom den sentrale delen av jordskyggen, kan vi forvente at deler av totaliteten blir ganske mørk.


Rekordformørkelsen sett fra Norge

Størstedelen av den uvanlig langvarige totaliteten (fra 21.30–23.13) vil kunne ses fra nesten hele landet. Månen står opp i sydøst etter at formørkelsen har begynt, og tidspunktet da Månen kommer opp bestemmer hvor stor del av fenomenet som blir synlig. I Oslo og Kristiansand kommer Månen opp kl. 21.49, Halden 21.41, Trysil 21.53, Lillehammer kl. 21.59, Bergen kl. 22.14, Ålesund 22.28, Trondheim 22.19, Bodø kl. 22.51, Tromsø kl. 23.24, Alta 23.17 og Kirkenes 22.43. Den siste delvise fasen slutter kl. 00.19, og formørkelsen vil være helt over kl. 01.28 natt til 28. august.


Tider for formørkelsens ulike faser (norsk tid):

Start halvskyggefase: 19.14.47
Start delvis formørkelse: 20.24.27
Start totalitet: 21.30.15
Maksimal formørkelse: 22.21.44
Slutt totalitet: 23.13.11
Slutt delvis fase: 00.19.00 (28.07)
Slutt halvskyggefase: 01.28.38 (28.07)

Formørkelsen sett fra Oslo-området. Animasjon: Sannes & Ødegaard

Begynnelsen og slutten på halvskyggefasene kan ikke sees fra Jorden. Først rundt kl. 19.50 vil man merke fra Jorden at ”noe” har skjedd med Månen, men når den første delvise fasen er i gang kl. 20.24 begynner formørkelsen å bli iøynefallende. Disse to innledende fasene er imidlertid ikke synlige fra Norge fordi Månen ennå ikke har stått opp. De like iøynefallende avsluttende fasene blir imidlertid godt synlig i nesten hele landet. Under den avsluttende delvise fasen beveger Månen seg gradvis ut av den krumme jordskyggen.

I store deler av landet vil mesteparten av totalfasen være synlig, og deler av totaliteten vil være mulig å se nord til grensen mellom Nordland og Troms, men også øst i Finnmark. Formørkelsen blir ikke synlig fra Svalbard.

Siden Månen står lavt i sydøstlig retning under formørkelsen, er det viktig å ha fri sikt for å kunne oppleve fenomenet, uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger.

I Oslo-området kommer Mars til syne under den formørkede Månen rundt kl. 23, se her for nærmere informasjon om tidspunkt og observasjoner av Mars.

Supermåneformørkelse over Washington Monument i september 2015.
Foto: NASA/Aubrey Gemignani

Bilder av supermåneformørkelsen i 2015


Måneformørkelser gjennom historien

De eldste nedtegnede bevis på at mennesker syslet med slike formørkelser er innrisninger på et gevir fra istiden (altså for mer enn 10 000 år siden) som kan tolkes som måneformørkelser. Slike tidsangivelser av måne- og solformørkelser er blant de aller eldste sikre data som finnes, og mange kalendersystem er basert på Månens faser og bevegelser, blant annet er påsken fastsatt ut ifra dette: Palmesøndag er første søndag etter første fullmåne som følger etter vårjevndøgn.

Den greske astronomen Hipparcus (190-120 f.Kr.) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegemet som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.

Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).

Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene.

Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia

Formørkelsen 28. september 2015 sett fra Månens overflate. Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset. Animasjon som viser formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Månens ekvator.
Illustrasjon: Wikipedia /Tomruen, animasjon: Sannes & Ødegaard


Formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Solen. Animasjon som viser formørkelsens forløp sett fra Solen.
Illustrasjon og animasjon: Sannes & Ødegaard


Multimedieforklaring på måneformørkelser fra Viten.no:


Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Solformørkelsen 11. august

Solformørkelsesbriller til formørkelsen 11. august

Andre himmelbegivenheter

Spektakulært astronomiår i vente

Supermåneformørkelsen i 2015

Supermåneformørkelsen 31. januar i år

I filmen «Himmelbegivenheter i Norge 2010-2015» kan du se mer om måne- og solformørkelser, og hvordan disse oppstår

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no