Natt til mandag 28. september fullfører Månen den fjerde og siste av en sjelden syklus på hele fire totale måneformørkelser hvorav kun denne siste blir synlig fra Norge. Neste gang vi får se fenomenet blir ikke før i juli 2018, og vi må vente helt til 2033 før en supermåne blir formørket, men du vil kanskje aldri igjen få se en supermåne som denne som nå venter oss!!
Supermåne over Washington Monument i 2013.
Foto: NASA/Bill Ingalls
En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Men denne gangen blir Månen en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, og diameteren vil være hele 14 prosent større enn gjennomsnittet.
Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia
En fantastisk glød oppstår når både Solen, Jorden og Månen står på linje med vår egen klode i midten, men måneformørkelsen natt til 28. september vil kanskje bli den mest unike du noensinne vil få se! Årsaken er både at Månen befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane – 356 879 kilometer unna oss (en avstand som varierer fra ca. 357 000 til 406 000 kilometer) og at Månen er nærmest Jorden bare 59 minutter før midten av formørkelsen. I tillegg står Månen relativt lavt over horisonten og vil derfor oppleves som enda større enn normalt.
Supermåne (venstre) sammenlignet med Månen når denne er lengst unna.
Foto: Wikipedia /Tomruen
Supermåne over Munster, Tyskland, 19. mars 2011.
Foto: Wikipedia / Kai Schreiber
Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun fem slike hendelser siden år 1900: i 1910, 1928, 1946, 1964 og 1982. Vi må imidlertid tilbake til 1946 og 1964 for å finne formørkelser da Månen var omtrent like nær Jorden som i år. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge, og Månen vil heller ikke være så nær Jorden som i år. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer i 2051.
Måneformørkelser gjennom historien
De eldste nedtegnede bevis på at mennesker syslet med slike formørkelser er innrisninger på et gevir fra istiden (altså for mer enn 10 000 år siden) som kan tolkes som måneformørkelser. Slike tidsangivelser av måne- og solformørkelser er blant de aller eldste sikre data som finnes, og mange kalendersystem er basert på Månens faser og bevegelser, blant annet er påsken fastsatt ut ifra dette: Palmesøndag er første søndag etter første fullmåne som følger etter vårjevndøgn.
Den greske astronomen Hipparcus (190-120 f.Kr.) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegeme som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.
Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).
Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene, men det er ikke hver gang at sammentreffet er så godt timet som denne gang! Sist vi så en formørket supermåne var i 1982.
Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia
Jordens påvirkning av Månen
Månens gravitasjonelle påvirkning på tidevannet her på Jorden er aller størst ved ny eller fullmåne og enda større ved en supermåne. Resultatet blir at gjennomsnittlig flo og fjære øker med 18 % i forhold til gjennomsnittet.
Det har også blitt hevdet at Jorden er mer utsatt for jordskjelv og vulkansk aktivitet i en periode av 1-2 uker før og etter en supermåne og at dette var årsaken til tsunamien i 2011 og jordskjelvet i Indiahavet i 2004, en påstand som ikke understøttes av forskning. Av alle de 14 supermånene som har blitt observert fra 1900 og frem til i dag er disse to hendelsene de eneste registrerte skjelvene med en styrke på over 8,0 på Richters skala som har skjedd under en supermåne, noe som bekrefter at det ikke er noen sammenheng.
Hva skjer under en måneformørkelse?
Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.
Banene til Jorden og Månen og aksehelningene til de to himmellegemene.
Illustrasjon: NASA
Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære.
En sjelden gang forårsaker støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen, at Månen blir grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Siden det den siste tiden ikke har vært verken branner eller vulkanutbrudd, er det svært sannsynlig at den kommende formørkelsen får en flott glød slik den vanligvis gjør.
Siden Månen under formørkelsen treffes av sollys som har passert gjennom Jordens atmosfære, får Månen sin farge fra soloppgangene og solnedgangene rundt hele kloden på det tidspunktet.
Begynnelsen og slutten på halvskyggefasene kan ikke sees fra Jorden. Først rundt kl. 02.40 vil vi merke at ”noe” har skjedd med Månen, men når den første delvise fasen er i gang 03.07 begynner formørkelsen å bli iøynefallende. Formørkelsen er total fra kl. 04.11 – 05.23, og i en drøy time både før og etter denne perioden får vi spektakulære delvise faser mens Månen beveger seg inn og ut av helskyggen fra Jorden. Både totaliteten og de delvise fasene er synlig over hele landet. Totaliteten begynner når Månen er fullstendig inne i helskyggen fra Jorden.
Måneformørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad /astronomi.no
Tider og detaljer (norsk sommertid)
Start halvskyggefase: 02.11.47
Start delvis formørkelse: 03.07.11
Start totalitet: 04.11.10
Slutt totalitet: 05.23.05
Slutt delvis fase: 06.27.03
Slutt halvskyggefase: 07.22.27
Den forestående formørkelsen blir den siste i en sjelden rekke på fire formørkelser som har inntruffet med omtrent 6 måneders intervall, men bare den siste av disse blir synlig fra Norge. Det er nesten fire år siden forrige totale måneformørkelse var synlig herfra, men da inntraff til gjengjeld hele tre slike formørkelser på under ett år. Den neste totale måneformørkelsen som kan ses fra Norge, inntreffer 27. juli 2018.
Multimedieforklaring på måneformørkelser fra Viten.no:
Hvordan opplever du best superfenomenet?
Selv om alle faser av formørkelsen er fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen blir formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Under totaliteten, som varer i litt over en time, blir himmelen betydelig mørkere, og det blir mulig å se lyssvake objekter. Fordi jordskyggen er buet, vil man under de delvise fasene ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund. Alle de viktige fasene av formørkelsen er synlig i hele landet, men Månen står litt høyere på himmelen lengst sør enn lengst nord i landet. Ved slutten av den delvise fasen, kl. 06.27, er Månen 7 grader over vesthorisonten i Oslo, 6,5 grader i Tromsø og 3,75 grader i Longyearbyen.
Ved formørkelsens midtpunkt kl. 04.47 står Månen 17 grader over sydvesthorisonten i Oslo. Siden Månen står såpass lavt, er det viktig å finne utsiktspunkter uten altfor store hindringer som åser, vegetasjon og bygninger mot sydvest og vest.
Benytt denne sjeldne anledningen til også å få med deg Uranus og Vesta!
Solsystemets ytterste planet Uranus vil befinne seg 15 grader til venstre for Månen mens asteroiden Vesta for anledningen vil befinne seg et stykke til venstre under Månen. De to himmelobjektene har en tilsynelatende lysstyrke på henholdsvis 5,7 og 5,9 og skal være mulig å se uten kikkert fra helt mørke steder og på mørk himmel, men er da kun synlige som to små prikker som vanligvis ikke er så lette å identifisere i stjernemylderet. Se etter objektene til venstre for Månen natt til mandag mens formørkelsen er total og himmelen har blitt mørk!
Uranus ble oppdaget av den greske astronomen Hipparchus allerede i år 128 f.Kr, men han trodde først at objektet var en stjerne. Flere andre observerte objektet på 16.- og 17.- hundretallet, og da William Herschel observerte Uranus i mars 1881 fra hagen sin hjemme i England som nå er Herschel Museum of Astronomy, rapporterte han i april samme år at objektet var en komet. Først i 1783 informerte Herschel the Royal Society om at objektet var en planet.
Asteroiden Vesta som befinner seg i Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er den mest lyssterke asteroiden som er synlig fra Jorden og den nest største asteroiden i masse etter Ceres. NASAs romsonde Dawn gikk inn i bane rundt Vesta 16. juni 2011 for å studere asteroiden før sonden beveget seg videre til Ceres, hvor den for tiden blant annet kartlegger overflaten. Forskerne er fortsatt i gang med å undersøke data fra Vesta for å finne ut mer om Solsystemets dannelse. Objektet ble oppdaget av den tyske astronomen Heinrich Wilhelm Olbers i 1807 og har en diameter på 525 kilometer.
Under formørkelsen befinner planeten Uranus seg til venstre for Månen, mens asteroiden Vesta befinner seg nede til venstre for Månen, omtrent i rett linje under Uranus. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard
Under formørkelsen kan du også se Jupiter, Mars og Venus lavt på himmelen i øst. Venus kommer i 03.30-04-tiden og Jupiter i 05-tiden. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard
Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
