04.11.2017: Natt til 6. november vil vi få en såkalt supermåne samtidig som Månen i en times tid passerer foran og blokkerer lyset fra den kjente og lyssterke stjernen Aldebaran i stjernebildet Tyren, 65 lysår unna, noe du lett kan se med det blotte øyet!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Supermåne over Washington Monument i 2013.
Foto: NASA/Bill Ingalls
Denne type fullmåne opptrer rett før eller etter at Månen når perigee, det vil si når Månen befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane. Dersom Månen hadde blitt full en dag senere ville vi fått en maksimalt stor supermåne slik vi opplevde i september 2015. Månen var full i dag tidlig, lørdag 4. november kl. 06.23, befant seg da 363 004 km fra Jorden, og er nærmest oss på mandag kl. 02.10 når den er bare 361 438 km unna. Fullmånen stiger opp litt etter at Solen har gått ned og går ned litt etter soloppgang.
Månens ulike faser
Som kjent skifter månens utseende etter hvilke faser den går igjennom: nymåne (Månen er mellom oss og Solen og ikke synlig på dagtid), voksende måne og deretter fullmåne hvor Månen befinner seg på motsatt siden av Jorden i forhold til Solen og blir bortimot fullt opplyst av Solen. Dersom månebanen hadde ligget helt i plan med Jordens bane rundt Solen, ville Månen dermed kommet inn i jordskyggen og blitt formørket hver fjerde uke noe som hadde medført at vi ville ha fått oppleve månedlige måneformørkelser! Men slik er det altså ikke; Månebanen heller fem grader, og som regel passerer Månen derfor enten over eller under jordskyggen. Dette medfører at måneformørkelser i realiteten er ganske sjeldne, og sist gang vi opplevde en stor, total måneformørkelse var i september 2015 – en formørkelse som dessuten var uvanlig stor og langvarig.
Etter fullmånefasen blir Månen mindre til det igjen blir nymåne, en syklus som tar rundt fire uker.
På samme måte som Jorden og de andre objektene i Solsystemet følger også Månen en elliptisk (avlang) bane rundt Jorden. Dette betyr at Jorden enkelte ganger befinner seg nærmere Solen, andre ganger lenger unna, noe som også er tilfellet med Månen som noen ganger befinner seg nærmere eller lenger unna Jorden. På det nærmeste (i perigee) kommer Månen rundt 10 % nærmere oss. Månens gjennomsnittsavstand fra Jorden er 384 000 km, men som følge av den elliptiske banen rundt Jorden varierer avstanden fra 357 000 til 406 000 kilometer.
Månen bruker 27,3 dager på å bevege seg fra perigee til perigee – altså kortere tid enn en vanlig månefase som varer 29,5 dager. Siden disse periodene ikke er like, varierer det hvilken fase Månen har når den befinner seg i perigee. Dette kan mao inntreffe både under fullmåne og i hvilken som helt av de andre fasene.
Supermåne (venstre) sammenlignet med Månen når denne er lengst unna.
Foto: Wikipedia /Tomruen
En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen befinner seg nærmest Jorden kan den virke 14 % større og hele 40 % mer lyssterk enn når den befinner seg lengst unna oss (apogee).
Supermåne over Munster, Tyskland, 19. mars 2011.
Foto: Wikipedia / Kai Schreiber
Få også med deg en sjelden stjerneokkultasjon!
Samme natt (natt til mandag 6. november) vil supermånen også passere foran stjernen Aldebaran – den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren og den 14. mest lyssterke stjernen på nattehimmelen. Denne stjernen befinner seg til høyre for det svært kjente stjernebildet Orion og til venstre for stjernehopen Pleiadene. Siden stjernen er plassert i hodet til Tyren, kalles den også for «Tyrens røde øye». Navnet kommer av arabisk al-dabar?n som betyr «følgesvenn», fordi Aldebaran følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.
Månen passerer stadig foran stjerner på nattehimmelen, men det er sjelden den passerer foran en så lyssterk stjerne som Aldebaran. Fenomenet er synlig fra hele Norge, og stjernen blir borte bak Månens venstre rand rundt kl. 03.34–03.40 avhengig av hvor i Norge man befinner seg. Etter ganske nøyaktig en time kommer Aldebaran plutselig til syne igjen på høyre side av Månen. Fenomenet er temmelig severdig og bør absolutt oppleves! Bruk gjerne en turkikkert for å enda større opplevelse av okkultasjonen!
Klikk her for å se en animasjon av okkultasjonen.
Tidspunkter for Norge
| Sted |
Okkultasjonen begynner
|
| Alta |
03.37.25 |
| Andøya |
03.35.09 |
| Banak |
03.37.53 |
| Bardufoss |
03.36.34 |
| Båtsfjord |
03.38.42 |
| Bergen |
03.34.55 |
| Bodø |
03.36.32 |
| Brønnøysund |
03.37.05 |
| Dagali |
03.37.41 |
| Evenes |
03.36.22 |
| Alta |
03.37.25 |
| Fagernes |
03.38.06 |
| Florø |
03.34.23 |
| Førde |
03.35.05 |
| Hamar |
03.39.34 |
| Hasvik |
03.36.14 |
| Haugesund |
03.35.04 |
| Kirkenes |
03.40.04 |
| Kjeller |
03.39.53 |
| Kristiansund: |
03.35.49 |
| Lista |
03.36.29 |
| Molde |
03.35.36 |
| Mosjøen |
03.37.23 |
| Notodden |
03.38.31 |
| Oslo |
03.39.34 |
| Røros |
03.38.45 |
| Rygge |
03.39.54 |
| Sandnessjøen |
03.36.45 |
| Skien |
03.38.55 |
| Sogndal |
03.36.18 |
| Sørkjosen |
03.36.41 |
| Stavanger |
03.35.31 |
| Stord |
03.35.07 |
| Svalbard |
03.22.46 |
| Svartnes |
03.39.29 |
| Torp |
03.39.30 |
| Tromsø |
03.35.56 |
| Trondheim |
03.37.52 |
| Ørland |
03.36.46 |
| Ålesund |
03.34.49 |
Kilde: www.lunar-occultations.com
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Flere himmelbegivenheter
Forsiden
