Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Meteoroide dundret inn i Månen under supermåneformørkelsen!


28.01.2019: Hendelsen skjedde under måneformørkelsen 21. januar kl. 05.41.43 og forårsaket en eksplosjon som ble sett fra fem kontinenter. Normalt er det ikke mulig å oppdage en slik hendelse ved fullmåne, men på grunn av at Månen var formørket var det flere som fikk med seg fenomenet. Meteoroider som treffer Månen lager større kratre enn på Jorden siden det ikke finnes atmosfære som bremser. Estimater basert på varigheten av flashet målt med Moon Impact Detection and Analysis System (MIDAS)-teleskopene i Spania tyder på at meteoroidens masse var rundt 10 kilo og at den laget et krater med en diameter på mellom syv og ti meter.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 



Meteoridenedslag på Månen 21. januar i år.
Film: Youtube


Det spesielle med observasjonen 21. januar var at nedslaget ble sett ved fullmåne, noe som normalt ikke er mulig pga. månelyset, men under formørkelsen gjorde skyggen fra Jorden at den opplyste Månen ble til bortimot natt i nesten en hel time.

Nedslaget skjedde vest for krateret Lagrange H., et nedslagskrater som er forbundet til den nordvestre kanten av Piazzi-krateret nær Månens nordvestre rand. Nordvest for dette landskapstrekket ligger Montes Cordillera, en ringformet fjellkjede som omslutter det enorme nedslagsbassenget Mare Orientale. Det er en mulighet for at NASAs romsonde Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) vil bli i stand til å ta bilde av krateret ved hjelp av koordinatene.

Lagrange-krateret
Illustrasjon: NASA

Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO)
Illustrasjon: NASA


Månen blir kontinuerlig bombardert med meteoroider, og over halvparten av disse skyldes meteorsvermer. NASA har observert nedslagsflash siden 2005, og nylig har også europeiske grupper sluttet seg til jakten. Slike flash registreres i gjennomsnitt en gang pr. 2–3 timer, og objektene som treffer Månen varierer i størrelse fra en tennisball til store steiner som frigjør energi tilsvarende flere tonn TNT når de treffer overflaten.

Over halvparten av nedslagene på Månen skyldes meteorsvermer.
Foto: NASA/JPL

Meteoroide treffer Månens overflate.
Illustrasjon: NASA


Hvorfor er det mange flere kratre på Månen enn på Jorden?

Mens det er registrert tusenvis av kratre på Månens overflate, har man kun bekreftet 190 på Jorden. Sammenlignet med andre objekter i Solsystemet har Jorden færre eldre kratre, noe som har gjort det vanskelig å finne nøyaktig nedslagsrate og om denne har endret seg over tid. Årsaken til dette er at erosjon, isdekke etc. på Jorden har dekket over de fleste kraterne. En ny studie viser at fra rundt 650 til 290 millioner år siden var asteroidenedslagshyppigheten på de to himmellegemene relativt konstant, men fra rundt 290 millioner år siden ble nedslagsraten 2,6 ganger høyere – et nivå som fortsatt gjelder i dag.

For å komme frem til denne konklusjonen kan jordiske utvalgseffekter elimineres ved å benytte en metode som daterer månekratre som er større enn 10 kilometer og yngre enn 1 milliard år (gitt at den samme type objekter treffer både Månen og Jorden).



Meteoroide traff Månen i september 2013. Det er estimert at objektets masse var rundt 450 kg og at hastigheten var 65 000 km/t.
Film: GeoBeats News


Ifølge medforfatter Rebecca Ghent, Ph.D., førsteamanuensis ved Universitetet i Toronto, er den mest sannsynlige årsaken til at vi befinner oss i en periode med hyppige nedslag en gammel asteroidekollisjon i Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Dersom kollisjonen fant sted en tid før 290 millioner år siden, kan dette ha medført at noen av bitene etter kollisjonen ble kastet ut av Asteroidebeltet og deretter traff Jorden eller Månen.

Men kratertettheten på Jorden og Månen stemmer fortsatt ikke. På Jorden er det vanskeligere å finne kratre som følge av erosjon, og forskerne har tidligere antatt at et stort antall av Jordens eldste kratre ikke er mulig å finne som følge av slike prosesser. Selv om det finnes eksempler på svært gamle kratre, som for eksempel det enorme to milliarder år gamle Vredefort-krateret i Sør Afrika eller det relativt nye 50 000 år gamle Meteor Crater i Arizona, har forskerne antatt at naturlige geologiske prosesser er årsaken til at man ikke har funnet flere av disse. Men forskerne i det nye studiet mener nå at kratre som er mellom 290 og 650 millioner år gamle uansett ikke hadde vært mulig å finne, rett og slett fordi det finnes ekstremt få.

Og hvordan kom man til dette resultatet? Jo, ved å studere Månen. Svaret på nedslagsraten her på Jorden har hele tiden «lyst mot oss» fra Månen! På grunn av Månens nærhet til Jorden er den et godt vitne på hva som har skjedd på vår egen klode og har ikke selv slike geologiske prosesser som visker bort hendelser på overflaten som for eksempel nedslagskratre.

Basert på at meteoroider kommer fra Asteroidebeltet og hvor dette beltet befinner seg, anser man at Jorden og Månen befinner seg på samme sted. Ved å studere Månen kan man derfor også få svar på hva som har skjedd på vår egen klode.



Stort meteoroidenedslag på Månen 17. mars 2013. Meteoroiden var rundt 40 cm stor meter stor og veide ca. 40 kilo
Film: NASA


Hvor trygt blir det å bevege seg rundt på Månen i fremtiden?

Med tanke på fremtidige baser på Månen kan man spørre seg hvor trygt det er å bevege seg rundt på Månens overflate som hele tiden blir pepret med meteoroider. Det planlegges derfor at man fra Jorden skal kunne identifisere meteorsvermer som kan utgjøre en trussel mot mennesker som befinner seg på Månen slik at de kan beskytte seg.

Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig månebase.
Illustrasjon: NASA/Dennis M. Davidson

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Spaceweather.com: A Meteoroid Hits the Moon During Lunar Eclipse

Inverse.com: Video Shows More and More Asteroids Smashing Into the Moon as Time Goes By

MIDAS-prosjektet

SwRI: SwRI scientists study Moon craters to understand Earth’s impact history

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 50 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no