I stjernebildet Jomfruen dukker vår naboplanet Mars opp like etter solnedgang ennå uvitende om kometen Siding Spring som nå farer mot planeten og kommer faretruende nær den 19. oktober! Ser du litt til venstre med en liten kikkert, får du også sjansen til å få med deg dvergplaneten Ceres hvor man nylig har funnet vanndamp og den store asteroiden Vesta – begge i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Med en helt enkel kikkert kan du i tillegg følge jupitermånenes «dans» rundt gasskjempen.
av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
|
Planeten Mars fotografert da den var nærmest Jorden i august 2003.
Foto: STScI/NASA |
Se også hvordan Jupiters store måner beveger seg i påsken.
Hver 26. måned tar Jorden igjen Mars som beveger seg saktere i sin bane, og siden den da befinner seg relativt nær oss, er den mer lyssterk enn himmelens klareste stjerne Sirius. Den tidligere astronomen Percival Lowell, kjent for studiene av ukjente formasjoner (kanaler) på den røde planet, men som senere viste seg å være en optisk illusjon, kommenterte det på følgende måte på 1800-tallet:
Mars blazes forth against the dark background of space with a splendor that outshines Sirius and rivals the giant Jupiter himself.
Den 8. april står Mars i motstilling, det vil si at planeten og Solen står på helt motsatt side av hverandre på himmelen. Dersom banene til Jorden og Mars hadde vært helt sirkulære ville også Mars vært aller nærmest oss akkurat denne dagen, men siden banene er elliptiske – eggeformede – er Mars i stedet nærmest oss den 14. april, "bare" 148 millioner kilometer unna, det vil si en god seks måneders tur med NASAs aller raskeste rakett.
Se Mars komme nærmere oss: Film av Mars sett fra Jorden fra 1. mars 2013 til 1. mars 2015. Quicktime, 17 MB.
Animasjon: astroevents.no
|
På kveldene sees Mars som en tydelig rødoransje flekk på sydøst-himmelen. Med en liten kikkert kan de to asteroidene Ceres (som også er regnet som en dvergplanet) og Vesta observeres til venstre for planeten. Forskjellen i farge mellom Mars og den blåhvite stjernen Spica er temmelig iøynefallende.
Illustrasjon: Stellarium/IM/Jodrell Bank Centre for Astrophysics |
Fordi planetbanene er elliptiske og ikke runde, er ingen motstillinger like. I august 2003 var Mars nærmere Jorden enn på 60 000 år, til stor glede for astrofrelste over hele verden! Årets begivenhet bringer ikke Mars like nær, men likevel vil vi se planeten bedre enn vi har gjort de siste to årene, og det blir to år til neste anledning.
Gjennom hele april vil det være nærmest umulig ikke å se en tydelig rødoransje flekk på sydøst-himmelen med det blotte øyet – også fra opplyste byer i stjernebildet Jomfruen (Virgo). Mars dukker opp etter solnedgang og er synlig hele natten. Litt under planeten ser man også lett den blåhvite stjernen Spica. Fargeforskjellen mellom Mars og Spica er temmelig iøynefallende!
Og mens du står og titter opp på vår røde nabo, så tenk også at om ikke lenge vil de første menneskene sette bena på dens rustrøde overflate og etter hvert bygge fast bemannede baser og kolonier hvor vi mennesker kan bo. Kanskje vil du en dag oppleve at ditt barnebarn tar sine første skritt på nettopp Mars?
Selv med et lite teleskop kan du se planetens rustrøde overflate og nordpol-området som heller mot Solen siden marssommeren startet allerede i februar. Med litt mer avansert utstyr kan man i tillegg se støvstormer, skyer over de vulkanske områdene og over det store Hellas-bassenget.
Stor komet med kurs for Mars!
3. januar i fjor oppdaget forskeren McNaught ved Siding Spring Observatory i Australia en komet med retning Den røde planet. Når kometen nærmer seg Mars 19. oktober i år, farer de to objektene forbi hverandre med en fart på 202 000 kilometer i timen, hvilket betyr at det ville ha blitt en heller dårlig dag på Mars om den skulle treffe! Forskerne trodde lenge det var en viss mulighet for kollisjon, men nærmere undersøkelser viser at kometen ikke vil treffe, men likevel kommer rekordnær – 135 000 kilometer fra marsoverflaten. Uansett vil dette langveisfarende objektet lage litt av et show sett fra Mars! Kometen vil komme inn fra syd og fare over planetens nordlige halvkule i løpet av noen timer.
|
Komet C/2013 A1 Siding Spring som 19. oktober i år skal passere bare 135 000 kilometer fra Mars. Til høyre er bildet behandlet slik at detaljer nær kometkjernen trer frem. Materiale fra kjernen spruter ut i form av to jet-lignende fontener. Fontene ble første gang sett på Hubble-bilder tatt 29. oktober 2014 og er derfor et vedvarende fenomen som gjør det mulig å måle kometkjernens rotasjon og orientering i rommet.
Foto: NASA, ESA og J.-Y. Li (Planetary Science Institute)
|
Kometen kommer i en bratt vinkel og beveger seg i retrograd (motsatt retning av planetene) bane som ikke vil føre den nærmere Solen enn 210 millioner kilometer. Kometen har fått navnet C/2013 A1 Siding Spring og kommer fra Oorts Sky, en kuleformet sky av kometkjerner i området 50 000 til 100 000 AU (1AE kalles en astronomisk enhet og svarer til avstanden mellom Jorden og Solen) fra Solen, dvs en fjerdedel av distansen til vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. Kometkjerner er skitne snøballer som hovedsakelig består av is, frosne gasser, støv og stein. Når en komet nærmer seg Solen dannes en koma, og stråling fra Solen får den til å lyse. Stråling og partikler fra Solen blåser stoffet i komaen bakover og danner en flere millioner kilometer lang hale. Siding Spring har en omløpstid på ca. 1 million år, og vi vil derfor aldri få se den igjen. Mer om Mars-kometen
Få også med deg Ceres og Vesta!
Og når du likegodt nyter synet av Den røde planet, hvorfor ikke også ta en titt på den største asteroiden Ceres – som har fått status som dvergplanet – og asteroiden Vesta? Begge svever rundt i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, og med vanlig kikkert kan de ses et stykke til venstre for Mars. Ceres har en diameter på rundt 950 kilometer og en astronomisk lysstyrke på 7,1, mens Vesta, som er en av de største asteroidene i asteroidebeltet, har en diameter på rundt 500 kilometer og en astronomisk lysstyrke på 5,9.
For kort tid siden ble det oppdaget vanndamp på Ceres. Noen forskere mener at enkelte asteroider er utbrente kometer hvor solen har fått all isen til å fordampe slik at den ikke lenger blir en hale. Les mer
Asteroiden Vesta er det siste gjenstående protolegemet som planetene ble dannet fra. Den er også den mest lyssterke asteroiden som er synlig fra Jorden, og faktisk den eneste av asteroidene som er synlig med det blotte øyet. Men i 2029 og 2036 vil asteroiden Apophis komme rekordnær Jorden , og så langt vi kjenner til, vil vi ikke kunne se en annen asteroide enn Vesta med det blotte øyet før dette.
NASAs romsonde Dawn, gikk i bane rundt Vesta fra 16. juli 2011 til 5. september 2012, og forlot deretter Vestas bane for å undersøke Ceres og hvor den ankommer tidlig i 2015.
|
|
Romsonden Dawn som undersøker Vesta og Ceres i asteroidebeltet.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech |
Mer informasjon
Pressemelding fra NASA
Bilde av kometen som skal suse rekordnært Mars i oktober
Forsiden
