Selv om Venus er mest lik Jorden når det gjelder sammensetning, størrelse og tyngdekraft, er det likevel Mars som utvilsomt er den planeten i Solsystemet som best egner seg å kolonisere. Men selv om Mars krever relativt lite energi å nå fra Jorden, vil en tur til den røde planet likevel ta 6–7 måneder i rommet – en lang og mentalt krevende reise, men som i løpet av de neste tiårene vil kunne skje mye raskere når romheiser er et faktum. Men uansett bør vi begynne å forberede Mars som bosted: Det er nemlig Mars som, sett ut i fra menneskenes totale levetid i Solsystemet, vil bli vår egentlige hjemplanet.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
To marsbeboere i gang med å utføre undersøkelser av marsoverflaten. Omfattende bruk av naturlige ressurser på Mars vil i stor grad redusere kostnadene ved å etablere en slik base, og i tillegg til å produsere drivstoff, vil fabrikker gi produkter som vil minimalisere avhengigheten av forsyninger fra Jorden.
Illustrasjon: NASA
Vi er nærmere å sende mennesker til Mars enn vi var i 1961 da man planla å sende mennesker til Månen – og gjorde det i 1969. Dersom vi bestemmer oss for dette, ville vi fint klare å sende de første til Mars innen et tiår.
De første basene vil trolig bli bygget allerede på tidlig 2030-tallet, mens kontinuerlig bemannede baser trolig vil bli en realitet i siste halvdel av 2030-tallet eller begynnelsen av 2040-tallet.
Men aller først: Hva er det som i dag hindrer oss i å bo på Mars?
Tyngdekraften på Mars er 38 % av hva den er på Jorden, og en slik lav tyngdekraft vil normalt svekke vår organisme. Temperaturene er heller ikke altfor behagelige med en overflatetemperatur på mellom -143 og +35 grader. De beryktede støvstormene som suser over planetens overflate og hindrer sollyset i å trenge gjennom er heller ikke direkte gunstig. Og siden Mars-banen er mye mer avlang enn Jordens, medfører dette variasjoner både når det gjelder temperatur og solinnstråling i tillegg til at kosmisk stråling og energirike partikler fra Solen lett når ned til overflaten på grunn av den manglende magnetosfæren.
Atmosfæren på Mars består hovedsakelig av karbondioksid (96 %) samt 1,9 % argon, 1,9 % nitrogen, spor av fritt oksygen (0,1 %), karbonmonoksid, vann og metan, noe som betyr at CO2-innholdet er for høyt både for mennesker, planter og dyr. Men allerede nå kan man dyrke enkelte vekster på Mars som ikke bare vil gi mat, men også produsere oksygen og dermed bidra til den fremtidige terraformingen.
Astronauter som utforsker Mars vil bygge laboratorier hvor man kan dyrke grønnsaker i næringsvæske. Disse avlingene vil sikre mannskapet variert og sunn kost.
Illustrasjon: NASA
I 2012 ble det rapportert at noen typer lav samt cyanobakterier overlevde og viste bemerkelsesverdig tilpasningsevne for fotosyntese etter 34 døgn i simulerte mars-forhold i et laboratorium. Noen forskere mener at cyanobakterier kan være viktige for å utvikle selvstendige bemannede baser på Mars. De foreslår at denne type bakterier kan bli benyttet direkte for å produsere mat, drivstoff og oksygen. Også den tynne atmosfæren gjør at ultrafiolett sollys ikke stenges ute.
Panoramautsikt over Gusev-krateret hvor marsroveren Spirit undersøkte vulkanske basalter.
Foto: NASA/JPL
Terraforming av planeten vil ta noen hundre år, noe som medfører at boenhetene i mellomtiden må være trykksatt for å holde trykket mellom 30 og 100kPa, (det atmosfæriske trykket på Mars er nå 0,03 kPa), og når man beveger seg utendørs, må det benyttes romdrakter. Dette betyr at et dagligliv på den røde planet i lang tid vil innebære et liv i et kunstig miljø og være avhengig av et komplisert system for nødvendige forsyninger av blant annet luft og vann.
Slik kan utsikten bli fra stuevinduet på Mars.
Foto: NASA/JPL
Hvorfor er likevel Mars den best egnede planeten i Solsystemet?
Med 24 timer, 39 minutter og 35 sekunder, et et døgn på Mars bortimot identisk med lengden på et jord-døgn. Jordaksen heller 23,4 grader, mens Mars har en helning på 25,2. Dette betyr at Mars har årstider som ligner Jordens, selv om varigheten på disse er nesten dobbelt så lange på Mars siden et Mars-år er 1,88 jord-år.
Nylige observasjoner med NASAs Mars Reconnaissance Orbiter, ESAs Mars Express og NASAs Phoenix Lander, bekrefter at det finnes vann-is på Mars. Man antar at det for flere milliarder år siden fantes rikelig med vann der, men at dette ble borte over en periode på flere hundre millioner år.
Bildet er tatt med det høyoppløselige stereokameraet HRSC (High Resolution Stereo Camera) på Mars Express, og viser en flekk med vann-is på bunnen av et krater nær Mars sin nordpol. Krateret befinner seg på Vastitas Borealis, et bred slette som dekker mye av Mars' nordlige breddegrader på ca. 70,5 grader nord og 103 grader øst. Krateret er 35 kilometer bredt og har en maksimumsdybde på rundt 2 kilometer under kraterkanten.
Foto: ESA/DLR/FU Berlin (G. Neukum)
Slik ser en kunstner for seg fire stadier i terraformingen av Mars.
Illustrasjon: Daein Ballard/Wikipedia
Kunstnerisk fremstilling av Mars som terraformet. Bildet er sentrert nordøst for Valles Marineris.
Illustrasjon: Wikipedia
Kunstnerisk fremstilling av fremtidig utforskning av marsoverflaten.
Illustrasjon: NASA
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Wikipedia: Colonization of Mars
Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!
Artikler om Mars
Utvinning av ressurser på asteroider til bruk på Jorden og til kolonisering av Solsystemet
Kolonisering av Månen
Kolonisering av objekter i det ytre av Solsystemet