Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss

Komet kan kollidere med Mars!


En nyoppdaget komet passerer svært nær Mars i oktober 2014. Det er en liten mulighet for at den treffer planeten og forårsaker en av de største eksplosjonene som har forekommet på Mars noen gang. Og selv om kometen skulle bomme på vår naboplanet, vil både Mars og romsondene i og rundt planeten påvirkes kraftig.
Oppdatering: Sommeren 2013 ble det klart at kometen IKKE vil treffe Mars. Kometen vil imidlertid passere usedvanlig nær – drøyt 100 000 kilometer fra overflaten og vil bli et ekstraordinært skue fra bakken på Mars. Planeten kan komme inn i noe av komaen til kometen og det er en viss mulighet for meteorstorm.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

19. oktober 2014 kan en stor komet kollidere med Mars og gi planeten et stort nytt krater.
Foto: NASA, JPL, montasje: www.astroevents.no

Comet Siding Spring (C/2013 A1) ble oppdaget av den erfarne kometjegeren Rob McNaught ved Siding Spring Observatory i Australia. Oppdagelsen av det som kan bli et av Solsystemets mest spektakulære fenomener i nyere tid, ble gjort bare ti dager før en brann rammet deler av observatoriet og bebyggelsen i området – inkludert hjemmet til McNaught. Forskere ved observatorier rundt i verden gikk straks i gang med å studere eldre bilder av himmelen, og astronomer ved Catalina Sky Survey i Arizona fant bilder tatt en måned tidligere. Dermed har det blitt mulig å beregne en nøyaktig bane.

Oppdatering 28.03.2013: Kometen kan være mindre enn tidligere antatt, men kan endre klimaet på Mars

Beregningene viser at kometen vil passere ekstremt nær Mars 19. oktober 2014 rundt kl. 20.50 norsk tid. For øyeblikket ser det ut til at kometen vil bomme med 53 000 km, men siden marsmånen Deimos befinner seg nærmere kometens bane, vil avstanden til Deimos bli 47 000 km. Men det er fortsatt en fare på opp mot 1 til 1200 for en direkte kollisjon med Mars! Dette er en helt sensasjonelt stor sannsynlighet siden nedslag av så store objekter som det her er snakk om kun finner sted med i størrelsesorden 500 millioner års mellomrom på Den røde planet!

Ved et treff, vil energier svarende til opptil 25 milliarder megatonn bli utløst. Dette er rundt 50 milliarder ganger større energi enn det som ble utløst av den ekstreme ildkulen over Russland 15. februar 2013. Det største fragmentet fra komet Shoemaker-Levy 9 som traff Jupiter i 1994 er til sammenligning anslått å ha utløst energi svarende til 6 millioner Mt. Nedslaget som drepte dinosaurene for 65 millioner år siden er estimert å ha tilsvart 100 millioner Mt.

Spontan terraforming?

Mars vil bli svært kraftig påvirket, og en kort periode kan isen på Mars tine slik at planeten får rennende vann. Man har mistanke om at nedslag av denne typen i tidligere tider har fått isen på Mars til å tine slik at planeten i kortere perioder har fått tettere og varmere atmosfære samt flytende vann.

Komet Siding Spring har derfor potensiale til å terraforme Mars slik at det blir lettere for menneskene å besøke og bosette seg på planeten – så snart støvet har lagt seg!

Dersom dette skulle skje, kan vi mennesker ta turen opp dit og plante vekster som produserer oksygen, og etter noe tid kan vi trolig puste uten romdrakt.

Kometen og dens bane

Det er fortsatt umulig å forutsi eksakt hvilken bane kometen vil følge forbi Mars i oktober 2014. Årsaken er at soloppvarmingen får stoff i kometkjernen til å fordampe og blåse ut i rommet. Fontenene av stoff fungerer som raketter som dytter på kometen og kan endre kursen. Fordelingen av utblåsningene på kometkjernen og intensiteten av disse avgjør den nøyaktige banen. Men uansett; kometen vil passere ekstremt nær planeten.

Fontener med materiale spruter ut fra åpninger i kometkjernen når solvarmen begynner å bli sterk.
Foto: NASA

Objektet som har fått betegnelsen C/2013 A1 kommer fra Oorts Sky, en kuleformet sky av kometkjerner i et område 50 000 til 100 000 AE fra Solen (1 AE=150 000 000 kilometer – avstanden mellom Jorden og Solen) dvs. en fjerdedel av distansen til vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. De fleste kometer som kommer inn i det indre av Solsystemet, antas å stamme fra dette området. Andre kommer fra Kuiperbeltet som strekker seg fra Neptuns bane og ut til Oorts Sky.

Kometkjerner er skitne snøballer som hovedsakelig består av is, frosne gasser, støv og stein. Når en komet nærmer seg Solen, fordamper stoff og lager en 100 000 km bred sky som blir lyst opp av Solen. Stoffet i denne skyen blåses utover av solstråling og solvind. Dermed dannes komethalen som kan være mer enn 100 millioner kilometer lang. Når kometen nærmer seg Mars, vil den ha en fart på 202 000 km/t.

Kometen har en retrograd bane og vil ikke komme nærmere Solen enn 224 millioner km. Kometen utgjør derfor ingen trussel for Jorden.

Et object i en retrograde bane beveger seg rundt Solen i motsatt retning av planetene.
Illustrasjon: Wikimedia


Hva kan bli resultatet?

Forskere har forsøkt å beregne resultatet av et slikt nedslag. Forsker H. Jay Melosh puttet dataene inn i sin "kraterkalkulator" og siden ingen på dette tidspunktet kjenner objektets størrelse, la han inn simuleringer ved å bruke diametre på hhv. 6 og 50 km. I begge tilfeller ble resultatet minst 10 km dype kratre. Den 6 km brede kometen laget et 160 km bredt krater, mens den store dannet et gigantisk krater med en bredde på hele 800 km! Med andre ord et av de 10 største nedslagene noen gang på denne planeten. En slik hendelse ville overgå det berømte bombardementet på Jupiter i 1994 forårsaket av komet Shoemaker-Levy 9 som opprinnelig hadde en diameter på 15 km.

Oppdatering 05.03.13: Observasjonene så langt tyder på at kometkjernen er mellom 17 og 55 kilometer i diameter, med størst sannsynlighet i øvre del av dette intervallet.

Sprengkraften ville svare til mange milliarder megatonn og langt overgå virkningen av alle verdens atomvåpen avfyrt samtidig. Heller ikke på Jorden har et slikt nedslag ikke funnet sted i nyere tid. Dersom kometen skulle treffe Mars-overflaten, vil dette utvilsomt være en av de aller mest dramatiske astronomiske hendelsene menneskeheten noensinne vil komme til å være vitne til!

Se også Trusler mot vår egen klode og hvordan vi kan beskytte oss

Kosmiske katastrofer

Kollisjonskalkulatoren:

En stor komet treffer Jorden og utløser en stor, global katastrofe. Noe slikt har skjedd noen få ganger på Mars og Jorden de siste 2-3 milliarder årene. Nå kan Mars igjen stå for tur!
Illustrasjon: NASA / Don Davis

Det er svært lenge mellom hver gang dette skjer i vårt Solsystem, og ifølge Melosh er vi ekstremt heldige dersom dette skulle skje i vår levetid. Eller uheldig, ville kanskje noen si.

Uansett vil dette langveisfarende objektet lage litt av et show, sett fra Mars. Kometen vil komme inn fra syd og fare over planetens nordlige hemisfære i løpet av noen timer.

Og NASA er klar; tre sonder går rundt planeten (Mars Reconnaissance Orbiter, Mars Odyssey og ESAs Mars Express), mens både Curiosity og Opportunity kjører rundt på Mars-overflaten. Alle disse vil være i stand til å ta bilder av det kommende skuet, men kometen utgjør definitivt en trussel både for de to roverne på bakken og sondene som går i bane rundt. Kometen vil med all sannsynlighet passere nær nok til at Mars vil bli innhyllet i en sky av støv og gass, men andre ord; kanskje ikke et anbefalt sted å oppholde seg i oktober 2014. Sett fra Mars-overflaten vil det bli et ekstremt kraftig meteorregn.

Energien som vil frigjøres dersom en 55 kilometer stor kometkjerne skulle treffe Mars med 56 km/s, ville svare til 25 milliarder megatonn TNT. Ett megatonn svarer til 4,184E15 J og dermed svarer 25 milliarder Mt til 1,05E26 J = 0,26 Lsun, altså 26 % av Solens utstråling dersom all energien omdannes til lys og stråles ut i løpet av ett sekund. Til sammenligning er verdens samlede atomvåpenarsenaler anslått å være 5000 megatonn.


Kan nedslaget ses fra Jorden?

Fra Jorden kan dette kunne bli et svært spektakulært skue dersom hendelsen skjer på den siden av Mars som vender mot oss. Dersom kometen treffer den røde planet, vil vi med egne øyne få se hvordan det ser ut når en kjempekomet treffer en steinplanet lik vår egen. Det vil garantert bli ubehagelig med tanke på de millioner av kometkjerner som finnes der ute og som muligens kan være på vei mot det indre av Solsystemet ...  

Dersom komet Siding Spring treffer Mars, vil planetens avstand fra Jorden være 243,5 millioner kilometer. Dermed lar det seg gjøre å regne ut hvor kraftig lysglimtet vil være dersom det kan observeres direkte fra Jorden. Hvis all energien blir omdannet til lys og sendt ut i løpet av ett sekund, vil astronomisk lysstyrke være -24,4. Solens lysstyrke er -26,78 – bare en faktor 9 større.

I virkeligheten vil bare en viss andel av energien omdannes til lys, og ildhavet vil være synlig i langt mer enn ett sekund. Men samtidig vil alt dette lyset, sett med øynene fra Jorden, komme fra ett punkt, mens lyset fra Solen kommer fra en relativt stor skive. Lysstyrken vil derfor være eksepsjonelt stor og vi klarer neppe å stirre på Mars under nedslaget. Sannsynligvis vil det til og med være farlig for synet å se på Mars under dette nedslaget uten tilstrekkelig beskyttelse!

I områder hvor det er natt på Jorden, og hvor Mars er over horisonten, vil lyset fra nedslaget gjøre natt til dag i noen sekunder. Selv om nedslaget skulle finne sted på baksiden av Mars, kan vi her fra Jorden kunne ane en glød eller gjenskinn i marsatmosfæren. Ikke minst vil det intense lyset fra nedslaget lyse opp stoffet i komethodet og dermed vil vi indirekte se nedslaget uansett hvor det måtte finne sted.

Mars står ikke så gunstig til sett fra Jorden under denne hendelsen. Sett fra Norge er Mars så vidt over horisonten tidligere på kvelden, men går ned før et eventuelt nedslag. Mars er rundt 5 grader over horisonten i Spania, samtidig som det er natt. Aller best blir det antagelig å observere fenomenet fra Sør-Afrika hvor det er natt og hvor Mars er 17 grader over horisonten.

I for eksempel Sør-Amerika står Mars veldig høyt på himmelen (rundt 75 grader), men det er høylys dag. Likevel vil man lett se lysfenomenet i noen sekunder. Opplevelsen blir nok likevel vesentlig mer dramatisk i områder hvor det er natt og det vil bli lyst en kort stund.

Større teleskoper, og ikke minst romsondene rundt Mars, vil vise detaljene i den gigantiske eksplosjonen og hvordan planeten blir innhyllet i støv. Noe steinmateriale kan bli slynget mot Jorden og falle ned her i løpet av noen måneder til mange tusen år.

Det er sannsynlig at kometen vil kunne sees med kikkert fra den sydlige halvkule på Jorden i september 2014 - altså en måneds tid før den treffer eller passerer Mars.

Banen til komet Siding Spring gjennom det indre av Solsystemet. Den 19. oktober 2014 passerer kometen nærmere Mars enn 300 000 kilometer.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Allerede i år får vi oppleve flere kometer på himmelen her i Norge:
2013 kan bli et historisk kometår!

Slik kan hendelsen fortone seg fra Mars

Flott komet snart synlig

Slik kan et besøk til en komet arte seg

NASA-sak om den sjeldne hendelsen

Sak om hendelsen på space.com

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no