Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss / Pressebilder


Dramatisk og historisk kometpassasje!


Den 19. oktober i år kommer komet Siding Spring til å fare forbi Mars på 136 000 kilometers avstand, tilsvarende omtrent en tredjedel av avstanden mellom Jorden og Månen. Etter oppdagelsen av kometen våren 2013 så det en stund ut til at den kunne komme på kollisjonskurs med Mars. Selv om vi nå vet at det ikke vil skje, er det potensial for en dramatisk nærpassasje som menneskene aldri har observert maken til!

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

19. oktober 2014 vil en stor komet passere usedvanlig nær med Mars.
Foto: NASA, JPL, montasje: www.astroevents.no


NB! Du vil finne siste nytt om nærpasseringen på denne siden utover høsten.

Oppdatering 20.10.2014: Alle romsondene som går i bane rundt Mars klarte seg under den rekordnære kometpassasjen i går kveld. Det har foreløpig ikke kommet så mye data eller bilder fra selve passasjen, men vi vil oppdatere denne saken så snart mer informasjon foreligger! Mer om nærpasseringen og at NASAs romsonder klarte seg fint

Oppdatering 17.10.2014: Komet Siding Spring vil være nærmest Mars søndag 19. oktober kl. 20.28 norsk tid. Den passerer da 136 000 kilometer fra Mars-overflaten med en hastighet på 56 km/s (202 000 km/t). Sett fra Mars antas kometen å nå opp til astronomisk lysstyrke -6, det vil si atskillig sterkere enn for eksempel planeten Venus kan bli sett fra Jorden. Sjansen er størst for at partikler når atmosfæren til Mars omkring 100 minutter etter den nærmeste passeringen av selve kometkjernen, altså rundt kl. 22.10 norsk tid. På dette tidspunktet passerer Mars bare 27 000 km fra banen som kometen har fulgt. Kometkjernen ble først antatt å kunne være over 50 km stor, men nye observasjoner viser at den er kun 700 meter i diameter. Et nedslag ville forårsaket et krater med diameter fra 7-10 km. Kommunikasjonstiden til Jorden vil være 13,5 minutter under begivenheten.

Komet kan kollidere med Mars

Dersom kometen faktisk hadde truffet Mars, kunne det fått meget omfattende konsekvenser. Den røde planet kunne spontant blitt delvis terraformet siden isen som befinner seg under overflaten trolig hadde tint og gjort at Mars på nytt ville blitt preget av elver, hav og flytende nedbør flere milliarder år etter at dette sist skjedde. Atmosfæren ville dessuten blitt tettere og varmere enn den er nå.
Se også Ut av Solsystemet for å sikre menneskenes fremtid?

Nye baneberegninger basert på mer nøyaktige målinger av kometens bevegelse, viser at kjernen til Siding Spring ikke kommer til å treffe planeten, men vil fare forbi på 136 000 kilometers avstand. Dette er ti ganger nærmere enn vi noen gang har observert en komet passere Jorden.
Se nærbilder fra en kometkjerne


Komet Siding-Spring slik den kan tenkes å se ut fra Mars under nærpasseringen.
Illustrasjon/montasje: NASA/JPL-Caltech


Kolliderende atmosfærer

Rundt Mars er det en relativt tynn, men likevel ganske omfangsrik atmosfære. Kometkjerner omgir seg med atmosfærer som har betydelig større utstrekning når de befinner seg i den solnære delen av banen. Men tettheten i kometatmosfæren, som består av gass og støv og kalles kometens koma, er svært lav, og i utstrekning er komaen gjerne større enn planeten Jupiter.

Forskere over hele verden venter i spenning på å få observere noe helt enestående den 19. oktober i år: Kollisjonen mellom atmosfærene til kometen og Den røde planet. En slik kollisjon kan medføre bemerkelsesverdige effekter som for eksempel nordlys på Mars.

Alle romsonder på og rundt Mars vil bli benyttet til å studere den unike hendelsen, og timingen kunne knapt vært bedre! For få dager siden, og bare en knapp måned før kometpassasjen finner sted, kom MAVEN, NASAs nyeste Mars-sonde, frem til planeten. Sonden som ble sendt ut fra Jorden i fjor, skal nemlig studere den øvre atmosfæren til Mars. Et av de store spørsmålene MAVEN skal gi oss svar på, er hva som har skjedd med denne. For flere milliarder år siden hadde planeten en betydelig atmosfære som holdt den varm slik at flytende vann kunne renne på overflaten. I dag er Mars omgitt av bare en tynn, CO2-rik atmosfære, og planeten er kaldere og tørrere enn selv de barskeste ørkenene på Jorden. Forskerne tror forklaringen på denne katastrofale utviklingen er at solvinden gradvis har erodert bort hoveddelen av atmosfæren.

Det største målet for MAVEN-prosjektet er å finne ut hvordan ytre påvirkninger innvirker på Mars-atmosfæren. Det var solvinden forskerne hadde i tankene da ferden ble planlagt, men den eksepsjonelle kometpassasjen gir en helt unik anledning til å studere effekten av kraftige, ytre påvirkninger på atmosfæren.


Mars sett fra kjernen til komet Siding-Spring mens den er nærmest planeten søndag 19. oktober.
Illustrasjon/montasje: NASA/JPL-Caltech


Nordlys på Mars?

I motsetning til Jorden har ikke Mars et globalt magnetfelt som innhyller og beskytter hele planeten. I stedet har Den røde planet en rekke mindre, magnetiske «paraplyer» som stikker ut fra overflaten flere hundre steder, og det er i tilknytning til disse usynlige «paraplyene» eventuelt nordlys vil kunne oppstå.

Både MAVEN og romteleskopet Hubble vil bli brukt til å se etter slike nordlys som ikke bare vil være kraftige, men også nyttige redskaper for å undersøke hvordan kometen og Mars-atmosfæren vekselvirker.

Kometens atmosfære inneholder både strømmer og fontener av gass og støv, samt annet materiale som blåser bort fra kjernen og beveger seg med 56 km/s (202 000 km/t) i forhold til Mars. Med denne hastigheten kan romfartøyer skades av partikler som er helt ned til en halv millimeter brede. NASAs flåte av fartøyer som går i bane rundt planeten, inkludert MAVEN, Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter vil bli manøvrert slik at de beskyttes av planeten selv under den mest støvrike delen av nærmøtet.

Partikler som går i oppløsning i den øvre delen av Mars-atmosfæren vil både tilføre varme og forårsake en midlertidig endring av den kjemiske sammensetningen i de øvre lagene. Blandingen av gasser fra kometen og Mars kan ha uforutsigbare effekter som skal undersøkes med den nyankomne MAVEN-sonden.

Denne saken vil bli oppdatert utover høsten med siste nytt etter hvert som kometen nærmer seg, og ikke minst bilder og observasjoner som blir gjort under den unike hendelsen.


Komet Siding-Spring og planeten Mars passerer hverandre søndag 19. oktober. Flere romsonder blir plassert beskyttet bak Mars under den mest kritiske delen av hendelsen.
Illustrasjon/montasje: NASA/JPL-Caltech


Romsonden MAVEN
Illustrasjon: NASA


Les mer

Nettstedet til MAVEN-prosjektet

Pressemelding fra NASA

Kollisjonskalkulator

Komet kan kollidere med Mars

NASA's MAVEN Studies Passing Comet and Its Effects

Mars Express klar for nærpasseringen

Ad Astra 2222 – Sannes & Ødegaards Astroshow på turné

Finnes det livsformer på fjerne exoplaneter? Hvordan skal menneskene komme til andre solsystemer? Finn ut mer om den spektakulære utforskningen som foregår i rommet og hvordan fremtidens stjernereiser vil finne sted. Mer om turneen og programmet

Astroshow for lukkede forsamlinger

Proxima Centauri – andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Etter en ti år lang reise i interstellart rom, ankommer ekspedisjonen vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, 4,2 lysår fra Jorden, for å utforske fremmede verdener. 
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no