Ved hjelp av observasjoner gjort med NASAs MRO-sonde har en forskergruppe funnet sterke bevis for at det selv i våre dager tidvis finnes flytende vann enkelte steder på Mars. Mars er dermed ikke så tørr som mange har ment, og mulighetene kan dermed være til stede for at enkle livsformer kan finnes på Den røde planet.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Disse smale, mørke strekene (RSL) dannes trolig av saltholdig vann som tidvis renner på Mars. Høydeforskjellene er overdrevet med 50 %.
Foto: NASA/JPL/University of Arizona

I mange år har Mars-overflaten blitt grundig undersøkt både av romsonder som går i bane rundt planeten og fra overflaten ved hjelp av fjernstyrte kjøretøyer. Siden 2006 har NASAs sonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) gått i bane rundt Mars og utført en grundig og systematisk kartlegging av overflaten.

I 2010 oppdaget en gruppe unge forskere, ved hjelp av data fra MRO, en fjellskrent der det så ut til at betydelige mengder vann hadde fosset ut og deretter rent ned mot sletten under. Oppdagelsen vakte stor interesse siden tilstedeværelse av flytende vann på Mars gjør det mer sannsynlig at primitivt liv kan eksistere der, men mange forskere mente at sporene i fjellskrenten lettere kunne forklares på andre måter enn ved at flytende vann hadde strømmet ut.

Etter publiseringen av bildene i 2010 har medforfatter Lujendra Ojha ved the Georgia Institute of Technology (Georgia Tech) i Atlanta sammen med flere andre forskere fortsatt undersøkelsene av denne og andre fjellskrenter på Mars ved hjelp av detaljerte bilder tatt med MRO og spektroskopiske data fra MROs bildespektrometer. Spektrometeret viser at det finnes hydrerte salter på flere såkalte RSL-steder. RSL står for «recurring slope linae» som er mørke, streklignende trekk som er observert i bratte skråninger. Funn av hydrerte (altså vannholdige) salter tyder på at det fra tid til annen virkelig kan være vann som renner i disse områdene. De hydrerte saltene blir kun observert i sommerhalvåret når de mørke strekene er bredest, noe som tyder på at enten strekene selv eller prosessen som danner disse, er vannkilden. I vinterhalvåret er strukturene smalere, og det observeres ikke hydrerte salter.

Disse saltene senker smeltepunktet til vann, på samme måte som salt på norske vinterveier smelter is selv ved mange minusgrader. Forskerne mener at de spesielle spektroskopiske sporene på Mars skyldes såkalte perklorater og at disse saltene trolig er en blanding av magnesiumperklorat og natriumperklorat. Noen perklorater er kjent for å kunne holde vann flytende helt ned til 70 minusgrader, og her på Jorden finnes perklorater spesielt i ørkener.

Perklorater har også tidligere blitt observert av landere på marsoverflaten, men ikke i hydrert form, og dette er første gang slike stoffer har blitt oppdaget av instrumenter i bane rundt planeten.

Smale og mørke linjer oppstår i den varme årstiden i sidene på Garni-krateret på mars. Linjene er opptil noen få hundre meter lange og skyldes trolig svært saltholdig vann som renner nedover kratersiden. Høydeforskjellene er overdrevet med 50 %.
Foto: NASA/JPL/University of Arizona

Vannets historie på Mars

Mange steder på Mars finnes det spor etter rennende vann, og forskerne vet i dag at denne planeten en gang hadde store mengder med flytende vann på overflaten. Men mye av dette har siden forsvunnet ut i rommet sammen med atmosfæren som i dag er for tynn til at rent vann kan eksistere i flytende form på overflaten i mer enn noen korte øyeblikk før det fordamper.

En god del vann finnes imidlertid både under overflaten og ved polene, men da i form av is, Oppdagelsen av flytende vann som kommer ut av fjellside, viser at det kan være mulighet for at mikroorganismer kan finnes på Den røde planet. Fremtidens astronauter som skal besøke Mars kan dessuten også nyte godt av vannet, men saltet må fjernes for at vannet skal kunne drikkes.

Denne oppdagelsen gir oss et fantastisk nytt perspektiv på en planet som tidligere ble betraktet som død og knusktørr.

Denne animasjonen simulerer en flytur over et av stedene på Mars der mørke streklignende strukturer oppstår i den varme årstiden. Dette er fra Hale-krateret. Strekene har omtrent samme lengde som en fotballbane.
Foto og animasjon: NASA/JPL/University of Arizona

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON