Den 9. mai kan vi oppleve en sjelden og usedvanlig langvarig Merkurpassasje. I hele 7,5 timer kan vi oppleve at Merkur sklir over solskiven som en liten svart prikk, og vi må vente i hele 125 år før vi kan oppleve en mer langvarig planetpassasje. Hvert århundre er det i gjennomsnitt 13 merkurpassasjer, og siden Merkur og Venus er de eneste planetene som befinner seg mellom Jorden og Solen, er de også de eneste planetene som kan forårsake en passasje sett fra vår klode. Observasjonen av Merkurpassasjen i 1631 ga oss for første gang muligheten til å estimere størrelsen på en planet og la dermed også grunnlaget for moderne astronomi!
JavaScript nedtellingsur til Merkur-passasjen 9. mai 2016
Tid til Merkur-passasjen starter:
Slik så det ut da Merkur passerte over solskiven 8. november 2006.
Foto: Brocken Inaglory/Wikipedia
Forrige gang en Merkurpassasje kunne oppleves på Jorden var 8. november 2006, og fra Norge må vi helt tilbake til 7. mai 2003. Etter den kommende passasjen 9. mai blir det tre år til neste gang vi får oppleve dette sjeldne fenomenet. Nedenfor kan du lese mer om hva som skjer og hvordan vi i fremtiden kan oppleve enda mer spektakulære planetpassasjer fra andre steder i Solsystemet.
Årets passasje begynner kl. 13.12 norsk tid. Kl. 16.57 er Merkur lengst inne på solskiven, og kl. 20.42 forlater Merkur solskiven, og passasjen slutter. Varigheten blir dermed hele 7 timer og 30 minutter, noe som gjør dette til den mest langvarige Merkurpassasjen sett fra Jorden siden 1970. En like langvarig passasje inntreffer i 2095, men vi må vente helt til 2141 for å oppleve en passasje med enda lenger varighet.
Merkurpassasjen kan i sin helhet ses fra hele landet, men ved avslutningen står Solen bare 4-8 grader over horisonten, lavest lengst øst. Det er derfor viktig med fri sikt i nordvestlig retning for å få med den aller siste fasen. Vi må vente hele 33 år på neste Merkurpassasje som blir like synlig som årets sett fra Norge.
Bilder fra Merkurpassasjen 9. mai 2016
Mandag 9. mai opplevde vi den mest langvarige Merkurpassasjen siden 1970. Først om 125 år vil vi kunne få med oss en Merkurpassasje med lenger varighet. I samarbeid med astronomiforeningene på Hadeland, Trondheim og Tromsø organiserte vi en webcast gjennom den fascinerende begivenheten, og mange tusen bilder ble vist gjennom den 7,5 timer lange passasjen. Nedenfor viser vi et utvalg av bildene (klikk på bildene for å gjøre dem større). Les mer.
Hvordan observerer du Merkurpassasjen 9. mai 2016?
Se aldri på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse! I motsetning til Venus, er Merkur for liten til at vi kan se den med solformørkelsesbriller, og man kan ikke benytte slike briller i kombinasjon med kikkert – brillene ville rett og slett smeltet! Her beskriver vi hvordan du trygt kan observere det sjeldne fenomenet.
Les mer.
Den første Merkurpassasjen som ble observert
Den første som observerte en Merkurpassasje var Pierre Gassendi den 7. november 1631, til tross for at Johannes Kepler hadde forutsagt både en Merkur- og en Venuspassasje en stund tidligere. Les mer.
Merkurpassasjen demonstrerer metode for leting etter exoplaneter og liv
Når Merkur 9. mai passerer over solskiven, får vi en demonstrasjon av metoden som har gjort forskerne i stand til å oppdage svært mange planeter rundt andre stjerner. Den samme metoden har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer utenfor Solsystemet. Les mer.
Den første Venuspassasjen ble observert fra et loftsvindu!
Det første mennesket som observerte en Venuspassasje var den 21 år gamle engelske unggutten og astronomen Jeremiah Horrocks som i 1639 observerte fenomenet fra et loftsvindu i Lancashire i England mens hans 8 år eldre venn og kollega William Crabtree observerte fra sitt hjem nær Manchester. Les mer.
Første bilde av en Merkurpassasje tatt fra Mars!
5. juni 2014 observerte marslanderen Curiosity at Merkur passerte over solskiven. Dette var første gang i historien at en planetpassasje har blitt observert fra et himmellegeme utenfor Jorden.
Les mer.
Fremtidige «jordpassasjer» sett fra Mars
Fremtidsteknologien vil snart løse problemet med mangelen på planetpassasjer. Etter hvert som vi klarer å komme oss lenger og lenger utover i Solsystemet, vil vi få se mengder av slike! Når vi en dag kommer oss ut til Mars, vil vi i tillegg til Merkur- og Venuspassasjer også oppleve «jordpassasjer» – altså å se vår egen klode passere over solskiven som en liten, sort flekk. Les mer.
Dråpeeffekten
Den såkalte dråpeeffekten er et optisk fenomen som er synlig under planetpassasjer. Les mer.
Tidligere artikler om Merkur- og Venuspassasjer
Første planetpassasjer observert på 1600-tallet
En fransk naturforsker ble den første som forutså en Merkur-passasje, mens en 20 år gammel amatørastronom og hans kollega ble de første som forutså, observerte og registrerte en Venus-passasje. De to forutså også Venus-passasjen i 2004! Les mer.
Astronomen Guillame Legentil – en ulykkesfugl
Frankmannen Guillame Legentil var en av to hundre astronomer som, i forbindelse med et stort prosjekt, dro ut for å observere Venus-passasjen som skulle skje i 1761. Men stedet han skulle til var under okkupasjon og siden han ikke fikk observert fenomenet fra skipet, bestemte han seg for å vente og heller se den neste Venus-passasjen fra Filippinene åtte år senere.
Men uhellene sto praktisk talt i kø for den tålmodige astronomen ...
Les mer.
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
