Planetpassasjer forekommer svært sjelden og inntreffer med svært spesielle og interessante tidsintervall.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Merkurpassasjen 8. november 2006.
Foto: NASA

Merkurpassasjer inntrer 13-14 ganger per hundre år mens Venuspassasjer skjer ca. hver 105. år – og da par med 8 år i mellom. Årsaken til at vi oftere får oppleve at Merkur passerer over solskiven enn Venus, er at Merkur befinner seg nærmere Solen og derfor beveger seg raskere i sin bane. Intervallene mellom Merkurpassasjer som opptrer i november er 7, 13 eller 22 år, mens intervallene mellom de som opptrer i mai, er 13 eller 33 år. Merkurpassasjer inntreffer med andre ord enten i mai eller november. Av samtlige Merkurpassasjer som fant sted og vil finne sted mellom 1601 og 2300, opplever vi jordboere 94 slike og 67 % av dem skjer i november måned. Årsaken er at under en maipassasje er Merkur nær aphel (lengst fra Solen), mens under en novemberpassasje er den nær perihel (nærmest Solen).

Perihelpassasjer skjer oftere både siden Merkur beveger seg hurtigere i banen når den befinner seg i perihel og dermed kan nå krysningspunktet mellom baneplanene til Merkur og Jorden raskere og også fordi planeten er nærmere Solen og av den grunn har mindre parallakse (avstand fra Jordens baneplan). Under maipassasjene har planeten en vinkeldiameter på 12 buesekunder, og passasjene skjer ved det punkt hvor Merkur passerer jordbaneplanet fra nord mot sør. Under novemberpassasjene har Merkur en vinkeldiameter på 10 buesekunder, slik at disse passasjene opptrer når Merkur passerer jordbaneplanet fra sør mot nord. Under mai-passasjene er Merkurs diameter en 158-del av Solens, mens den under november-passasjer er bare en 194-del av Solens.

Merkurpassasjer skyves stadig fremover i året – før 1585 opptrådte fenomenet i april og oktober.

Merkurpassasjer kan oppleves forskjellig fra ulike deler av verden

Under noen Merkurpassasjer opplever vi at Merkur bare så vidt stryker borti Solen, mens man fra andre steder vil kunne oppleve en full eller delvis passasje (der Merkur ikke er fullstendig inne på solskiven). Både Merkurpassasjen 15. november 1999 og 28. oktober i år 743 var slik. Den neste delvise passasjen skjer i mai 2391.

Simulering av Merkurs 52 minutter lange besøk på solskiven 15. november 1999.
Illustrasjon: Tomruen / Wikipedia

Hvor mange Merkurpassasjer får du oppleve de neste årene?

De siste Merkurpassasjene som fant sted var 15. november 1999, 7. mai 2003 og 8. november 2006, og den neste vi får oppleve etter 2016-passasjen skjer 11. november 2019. Men deretter må vi smøre oss med tålmodighet i hele 13 år – helt til 2032. Merkurs bane er temmelig spesiell og gjør at dens avstand til Solen varierer fra 46 til 70 millioner kilometer i motsetning til Venusbanen som varierer med bare rundt 1,5 millioner kilometer (108 939 000 km - aphel til 107 477 000 km - perihel). I tillegg er Merkurs banehastighet dobbelt så høy ved perihel (når planeten er nærmest Solen i sin bane) enn når den befinner seg i aphel (lengst unna Solen). Merkur avviker også hele 7 grader fra Jordens baneplan, noe som i høyeste grad innvirker på antallet merkurpassasjer og hvordan disse oppleves.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Hovedside om merkurpassasjen