Mandag 11. november kan vi oppleve en sjelden Merkurpassasje. I flere timer kan vi oppleve at Merkur sklir over solskiven som en liten svart prikk, og vi må vente i hele 13 år før vi kan oppleve et slikt fenomen igjen her fra Jorden. Hvert århundre er det i gjennomsnitt 13 merkurpassasjer, og siden Merkur og Venus er de eneste planetene som befinner seg mellom Jorden og Solen, er de også de eneste planetene som kan forårsake en passasje sett fra vår klode. Observasjonen av Merkurpassasjen i 1631 ga oss for første gang muligheten til å estimere størrelsen på en planet og la dermed også grunnlaget for moderne astronomi!

Slik så det ut da Merkur passerte over solskiven 8. november 2006.
Foto: Brocken Inaglory/Wikipedia

Forrige gang en Merkurpassasje kunne oppleves på Jorden var 9. mai 2016 og før det 8. november 2006. Etter den kommende passasjen førstkommende mandag blir det hele 13 år til neste gang vi får oppleve dette sjeldne fenomenet. Nedenfor kan du lese mer om hva som skjer og hvordan vi i fremtiden kan oppleve enda mer spektakulære planetpassasjer fra andre steder i Solsystemet.

Årets passasje begynner kl. 13.35 norsk tid, og kl. 13.37 er planeten helt inne på solskiven. Kl. 16.20 er Merkur lengst inne, og kl. 19.02 begynner den å forlate solskiven før passasjen slutter to minutter senere. Varigheten blir dermed 5 timer og 29 minutter, mens den usedvanlig langvarige Merkurpassasjen i 2016 varte hele 7 timer og 30 minutter.

Fra Norge kan vi imidlertid kun se første halvdel av begivenheten, og årsaken er at Solen går tidlig ned i november. Deler av passasjen vil imidlertid bli synlig i nesten hele fastlands-Norge. På Svalbard er det f.t. mørketid og derfor ikke mulig å se verken solskiven eller passasjen. I Finnmark er fenomenet kun synlig i noen minutter aller lengst sydvest i fylket. I Sør-Norge vil første halvdel av passasjen bli synlig fra steder der Solen kan observeres.

Fenomenet kan altså ses fra 13.35 og frem til solnedgang som finner sted på disse tidspunktene:

Oslo: 15.57, Halden: 15.59, Hønefoss: 15.58, Skien: 16.06, Kristiansand: 16.18, Stavanger: 16.22, Bergen: 16.16, Lillehammer: 15.51, Ålesund: 16.00, Kristiansund: 15.49, Trondheim: 15.36, Namsos: 15.24, Mosjøen: 15.05, Bodø: 14.45, Harstad: 14.17, Tromsø: 13.54, Alta: 13.32, Vardø: 12.53, Honningsvåg: 13.01, Kirkenes: 13.09, Longyearbyen: Mørketid

Hvordan observere Merkurpassasjen?

Se aldri på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse! I motsetning til Venus, er Merkur for liten til at vi kan se den med solformørkelsesbriller, og man kan ikke benytte slike briller i kombinasjon med kikkert – brillene ville rett og slett smeltet! Her beskriver vi hvordan du trygt kan observere det sjeldne fenomenet.

Merkurs bane over solskiven 11. november 2019. Begivenheten begynner kl. 13.35 norsk tid.
Illustrasjon: Tomruen / Wikipedia

Det er imidlertid et par gode og helt trygge måter for å få oppleve dette unike fenomenet:

• Projisering av Solen på en skjerm med kikkert. Se ikke direkte på Solen i kikkert, heller ikke i søkekikkert! Rett inn kikkerten mot Solen (uten å se gjennom kikkerten eller søkekikkerten) og hold et hvitt ark bak kikkerten. Juster deretter avstanden slik at solskiven blir passe stor. Juster skarpheten ved å skru på fokuseringshjulet på kikkerten. Slik projisering kan kun gjøres med linsekikkerter (ikke prismekikkerter som du kan se i med begge øynene).
  
  
• Du kan også bruke spesialutstyr som Venuscope eller Sunspottere.
  
  

Observasjon av Merkurpassasjen med projeksjonsmetoden.
Illustrasjon: ESA

Passasjen begynner kl. 13.35 i det Merkur berører solranden. Dette kalles 1. kontakt. To minutter senere er hele planeten inne på solskiven, og dette kalles 2. kontakt. Tredje kontakt inntreffer kl. 19.02 når Merkur berører solranden på motsatt side av solskiven, og er på vei til å forlate denne.
Kl. 19.04 er hele Merkur utenfor solranden, og passasjen slutter. Dette kalles 4. kontakt. Den siste halvdelen av passasjen er ikke synlig fra Norge.

Dette bildet av Merkur-passasjen 8. november 2006 ble tatt med SOT-instrumentet om bord på romteleskopet Hinode.
Foto: Hinode JAXA/NASA/PPARC

Merkur beveger seg inn på solskiven: Merkur-passasjen i november 2006 ble observert i detalj med de tre instrumentene på Hinode-satellitten som er et samarbeidsprosjekt mellom Japans romorganisasjon JAXA og ESA.
Foto: Hinode JAXA/NASA/PPARC

Slik vil det arte seg sett fra Norge når Merkur mandag glir over solskiven!  (12 MB, varighet 37 sekunder).
Animasjon: Sannes & Ødegaard

NASA-film om Merkurpassasjen 9. mai 2016.

MER INFORMASJON

	Bilder fra Merkurpassasjen 9. mai 2016 Mandag 9. mai 2016 opplevde vi den mest langvarige Merkurpassasjen siden 1970. Først om 125 år vil vi kunne få med oss en Merkurpassasje med lenger varighet. I samarbeid med astronomiforeningene på Hadeland, Trondheim og Tromsø organiserte vi en webcast gjennom den fascinerende begivenheten, og mange tusen bilder ble vist gjennom den 7,5 timer lange passasjen. Nedenfor viser vi et utvalg av bildene (klikk på bildene for å gjøre dem større). Les mer.
	Den første Merkurpassasjen som ble observert Den første som observerte en Merkurpassasje var Pierre Gassendi den 7. november 1631, til tross for at Johannes Kepler hadde forutsagt både en Merkur- og en Venuspassasje en stund tidligere.  Les mer.
	Merkurpassasjer demonstrerer metode for leting etter exoplaneter og liv Når passerer over solskiven, får vi en demonstrasjon av metoden som har gjort forskerne i stand til å oppdage svært mange planeter rundt andre stjerner. Den samme metoden har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer utenfor Solsystemet. Les mer.
	Den første Venuspassasjen ble observert fra et loftsvindu! Det første mennesket som observerte en Venuspassasje var den 21 år gamle engelske unggutten og astronomen Jeremiah Horrocks som i 1639 observerte fenomenet fra et loftsvindu i Lancashire i England mens hans 8 år eldre venn og kollega William Crabtree observerte fra sitt hjem nær Manchester. Les mer.
	Hvor ofte kan du se Venus- og Merkurpassasjer? Planetpassasjer forekommer svært sjelden, men med et spesielt og interessant tidsintervall. Les mer.
	Første bilde av en Merkurpassasje tatt fra Mars! 5. juni 2014 observerte marslanderen Curiosity at Merkur passerte over solskiven. Dette var første gang i historien at en planetpassasje har blitt observert fra et himmellegeme utenfor Jorden.  Les mer.
	Fremtidige «jordpassasjer» sett fra Mars Fremtidsteknologien vil snart løse problemet med mangelen på planetpassasjer. Etter hvert som vi klarer å komme oss lenger og lenger utover i Solsystemet, vil vi få se mengder av slike! Når vi en dag kommer oss ut til Mars, vil vi i tillegg til Merkur- og Venuspassasjer også oppleve «jordpassasjer» – altså å se vår egen klode passere over solskiven som en liten, sort flekk. Les mer.
	I fremtiden kan vi se planetpassasjer fra andre steder enn Jorden! Tar du turen til Mars i 2030, kan du oppleve en Venuspassasje derfra! Enda mer spektakulære passasjer kan oppleves fra de ytre planetene i Solsystemet. Les mer.
	Dråpeeffekten Den såkalte dråpeeffekten er et optisk fenomen som er synlig under planetpassasjer. Les mer.

Tidligere artikler om Merkur- og Venuspassasjer

	Første planetpassasjer observert på 1600-tallet En fransk naturforsker ble den første som forutså en Merkur-passasje, mens en 20 år gammel amatørastronom og hans kollega ble de første som forutså, observerte og registrerte en Venus-passasje. De to forutså også Venus-passasjen i 2004! Les mer.
	Astronomen Guillame Legentil – en ulykkesfugl Frankmannen Guillame Legentil var en av to hundre astronomer som, i forbindelse med et stort prosjekt, dro ut for å observere Venus-passasjen som skulle skje i 1761. Men stedet han skulle til var under okkupasjon og siden han ikke fikk observert fenomenet fra skipet, bestemte han seg for å vente og heller se den neste Venus-passasjen fra Filippinene åtte år senere. Men uhellene sto praktisk talt i kø for den tålmodige astronomen ... Les mer.
	Navigering etter stjerner og primitive hjelpemidler I 1766 blir kaptein Cook, den britiske oppdageren, bedt om å seile til Tahiti med skipet Endeavour for å observere og måle Venus-passasjen som skulle skje tre år senere. Les mer.
	Artikler om Merkur
	Artikler om Solen

ANIMASJONER:

Quicktime-film som viser Merkurpassasjen sett fra Oslo (12 MB, varighet 37 sekunder). Animasjon: Sannes & Ødegaard

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

NASAs katalog over merkurpassasjer

Wikipedia: Transit of Mercury