Torsdag kræsjer Merkur-sonden Messenger i planetens overflate etter å ha fullført undersøkelsene av Solsystemets innerste og minste planet. Fra Jorden kan vi se Merkur kun i kortere perioder, men de neste to ukene kan vi få et glimt av den etter solnedgang!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

OPPDATERING 30.04.15 kl. 21.52: NASA bekrefter at Messenger har truffet Merkurs overflate, og prosjektet er dermed avsluttet!

OPPDATERING 30.04.15 kl. 20.30:

Her kræsjer Messenger i kveld!

I kveld kl. 21.26.02 norsk tid ventes Messenger å kræsje i Merkurs overflate etter i flere år å ha blitt brukt til å undersøke denne solsvidde steinplaneten. Sammenstøtet finner sted fordi sonden er tom for drivstoff som kan brukes til å heve banehøyden. Krateret som vil dannes i nedslaget forventes å bli 16 meter bredt. Merkur er de nærmeste dagene forøvrig lett å se lavt på nordvesthimmelen i Sør-Norge etter solnedgang.

Øverst: nedslagsområdet på 54,4 grader nordlig bredde, 210,1 grader østlig lengde. Fargekodingen viser høyereliggende områder i rødt, mens lavereliggende områder er markert i blått. Høydeforskjellene er opptil 3 kilometer.
Nederst: Slik avtar høyden til sonden rett før sammenstøtet. Det store krateret på venstre side kalles Janacek og er 48 kilometer bredt.
Illustrasjon: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Romsonden Messenger i bane rundt planeten Merkur.
Illustrasjon: NASA/JHU APL/Carnegie Institution of Washington 

Sonden Messenger ble skutt opp i august 2004 for endelig å avsløre noen av Merkurs hemmeligheter. Sonden har tilbakelagt 7,9 milliarder kilometer, gjort 15 omløp rundt Solen, passert Jorden en gang, Venus to ganger og Merkur tre ganger før den gikk inn i bane rundt planeten i mars 2011. De siste fire årene har enorme mengder med observasjoner og bilder blitt sendt til Jorden, men nå nærmer altså prosjektet seg slutten.

Sist uke ble de siste banekorreksjonene gjort med det som var igjen av drivstoff om bord i Messenger, og uten drivstoffreserver er det ikke lenger mulig å hindre at sonden kolliderer med overflaten av Merkur, noe som mest sannsynlig vil skje torsdag 30. april. Messenger kommer til å treffe planetoverflaten med 14 100 km/t på den siden av Merkur som vender bort fra Jorden, og det vil derfor ikke være mulig å observere hendelsen. Sonden kommer til å lage et 15 meter bredt krater som det antagelig vil bli mulig å observere med ESAs planlagte BepiColombo-sonde som ankommer Merkur i 2024.

Merkurs overflate i kunstige farger som viser sammensetningen ut ifra kartleggingen gjort med Messenger-sonden.
Kart og foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Solsystemets minste planet – en gåtefull steinverden

Til tross for Merkurs relativt nære beliggenhet i forhold til Jorden, har vi hatt mindre kunnskap om denne planeten enn planeter i det ytre av Solsystemet. Årsaken er både at det sterke sollyset vanskeliggjør studier av planeten samt og at dette solsvidde objektet ikke er lett å besøke med romsonder.

Merkur har overraskende stor tetthet til å være såpass liten av størrelse, og grunnen er den uvanlig store kjernen av jern og nikkel. Forskerne har en mistanke om at Merkur tidlig i Solsystemets historie kolliderte med en annen planet og at Merkurs ytre deler, som består av lettere steinmateriale, ble revet bort.

Noen fakta om Merkur:

• Avstand fra Solen: Varierer fra 46 – 70 millioner km
• Diameter: 4879 km
• Gjennomsnittstetthet: 5,247 g/cm3 (Jordens: 5,51 g/cm3 )
• Omløpstid rundt Solen (lokalt år): 88 døgn
• Rotasjonstid: 58,6 døgn
• Masse: 5,5 % av Jordens
• Temperatur: Opptil 427C på dagside, ned til -190C på nattside

Kratre på Merkurs overflate.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Merkurs overflate.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Hva mer vet vi nå om Merkur?

Ved hjelp av Messenger har man for første gang klart å kartlegge hele overflaten til Merkur i detalj. Vi har fått mange tusen bilder som viser fascinerende trekk, utallige kratre og merkelige strukturer, deriblant områder hvor det er tett i tett med grottelignende formasjoner. I 2012 ble det funnet bevis for at Merkur har betydelige mengder vann-is og andre flyktige stoffer i nedslagskratre som ligger i permanent skygge ved polene. Ismengdene er store nok til å kunne dekke et areal tilsvarende Oslo kommune med et 1,3 kilometer tykt islag. Merkur-isen er dekket av et mørkt lag inneholdende karbonholdige stoffer, og mye tyder på at kometer og spesielle typer asteroider for flere milliarder år siden brakte dette materialet både til Merkur og de andre planetene i det indre av Solsystemet. Trolig var stoffene i dette materialet avgjørende for at livet kunne oppstå på vår planet, og utforskningen av Merkur har derfor vært svært viktig for å forstå hva som skjedde i Solsystemets barndom.

Merkurs overflate.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Få med deg Merkur etter solnedgang!

Fordi planeten befinner seg innerst mot Solen, kan vi fra Jorden bare se Merkur i kortere perioder før soloppgang eller etter solnedgang og aldri på helt mørk himmel. Vi er nå inne i en av disse periodene, og de neste to ukene kan vi se Merkur som en lysende prikk på kveldshimmelen mot nordvest en liten stund etter solnedgang. Det er viktig å ha best mulig sikt mot den retningen der Solen har gått ned siden trær, bygninger eller åser kan hindre sikten så mye at planeten ikke kan ses.

Merkur har størst vinkelavstand fra Solen 6. mai, men samtidig avtar lysstyrken en god del frem mot den datoen, slik at planeten trolig er enklest å oppdage den kommende uken!

Merkurs overflate.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Nedslagskrater med striper etter utkastet materiale.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Wikipedia om Merkur

Prosjektets nettside

Filmer

After ten years, spacecraft will end life as just another crater on Mercury’s surface

Pressemelding fra NASA