Kometen som passerte rekordnært Jorden tirsdag, var sjokkerende mye større enn antatt!
OPPDATERING 25.03.16: Denne uken passerte to kometer ekstremt nær Jorden. Den minste av kometene, P/2016 BA14, passerte nærmere Jorden enn noen andre kometer siden 1770, bare 3,4 millioner kilometer fra Jorden. Nærpasseringen ga en unik mulighet til å studere kometkjernen med radar fra Jordens overflate, og resultatene som nå foreligger er både overraskende og sjokkerende!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Disse radarbildene av komet P/2016 BA14 ble tatt 23. mars ved hjelp av NASA Deep Space Network-antenne i Goldstone, California. På dette tidspunktet var avstanden 3,6 millioner kilometer.
Foto: NASA/JPL-Caltech/GSSR
Kometkjernen ble fulgt gjennom tre netter med en stor radarantenne i California, og forskerne fikk svært detaljerte bilder av objektet. Detaljer helt ned til 8 meter kan skimtes på bildene som også viser at objektet roterer sakte og bruker 35 – 40 timer på en omdreining.
Observasjoner gjort med NASAs infrarøde teleskop IRTF på Mauna Kea på Hawaii viser at kometkjernen er ekstremt mørk og bare reflekterer under tre prosent av sollyset. Det betyr at objektet er mørkere enn nylagt asfalt!
Men det betyr også at kometkjernen er mye større enn tidligere anslag som var basert på objektets lysstyrke – faktisk rundt en kilometer! Dersom P/2016 BA14 hadde truffet Jorden, ville resultatet blitt et krater 6,8 kilometer i diameter og 500 meter dypt (her kan du teste med kollisjonskalkulatoren). Den frigjorte energien ville tilsvart energien til alle Jordens kjernevåpen, og hendelsen ville medført ødeleggelser over et område på størrelse med Sør-Norge.
Som bildene og filmen viser, har P/2016 BA14 en meget uvanlig form der den ene siden kan minne om en murstein, mens den andre er pæreformet. Radarbildene avslører flate områder, små kraterlignende strukturer og åsrygger.
Målingene viser dermed at den største av de to kometene også er mye større enn tidligere anslått.
Radarfilm som viser rotasjonen og den merkelige formen til kometkjernen.
Film: NASA/JPL-Caltech/GSSR
Opprinnelig sak (19.03.16): Nærmeste kometpassasje på 246 år!
Mandag og tirsdag farer to små kometer forbi Jorden på svært kort avstand. I virkeligheten er det snakk om én komet som har begynt å gå i oppløsning. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men fra sydlige breddegrader kan folk se den største kometen som en grønn flekk som sklir mellom stjernene på nattehimmelen, og kanskje får de også en liten meteorsverm som en ekstra bonus. Tirsdag passerer den minste av kometene nærmere Jorden enn noen komet har gjort på 246 år!
Komet 252P/LINEAR er grønn og ligner på Lovejoy C/2014 Q2 (bildet) som besøkte oss i desember 2014.
Foto: Paul Stewart / Wikipedia - cc-by-sa-2.0
En rekke kometer beveger seg til enhver tid rundt i Solsystemet, men de aller fleste er små og så lyssvake at de bare kan oppdages med relativt store teleskoper. Med et par års mellomrom kommer det imidlertid en komet som er stor nok til å kunne ses uten kikkert.
Akkurat nå er det den lille kometen 252P/LINEAR (oppdaget i år 2000) som tiltrekker seg astronomenes oppmerksomhet. Selv om kometen er liten, er den i ferd med å bli synlig med det blotte øyet fordi den om kort tid kommer ekstremt nær Jorden. Når kometen mandag 21. mars passerer bare 5,4 millioner kilometer fra oss (13,9 ganger Månens avstand), vil 252P/LINEAR være den 5. nærmeste kometen som noen gang er registrert!
Objektet er kun synlig fra den sydlige halvkule, hvor folk kan følge den diffuse, grønne «ballen» på himmelen mens den raskt blir større og mer lyssterk mens den nærmer seg. Kometer er skitne «snøballer» fra de ytre delene av Solsystemet, og på vei mot de indre delene av Solsystemet varmes kometkjernen opp og avgir store mengder med gass som ofte inneholder diatomiske karbonmolekyler, C2. og som forårsaker den flotte grønnfargen. Den flotte grønnfargen skyldes at ultrafiolett lys får disse molekylene til å fluorisere.
Kometen beveger seg nordover på himmelen, men vil stå ugunstig til sett fra Norge. Basert på lysstyrken kan kometkjernen være 120–400 meter i diameter.
Animasjon som viser posisjonen til de to kometene i forhold til Jorden.
Animasjon: NASA
Mystisk objekt kommer enda nærmere
De siste ukene har astronomene imidlertid blitt oppmerksom på et bittelite objekt som har fått betegnelsen P/2016 BA14 (PANSTARRS). Dette objektet, som ble oppdaget 21. januar i år, og som ser ut til å være en bit som har løsnet fra hovedkometen, suser enda nærmere forbi Jorden kl. 16.31 norsk tid tirsdag 22. mars. På det nærmeste er avstanden bare 3,4 millioner kilometer, og det finnes kun én komet som har blitt observert enda nærmere – det skjedde i 1770 da Lexells komet passerte på 2,2 millioner kilometers avstand. P/2016 BA14 er imidlertid mye mindre enn hovedkjernen og er vanskelig å observere uten store kikkerter. Det er altså hele 246 år siden vi har observert en komet nærmere Jorden enn P/2016 BA14!
På bare 7 døgn vil P/2016 BA14 bevege seg helt fra stjernebildet Canis Major til Ursa Major (Storebjørn) på vår nordlige himmel, men objektet blir bare synlig med stjernekikkert. Objektet anslås å være 60-200 meter stort.
Posisjonen til komet P/2016 BA14 tirsdag kl. 21 sett fra Sør-Norge. På grunn av lav lysstyrke og lys fra Månen er det ventet at objektet kun er synlig i stjernekikkerter.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard
Under nærpasseringen vil de to objektene bli studert både med romteleskopet Hubble og radar. Forskerne håper at radarobservasjonene av P/2016 BA14 skal gi oss informasjon om kometkjernens form og struktur. Vanligvis må forskerne bruke mange milliarder kroner og mange år på å sende romsonder flere hundre millioner kilometer ut i rommet for å studere kometkjerner. Denne gangen opplever vi altså det unike at kometen kommer så nær Jorden at den kan studeres i detalj fra bakken!
De to kometene har nesten identiske baner og bruker henholdsvis 5,32 og 5,25 år på et omløp rundt Solen – altså er det snakk om svært kortperiodiske kometer.
Disse bildene tatt av astronomer ved University of Maryland viser at det lille objektet 2016 BA 14 har en liten komethale. Objektet befinner seg på midten av hvert av bildene og halen strekker seg opp mot venstre.
Foto: M. Kelley / S. Protopapa / University of Maryland
De årlige meteorsvermene skyldes støv som løsner fra kometkjerner mens disse en gang i blant besøker de indre delene av Solsystemet. Meteorforskerne har funnet ut at nærpasseringen av de to kometene kan forårsake en liten meteorsverm i perioden 28. –30. mars. Modellberegningene antyder at det kan komme 5–10 meteorer per time (den gjennomsnittlige aktiviteten av tilfeldige meteorer er ca. 10 per time) og at disse i så fall vil se ut til å stråle ut fra et punkt på himmelen i nærheten av stjernen My Leporis. Denne stjernen er så vidt synlig lavt på sydvesthimmelen fra Sør-Norge, frem til den går ned i 21–tiden. Det kan derfor tenkes at enkelte av stjerneskuddene blir synlige fra Norge, men med veldig lav aktivitet ifølge dagens prognoser.
Siden de to kometene aldri tidligere har passert nær Jorden og meteorsvermen aldri tidligere har blitt observert, er imidlertid astronomene spent på om det kan komme flere stjerneskudd enn antydet.
Hastigheten til 252P/LINEAR og P/2016 BA14 i forhold til Jorden vil være henholdsvis 10,56 og 14,01 km/s (38 000 og 50 400 km/t) når de passerer nærmest oss.
Den siste kometen vi kunne se uten kikkert fra våre breddegrader, var C/2014 Q2 Lovejoy ved årsskiftet 2014–2015.
Den mest berømte kometen som har passert svært nær Jorden, var utvilsomt den lyssterke Hyakutake som passerte 15 millioner kilometer fra Jorden i slutten av mars 1996.
Komet Hyakutake, som passerte 15 millioner kilometer fra Jorden i mars 1996, er den flotteste og mest berømte kometen som har passert ganske nær oss.
Foto: E. Kolmhofer, H. Raab; Johannes-Kepler-Observatory, Linz, Austria / Wikipedia
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
