Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Kjempekomet på sommerhimmelen


12.07.20: De siste dagene har en ny komet blitt stadig flottere på nattehimmelen. Hadde det ikke vært for lys sommerhimmel ville kometen faktisk vært lett synlig uten kikkert. Dersom man har fri sikt mot nord og været er bra, er det lett å se kometen i en liten prismekikkert. Kometen har uvanlig stor kjerne og ventes å holde seg flott og lyssterk ut juli, samtidig som nattehimmelen gradvis blir mørkere.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Komet C/2020 F3 NEOWISE fotografert fra California i USA 7. juli.
Foto: Dbot3000 / Wikipedia


På vårparten dukket det opp flere lovende kometer, spesielt ATLAS, men denne gikk i oppløsning i begynnelsen av april og rakk aldri å bli særlig lyssterk. De andre kometene innfridde heller ikke. Men 27. mars, nesten samtidig som komet ATLAS gikk i oppløsning, oppdaget romteleskopet NEOWISE (tidligere kalt WISE – Wide-field Infrared Survey Explorer) ytterligere en komet som stupte innover mot solvarmen.

Denne kometen fikk navnet C/2020 F3 (NEOWISE). Da den hadde kommet så nær Solen at den, sett fra Jorden, forsvant i sollyset 10. juni, hadde kometen fortsatt bare nådd astronomisk lysstyrke +7, altså litt for svak til at den kunne ses uten kikkert.

Men like etter startet en kraftig utvikling! Da kometen 22. juni kom inn i synsfeltet til det rombaserte solobservatoriet SOHO, var lysstyrken +3. Komet NEOWISE var nærmest Solen 3. juli med solavstand 43 millioner kilometer (litt nærmere Solen enn Merkurs minsteavstand), og da den noen dager senere igjen kom til syne på jordisk nattehimmel, hadde lysstyrken økt til +1. Siden lysstyrkeskalaen er eksponentiell, var lysstyrken hele 250 ganger større enn sist vi kunne se den fra Jorden!

Kunstnerisk fremstilling av romobservatoriet WISE som nå er omdøpt til NEOWISE.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech


Synlighet fra Norge

Kometen fjerner seg nå raskt fra Solen, men kommer nærmere Jorden. 23. juli vil den være nærmest oss med 103 millioner kilometer. Samtidig håper og tror astronomene at lysstyrken vil holde seg utover i juli, og siden nattehimmelen samtidig gradvis mørkner på våre breddegrader, kan NEOWISE bli en av de flotteste kometene vi har hatt på himmelen i Norge på mange år. Det er også sjelden vi i Norge kan oppleve kometer mens temperaturene er sommerlige og behagelige nattestid.

På grunn av årstiden er det fra Sør-Norge denne kometen kan oppleves de neste ukene og hovedsakelig mens himmelen er mørkest midt på natten (typisk mellom midnatt og 02). Kometen befinner seg lavt på nordhimmelen, og selv om kometens lysstyrke er ganske stor, er nattehimmelen så lys at det selv fra Sør-Norge inntil videre kan være nødvendig å benytte en liten prismekikkert (turkikkert) for å oppdage objektet.

Kometen befinner seg i stjernebildet Auriga (Kusken) rundt 15 grader over horisonten mot nord i 01-tiden. Den forflytter seg mot nordvest, og 16. juli er den midt i stjernebildet Lynx (Gaupen). Fra 21. juli er kometen i nedre del av det kjente stjernebildet Ursa Major (Storebjørn).

Komet NEOWISE fotografert 9. juli.
Foto: Raman Madhira / Wikipedia


Kjempekomet

Forskere har benyttet NASAs romteleskop NEOWISE for å analysere hvor mye infrarød stråling (varmestråling) kjernen sender ut. Utstrålingen er proporsjonal med størrelsen på kjernen, og det viser seg at denne er uvanlig stor – hele 5 kilometer – til å tilhøre en komet som har kommet nærmere Solen enn Merkur. Størrelsen forklarer også hvorfor denne kometen i motsetning til ATLAS overlevde å passere såpass nær Solen.

Siden kjernen er så stor og i praksis er en skitten snøball (a href=http://www.astroevents.no/rosettaprosjektet.html> se mer om kometkjerner, landing på en kometkjerne og nærbilder her), blåses enorme mengder av støv og gass ut i rommet og forårsaker både stor lysstyrke og dannelse av to haler.

Historiens første landing på en kometkjerne skjedde i 2014 da den europeiske romsonden Rosetta landet på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.
Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0


Som komet ATLAS demonstrerte i mars og april er kometer svært uforutsigbare, og det blir veldig spennende å følge utviklingen til NEOWISE (C/2020 F3) de kommende ukene! Kometen har hatt en omløpstid rundt Solen på omtrent 4500 år, men tyngdekraftspåvirkninger fra planetene under dette besøket i de indre delene av Solsystemet endrer baneperioden til omkring 6800 år. Som følge av dette beveger NEOWISE seg hele 108 milliarder kilometer vekk fra Solen – det er derfor svært lenge til NEOWISE på nytt kan ses på vår himmel.

Banen til komet NEOWISE gjennom de indre delene av Solsystemet.
Illustrasjon: NASA

Ved hjelp av 9 eksponeringer tatt over en 5-minutters periode natt til 10. juli kan vi se at kometen flytter seg mellom stjernene.
Foto: Gursach44 /Wikipedia


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Wikipedia om kometen

Flere artikler om kometer

Rosetta-prosjektet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no