26.02.2018: 4,5 milliarder kilometer fra Solen, på den ytterste kjente planeten i Solsystemet, krymper en skummelt utseende gigantstorm på mystisk vis. Det enorme uværet har pågått i 3 år, men ser nå ut til snart å kunne være borte.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Utviklingen til den mørke flekken over en periode på drøyt to år.
Foto: NASA, ESA, and M.H. Wong and A.I. Hsu (UC Berkeley)

Enorme, mørke stormer på Neptun ble først oppdaget sent på 1980-tallet av NASAs Voyager 2-sonde. Siden har kun bildene tatt med romteleskopet Hubble vært skarpe nok i blått lys til å kunne følge disse flyktige overflatetrekkene som har drevet gjemsellek med forskerne opp gjennom årene. Hubble-bildene har vist to mørke stormer som dukket opp på midten av 1990-tallet, men siden forsvant.

En ny storm som ble oppdaget i 2015, var til å begynne med stor nok til å ha kunnet strekke seg tvers over Atlanterhavet fra Boston til Portugal her på Jorden, men er nå i ferd med skrumpe inn.

I likhet med Jupiters store røde flekk, virvler denne stormen i antisyklonisk retning (luften strømmer i motsatt retning av retningen rundt et jordisk lavtrykk) og trekker opp materiale fra de dypere lagene i Neptuns omfangsrike atmosfære. Disse atmosfæriske fenomenene gir en unik mulighet for å studere vindene dypt inne i den store planeten – i lag som ikke kan undersøkes direkte.

Et av de beste nærbildene vi har av Solsystemets største storm, Jupiters store røde flekk.
Foto: NASA

Det mørke stoffet i flekken – stormen – kan være hydrogensulfid som lukter kraftig som råtne egg. Partiklene reflekterer forholdsvis mye lys og er bare litt mørkere enn partiklene i den omkringliggende atmosfæren.

I motsetning til Jupiters store røde flekk som har vært synlig i minst 200 år, varer Neptuns mørke virvler bare noen få år, men dette er den første som er blitt fotografert mens den er i ferd med å dø ut. Forskerne vet ikke sikkert hvordan virvlene dannes eller hvor fort de roterer, men de oppstår trolig som en følge av en instabilitet i vindskjæret mellom vinder som blåser mot vest og vinder som blåser mot øst.

Den mørke flekken som nå er i ferd med å dø ut oppfører seg på en annen måte enn forventet av forskergruppen. Datasimuleringene tyder på at antisykloner under Neptuns vindforhold burde drive mot ekvator, og forventet at virvelen ville brytes opp og kanskje danne et spektakulært utbrudd av skyaktivitet når den kom for nær ekvator.

Men den mørke flekken som først ble sett på midlere breddegrader på Neptuns sydlige halvkule, ser ut til å dø sakte ut i stedet for å brytes opp på voldsom måte. Dette kan skyldes at flekken overraskende nok driver sydover mot sydpolen i stedet for nordover mot ekvator. I motsetning til Jupiters store røde flekk, er ikke Neptuns flekk så tett bundet av utallige atmosfæriske jetstrømmer (ses som bånd i Jupiters atmosfære). Neptun ser ut til å ha bare tre brede jetstrømmer: en vestgående ved ekvator samt to østgående strømmer ved henholdsvis nord- og sydpolen. Virvelen har derfor mulighet til å skifte «fil» og bevege seg hvor som helst mellom jetstrømmene.

Romteleskopet Hubble er det eneste instrumentet som er i stand til å følge disse spektakulære og fascinerende værsystemene på Neptun.

Film om stormene på Neptun.
Film: NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra STScI

Planetenes atmosfærer