Alle de ytre planetene i Solsystemet ble undersøkt av romsonder på 1970- og 1980-tallet, med unntak av Pluto. På grunn av sin store avstand er dette objektet vanskeligst å studere fra Jorden. Fordi Pluto har svært avlang bane og fjerner seg fra Solen, vil snart atmosfæren fryse til is på overflaten, og det haster derfor å komme frem. I juli 2015 farer sonden New Horizons forbi på nært hold etter å ha vært underveis siden 2006. Noen måneder etter oppskytningen mistet Pluto status som planet, og derfor er det nå en dvergplanet som skal undersøkes.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av New Horizons møte med Pluto og Karon.
Illustrasjon: NASA/JHU APL/SwRI/Steve Gribben

Banen til Pluto står ganske mye på skrå i forhold til banene til de åtte planetene i Solsystemet. Da Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun på 1970- og 1980-tallet ble undersøkt med Pioneer- og Voyager-sondene, gjorde Plutos avvikende bane det umulig å inkludere dette objektet i prosjektene og det ble klart at kun en egen romsonde kunne vise oss Pluto på nært hold.

I årenes løp kom det opp en lang rekke forslag til Pluto-sonder, inkludert «Pluto Fast flyby» og «Pluto Kuiper Express». Men i 2001 ble endelig New Horizons-prosjektet godkjent. Siden Pluto har en nokså avlang bane og er i ferd med å bevege seg bort fra Solen, fryktet forskerne at den tynne atmosfæren ville fryse til is på overflaten. Det hastet med å sende en sonde, og neste anledning til å studere Plutos atmosfære og overflate ville ikke komme før om ca. 240 år!

Sonden, som i form og størrelse ligner et piano, ble skutt opp fra Cape Canaveral 19. januar 2006, og forlot Jorden med rekordhastigheten 16,26 km/s (58 540 km/t). Dette er den største hastigheten noe menneskeskapt objekt har forlatt Jorden med, og sonden brukte kun seks timer ut til månebanen.

New Horizons passerte asteroiden 132524 APL og kom deretter frem til Jupiter 28. februar 2007. Som vanlig på ferder til det ytre av Solsystemet, ble Jupiter benyttet som tyngdekraftslynge og økte sondens hastighet med 14 000 km/t. Under mye av den etterfølgende delen av ferden har sonden vært i dvale for å spare instrumentene mest mulig, men 15. januar i år ble sonden vekket opp igjen. Alle instrumentene ser ut til å fungere utmerket, og de første bildene av Pluto har allerede blitt sendt til Jorden.

Da New Horizons ble skutt opp i 2006, ble Pluto regnet som Solsystemets 9. planet. Men allerede i august samme år degraderte Den internasjonale astronomiske union (IAU) Pluto til dvergplanet.

I de ytre delene av Solsystemet er sollyset altfor svakt til at solcellepaneler kan gi sonder nok energi, så New Horizons får sin energi fra radioaktive isotoper.

Tombaugh som oppdaget Pluto i 1930 døde 17. januar 1997, men en liten del av asken etter ham er plassert om bord i New Horizons-sonden som kommer frem til Pluto i juli i år. Boksen med asken har følgende inskripsjon:

"Interned herein are remains of American Clyde W. Tombaugh, discoverer of Pluto and the solar system's 'third zone'. Adelle and Muron's boy, Patricia's husband, Annette and Alden's father, astronomer, teacher, punster, and friend: Clyde W. Tombaugh (1906–1997)".

Kunstnerisk fremstilling av nærmøtet.
Illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

Nærpasseringen

Fra 5. mai 2015 vil kameraene til New Horizons gi oss bedre bilder av Pluto enn de som er oppnådd ved hjelp av romteleskopet Hubble. Etter hvert vil det være mulig å oppdage eventuelle ringer og småmåner (ned til 2 km i utstrekning) rundt dvergplaneten.

Beste oppløsning på bildene som tas under selve nærpasseringen anslås å bli per pixel: Nix: 460 meter, Hydra 1,1 kilometer, Kerberos 3,2 kilometer, Styx 3,2 kilometer.

Man planlegger å la New Horizons passere Pluto nærmere enn 10 000 kilometer, og aller nærmest vil den være 14. juli kl. 11.50 UTC (13.50 norsk tid) mens den passerer med 13,78 km/s (49 600 km/t). Minste avstand til Karon vil antagelig være ca. 27 000 kilometer. På bakgrunn av observasjoner som gjøres frem mot nærpasseringen, kan sondens bane bli litt endret før denne datoen. Beste oppløsning på bildene av selve Pluto estimeres å bli 50 meter.

I tillegg til flere kameraer, finnes flere instrumenter som skal undersøke Plutos atmosfære. I tillegg skal bakken, sammensetning, terreng og fysiske egenskaper til dvergplaneten undersøkes. Dette blir første gang vi får se et Kuiperbelteobjekt på nært hold. Denne typen objekter vet vi svært lite om, men slik kunnskap kan både hjelpe oss å forstå hvordan Solsystemet vårt har oppstått og utviklet seg og å forstå forholdene i fremmede planetsystem.

Under nærpasseringen vil kommunikasjonstiden til Jorden være omkring seks timer, og dataoverføringskapasiteten vil være begrenset. Det vil derfor ta lang tid før alle bilder og andre observasjonsdata fra passeringen er sendt til Jorden.

Denne saken vil bli oppdatert etter hvert som New Horizons nærmer seg Pluto.

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

NASAs nettsider om New Horizons

Hjemmesiden til prosjektet

Engelsk Wikipedia om New Horizons