16.06.17: Minst 54 team hadde plassert seg på to kontinenter i et forsøk på å få et kort glimt av New Horizons neste mål, nemlig kuiperbelteobjektet 2014 MU69. Å få et glimt av den sjeldne passasjen av dette objektet foran en fjern stjerne, krevde historiens mest teknisk utfordrende og komplekse stjerneokkultasjonskampanje.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Fire medlemmer fra det Sørafrikanske observasjonsteamet scanner himmelen mens de venter på at okkultasjonen av 2014 MU69 skal starte tidlig på morgenen 3. juni. Dette ville skje i Melkeveibåndet, her sett fra observasjonsstedet i Karoo-ørkenen nær Vosburg i Sør-Afrika. Det ble benyttet flyttbare teleskoper for å observere fenomenet.
Foto: NASA/JHUAPL/SwRI/Henry Throop

Natt til 3. juni hadde rundt 25 medlemmer av New Horizons-teamet og flere andre observatører samlet seg i Argentina og Sør-Afrika i håp om å fange den flyktige stjerneskyggen til kuiperbelteobjektet 2014 MU69 som New Horizons-sonden vil utforske ved å foreta en flyby første nyttårsdag i 2019.

Helt utrolig at klassisk observasjonsastronomi, med alt fra små teleskoper til noen av de mest avanserte observatoriene på Jorden, kan hjelpe til å planlegge sondens neste flyby, sier leder for New Horizons-prosjektet Adriana Ocampo ved NASAs hovedkvarter i Washington D.C.

Kunstnerisk fremstilling av NASAs sonde New Horizons som utfører en flyby for å undersøke dens neste mål – 2014 MU69 – et kuiperbelteobjekt som 1. januar 2019 vil gå i bane halvannen milliard kilometer utenfor Pluto.
Illustrasjon: NASA/JHUAPL/SWRI/Steve Gribben

Ifølge sjefsforsker Alan Stern ved Southwest Research Institute (SwRI) i Boulder, Colorado, samlet alle 54 teamene data, og forskerne startet arbeidet med å gå gjennom observasjonene da de var tilbake i forrige uke.

Stern forteller også at det var mye som måtte stemme for å klare å gjennomføre en så stor observasjonskampanje hvor hovedformålet var å søke etter objekter som kan utgjøre en fare for sonden, mens det sekundære målet var å forsøke å få et glimt av okkultasjonen (en okkultasjon oppstår når et objekt skygger for lyset fra et langt fjernere objekt) av selve objektet for å bestemme dets nøyaktige størrelse. Å gå gjennom alle datasettene for disse to målene kommer til å ta noen uker.

Bortimot perfekt posisjonering

Marc Buie, forsker i New Horizons-prosjektet og som ledet kampanjen, poengterer at Hubbleteleskopet samt data fra ESAs Gaia-observatorium var avgjørende for å planlegge observasjonene. Ved å kombinere Gaias stjerneposisjoner med Hubblebilder, fikk man den informasjonen man trengte for å forutsi hvor den den smale skyggen fra objektet ville gli over Jorden. Ifølge Buie har stjernedataene fra Gaiaprosjektet vært avgjørende for hele operasjonen, uten dette ville det ikke ha vært noen mulighet for å kunne forutsi en så nøyaktig bane.

Observasjoner både fra bakken og i luften

10. og 17. juli har New Horizons-teamet ytterligere to sjanser til å observere at 2014 MU69 passerer foran en fjern stjerne. 10. juli vil teamet benytte det kraftige 2,5 meter store teleskopet på NASAs luftbårne og infrarøde teleskop SOFIA. Flyets utkikkspunkt fra over skyene vil sørge for at dårlig vær ikke blir en hindring, og SOFIA skal kunne være i stand til å tilby bedre data enn de mindre teleskopene som ble benyttet under okkultasjonen som nettopp fant sted. Når flyet er i luften vil SOFIA tilby det beste stedet for å observere okkultasjonen siden skyggen vil opptre midt i Stillehavet.

Antatt bane til okkultasjonen 10. juli (venstre) og 18 juli (høyre).
Illustrasjon: Larry Wasserman/Lowell Observatory

17. juli vil medlemmer fra New Horizons-teamet bytte til 24 små og mobile teleskoper (40 centimeter i diameter) som de setter opp lengst sør i Patagonia, Argentina for å observere den tredje og siste okkultasjonen som finner sted med en mye mer lyssterk stjerne, for å lete enda mer intenst etter smålegemer rundt objektet.

Den røde linjen viser New Horizons bane på vei mot sitt neste mål – kuiperbelteobjektet kjent som 2014 MU69. Den grønne prikken forteller omtrent sondens nåværende posisjon.
Illustrasjon: NASA/JHUAPL/SwRI

Paul Maley og Ted Blank, begge fra International Occultation Timing Association, observerer okkultasjonen av kuiperbelteobjektet 2014 MU69 fra Karoo-ørkenen nær Vosburg i Sør Afrika på morgenen 3. juni. Observasjonsfeltet (som inkluderer både Pluto og 2014 MU69) befinner seg i den delen av Melkeveibåndet som er synlig her på bildet – i stjernebildet Sagittarius. Teleskopet ble plassert ved siden av en liten kirke for å beskytte det mot vinder som kunne oppstå under den kalde vinternatten.
Foto: NASA/JHUAPL/SwRI/Henry Throop

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Nyhetssak fra NASA

New Horizons finsiktes mot nytt Kuiperbelteobjekt