14.08.21: For første gang på 8 år kan vi se en nova – en eksploderende stjerne – uten kikkert. Dette skyldes et sjeldent utbrudd på stjernen RS Ophiuchi rundt 5000 lysår unna Jorden. Søndag 8. august økte lysstyrken til denne såkalte gjentagende novaen med en faktor over 600 for første gang siden 2006. Du bør prøve å få med deg denne sjeldne «gjeste-stjernen» før lysstyrken om få dager begynner å avta!

Oppdatering 19.08.21: Lysstyrken holdt seg sterk i ca. 5 dager, men har nå begynt å avta raskt, og vi trenger på nytt stjernekikkert for å kunne se stjernen.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av en kompakt hvit dverg (høyre side) som suger til seg gass fra en rød kjempe (venstre). Gassen går i spiral inn mot den hvite dvergen, blir kraftig komprimert og oppvarmet. Samtidig stiger temperaturen på den hvite dvergen, en stor eksplosjon inntreffer og vi opplever dette som en nova.
Illustrasjon: NASA/CXC/M.Weiss

Det finnes en rekke typer eksploderende stjerner eller stjerner med eksplosjonslignende utbrudd. «Nova» betyr «ny», og novaer har fått sin betegnelse fordi lysstyrken øker så voldsomt og så raskt at det ser ut til at en «ny» stjerne har dukket opp på himmelen. Men det går bare noen få dager før lysstyrken stuper, og etter relativt kort tid er den på nytt usynlig uten kikkert!

Det går noen år mellom hver gang vi har mulighet for å skimte en nova uten bruk av kikkert. Den forrige novaen som var lett synlig uten kikkerthjelp var V1369 Centauri i desember 2013, men den var kun synlig fra sydlige breddegrader.

Årets utbrudd er det sjette kjente utbruddet RS Ophiuchi har hatt – det første var i 1898 og det forrige i 2006. Denne fenomenet kalles derfor en rekurrent eller gjentagende nova.

De viktigste hovedtypene av novaer er:

Novaer: Ett kraftig utbrudd der lysstyrken kan øke med en faktor 1 million og bli opptil 50 000–100 000 ganger Solens

Rekurrente/gjentagende novaer: Svakere enn ordinære novaer, men flere utbrudd med intervaller på noen tiår til noen hundre år

Dvergnovaer: Variable stjerner med svakere, novalignende utbrudd med noen titalls til 100 døgns intervaller

Av de minst 400 milliarder stjernene i Melkeveien, er kun 10 gjentagende novaer kjent, og kun én annen nova av denne typen har utbrudd vi kan se fra Jorden uten kikkert nemlig T Coronae Borealis som sist var en nova i 1946. Fenomenet vi nå kan se er derfor temmelig sjeldent!

Det er også ganske få stjerner som er så lyssterke at de kan ses uten kikkert på 5000 lysårs avstand. Det viser at ganske heftige krefter er i sving i forbindelse med utbruddet!

På grunn av novaenes ekstremt raske lysstyrkeøkning, er det ofte amatørastronomer som tilfeldigvis gjør oppdagelsen. Det siste utbruddet til RS Ophiuchi ble oppdaget av en irsk amatørastronom, og lysstyrken ble målt til å øke mer enn 600 ganger på et døgn – fra astronomisk lysstyrke 12 til 4,8.

Det er for øvrig godt mulig at også de fleste ordinære novaer gjentas, men med så lange tidsintervaller at vi ikke opplever mer enn ett utbrudd.

Lysstyrkekurven til RS Ophiuchi gjennom nesten 100 år viser fem tidligere novautbrudd. Astronomiske lysstyrker over ca. 6 (lavere tall) er synlig uten hjelp av kikkert.
Illustrasjon: Wikipedia

Eksotiske utbrudd

Novautbrudd forekommer i dobbeltstjernesystemer der de to stjernene går i bane veldig nær hverandre. Den ene stjernen er en hvit dverg – en svært kompakt liten rest etter en sollignende stjerne som har gått tom for drivstoff. Hvite dverger er på størrelse med jordkloden og er så tette at en sukkerbitstor klump av stoffet ville veid 10–30 tonn om vi hadde kunnet hente den til Jorden.

Størrelsessammenligning mellom den ordinære stjernen IK Pegasi (venstre), en hvit dverg (midten) og Solen.
Illustrasjon: Wikipedia

Størrelsessammenligning mellom den ordinære stjernen IK Pegasi (venstre), en hvit dverg (midten) og Solen. Illustrasjon: RJHall/Wikipedia

Den andre stjernen er gjerne en rød kjempe – en stjerne som nærmer seg slutten og som har svulmet kraftig i sine siste faser. I tilfellet RS Ophiuchi er det snakk om en rød kjempe av spektraltype M2.

Tyngdekreftene til den hvite dvergen er så voldsomme at de river gass vekk fra den røde kjempen. Gassen farer i spiral ned mot overflaten av dvergen og legger seg som et tynt lag utenpå denne. Samtidig stiger temperaturen gradvis, og når den overstiger ca. 10 millioner grader, begynner kjernereaksjoner å omdanne hydrogenet som er stjålet fra den røde kjempen, til helium med den følge at enorme energimengder blir frigjort på kort tid.

Den samme prosessen foregår inne i Solen og svært mange andre stjerner, men disse har svært tykke gasslag rundt kjernen som demper virkningene. På den hvite dvergen foregår kjernereaksjonene nesten helt ytterst, og det oppstår derfor en kraftig eksplosjon som blåser av et lag med hydrogen og får lysstyrken til å øke dramatisk.

Radiokart og VLTI-målinger over RS Ophiuchi og dens omgivelser i forbindelse med utbruddet i 2006. Blå, gule og røde linjer viser målinger av størrelsen på ulike bølgelengder. Det større og mer diffuse bildet er et radiokart laget med VLBA-anlegget. VLTI-målingene ble gjort 5,5 døgn etter utbruddet, radiomålingene etter 13,8 døgn. Det er tydelig av materialet har ekspandert kraftig mellom disse tidspunktene.
Foto: ESO

Fra avstand vil vi se et kraftig lysblaff, store teleskoper kan vise gass som farer bort, og deretter at lysstyrken begynner å avta igjen etter noen dager. I gjentagende novaer, som RS Ophiuchi, vil det gradvis bygge seg opp et nytt lag med hydrogen utenpå den hvite dvergen og som etter noen tiår eller hundreår på nytt eksploderer.

Nova-eksplosjoner ødelegger ikke stjernen (den hvite dvergen) der eksplosjonen finner sted. De langt kraftigere supernova-eksplosjonene forårsaker derimot at en stjerne blir fullstendig «ødelagt» slik at det enten blir igjen en ekstremt kompakt nøytronstjerne, et sort hull eller ingenting.

Synlighet fra Norge

RS Ophiuchi er synlig fra Sør-Norge, men lenger nord er sommerhimmelen fortsatt for lys. Stjernen kommer til syne i syd når himmelen blir tilstrekkelig mørk i 22.30-tiden og står da rundt 22–23 grader opp på himmelen. Siden lysstyrken er moderat (rundt 4,8), er novaen fra mørke områder synlig uten kikkert som en relativt lyssvak stjerne. Novaen går ned litt før 03 på natten, men er lettest å se frem til rundt 01-tiden fordi den senere kommer ganske lavt på sydvest- og vest-himmelen.

Novaen kan ses på sydhimmelen fra det har blitt mørkt og frem til den går ned litt før 03. Slik vil den fremstå fra Sør-Norge i 23-tiden.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Detaljert kart over stjernene nærmest novaen
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Som navnet antyder, befinner novaen seg i stjernebildet Ophiuchus, Slangebæreren – et stort stjernebilde rundt himmelens ekvator og som befinner seg mellom stjernebildene Herkules og Skorpionen.

Merk at dersom du ser et sterkt lysende objekt på himmelen i syd eller sydøst, er dette IKKE novaen, men planeten Jupiter som nå er et lyssterkt og veldig iøynefallende objekt. RS Ophiuchi er bare så vidt synlig uten kikkert og kun fra mørke områder.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Artikkel på spaceweather.com

Wikipedia om RS Ophiuchi

Astronomynow.com om fenomenet

astroevents.no: Flere saker om stjerner