Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt Saturn, har forskerne oppdaget en fortetning i planetens ringsystem. Fortetningen kan skyldes en ny måne som er i ferd med å oppstå fra de utallige isbitene i ringene og oppdagelsen gir oss dermed kunnskap om hvordan små måner blir til.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

Saturn og dens ringsystem fotografert i motlys med Solen bak Saturn. Jorden kan skimtes som en prikk nede til venstre for Saturn. Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute

De store planetene ytterst i Solsystemet omgir seg med en mengde ismåner. Per dags dato kjenner vi til 67 måner rundt Jupiter og 62 rundt Saturn. Bare 13 av Saturn-månene er større enn 50 kilometer i diameter, og den nye oppdagelsen med Cassini-sonden som har gått i bane rundt ringplaneten siden 2004, kan nå gi oss et unikt innblikk i nettopp hvordan slike isete minimåner dannes.

Bilder tatt av Cassini 15. april 2013 viser fortetninger, klumper, helt ytterst i A-ringen, som er den ytterste av de store og lyssterke ringene. En av klumpene er formet som en bue og er 20 % mer lyssterk enn omgivelsene. Buen er 1200 kilometer lang og 10 kilometer bred. Forskerne har også funnet materiale som tilsynelatende dyttes ut av ringen i dette området, og begge fenomenene skyldes antagelig tyngdekreftene fra et objekt som befinner seg i nærheten.

En del av Saturns ringsystem. Fortetningen som skjuler objektet «Peggy» ses som en avlang, lys flekk nede til venstre på den ytterste ringen (A-ringen). Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute

Forskerne tror ikke at objektet vil vokse mer, og det er også mulig at buen vil gå i oppløsning igjen. Men dannelsesprosessen hjelper oss å forstå hvordan alle de isete månene - som for eksempel Saturns største måne Titan (den nest største månen i Solsystemet) og månen Enceladus hvor det nylig er oppdaget et hav av flytende vann under overflaten - kan ha blitt til i Saturns ringsystem da ringsystemet var betydelig tettere og inneholdt mer masse enn det gjør i dag.

Oppdagelsen gir oss samtidig ny innsikt i hvordan Jorden og andre planeter i Solsystemet kan ha blitt til og deretter vandret lenger vekk fra Solen. Vi får dessuten en bedre forståelse av hvordan planeter og måner dannes rundt andre stjerner.

Forskergruppen som har gjort oppdagelsen sier at objektet, som har fått kallenavnet Peggy, er i ferd med å forlate ringsystemet for å bli en selvstendig måne. «Peggy» er trolig ikke mer enn 800 meter i diameter og er fortsatt for liten til å kunne ses på bildene. Saturns ismåner varierer i størrelse etter hvor langt de er fra planeten – jo lenger unna, jo større. Dette tyder på at småmånene dannes fra partikler i ringene og deretter forflytter seg utover. Underveis smelter de sammen med andre måner og vokser seg større.

Ismånene rundt Saturn blir antagelig til fra slike klumper som oppstår i ringene. Illustrasjon: NASA/JPL/University of Colorado

Sent på året i 2016 vil Cassini komme nærmere «Peggy» og forskerne vil da få en glimrende anledning til å studere fenomenet i mer detalj.

Ringene rundt Saturn inneholder for tiden såpass lite masse at det kan hende Peggy er den siste månen som kan oppstå før ringsystemet eventuelt får påfyll av materiale.

Mer informasjon

Pressemelding fra NASA

Oversikt over Saturns ringsystem