02.06.19: Etter nesten 50 års dvale er Månen på nytt blitt et forlokkende mål for flere aktører. Sist ut i rekken er Amazon-sjefen Jeff Bezos som nylig viste frem fartøyet Blue Moon som etter planen skal sende mennesker til Månen og tilbake innen 2024.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig månebase.
Illustrasjon: NASA/Dennis M. Davidson

Et nytt kappløp mot Månen er i gang. I slutten av mars kunngjorde USAs visepresident Mike Pence at USA ønsker å sende mennesker til Månen og ba NASA sørge for at dette skjer innen 2024. I motsatt fall vil Trump-administrasjonen be private selskaper gjøre jobben.

Orion er et amerikansk fartøy under utvikling av NASA. 31. august 2006 tildelte NASA Lockheed Martin kontrakten med å designe, utvikle og bygge Orion, mens Boeing skulle lage varmeskjoldet.

Orionfartøyet som vil få plass til et mannskap på 4-6 personer skal skytes opp med Space Launch System (SLS) og som vil bli den kraftigste raketten i drift i dag. Raketten har en total skyvkraft større enn Saturn V, selv om Saturn V vil kunne frakte tyngre nyttelast.

Mannskapsfartøyet slik det skal se ut under landing på Jorden etter en fullført ekspedisjon.
Illustrasjon: NASA

Kunstnerisk fremstilling av NASAs Space Launch System i den siste reviderte versjonen.
Illustrasjon: NASA

Men SLS har trukket ut i langdrag som følge av utsettelser og kostnadsoverskridelser, og NASA har vært uten eget oppskytningsfartøy helt siden romfergeprogrammet ble avsluttet i 2011. Siden da har NASA jobbet iherdig med SLS, og en rapport fra 2018 hevder at NASAs hovedkontraktør Boeing er årsaken til forsinkelsene. NASA ønsket å få SLS i luften innen slutten av 2017 til en kostnad av 5–7 milliarder dollar, men raketten er ennå ikke klar for oppskytning, og kostnadene er nå oppe i svimlende 11,9 milliarder dollar.

I begynnelsen av mai meldte verdens rikeste person, Amazon-milliardær Jeff Bezos, og hans selskap Blue Origin seg på månekappløpet med en presentasjon av planer og en nydesignet månelandingsfarkost som skal være ferdig til 2024.

Fartøyet har fått navnet «Blue Moon» og er en relativt stor, selvstyrt månelander som kan levere vitenskapelig utstyr til Månens overflate. Fartøyet skal kunne lande innenfor 25 meter fra utpekte landingsmål og vil være utstyrt med en kran som vil sette utstyr på hoveddekket forsiktig ned på bakken. Inntil fire store rovere kan fraktes samtidig. Blue Origin vil starte testing av nye rakettmotorer i sommer, og disse skal gå på flytende hydrogen og oksygen, stoffer som lett kan utvinnes på Månen siden vi nå vet at det er vann-is i kraterbunner ved polene.

Ved landing på Månen vil fartøyets masse være bare 3 tonn, men Blue Origin har også planer om å sette på en egen returenhet på toppen av farkosten for å kunne frakte astronauter til og fra Månen.

Også SpaceX-sjefen Elon Musk har planer med Månen, i første rekke turistferder i bane rundt Månen. Den japanske milliardæren Yusaku Maezawa vil invitere med seg 6–8 kunstnere, arkitekter og designere på en ukes lang ferd rundt Månen i 2023. Planen var opprinnelig å foreta en flyby med Dragon 2 som skulle skytes opp med Falcon Heavy, men dette ble endret i fjor, slik at SpaceX i stedet vil benytte det nye fartøyet Starship og raketten Super Heavy (tidligere kalt Big Falcon Rocket (BFR) som begge nå er under utvikling og som etter planen også skal bringe de første menneskene til Mars i 2024. Musk planlegger å først lande på Mars med en ubemannet sonde i 2022 som skal finne vann på Mars, deretter landsette mennesker to år senere.

SpaceX’ Starship i versjonen presentert i september 2018 i forbindelse med lanseringen av planene om en måneferd. Romskipet har syv like store motorer.
Illustrasjon: Space Exploration Technologies Corp.

SpaceX presenterer sin første private månepassasjer.
Film: Associated Press / Youtube

Kina er også med i kappløpet, og 4. januar i år, nesten nøyaktig 50 år etter den første månelandingen, utførte Kina den første (ubemannede) landingen noensinne på Månens bakside. I 2013 landet de med Chang'e-3 i Mare Imbrium-området på Månens forside. Landingene er ledd i et større kinesisk program for å utforske Månen. Den første og andre Chang'e-ferden var konstruert for å samle data fra bane, mens den tredje og fjerde var bygget for å operere på overflaten. De neste fartøyene, Chang'e-5 og 6, skal returnere prøver av stein og støv fra Månen til laboratorier på Jorden.

Illustrasjonen viser Chang'e 4-kjøretøyet på Månen
Illustrasjon: CNSA

11. april i år klarte det israelske romfartsselskapet SPACEIL nesten å fullføre en myklanding med fartøyet Beresheet i det planlagte landingsområdet som befant seg i nordre del av Mare Serenitatis, et område på rundt 15 kilometer i diameter, men mislyktes da noe gikk galt med hovedmotoren bare få kilometer over Månens overflate. Dersom de hadde lyktes ville Israel blitt den fjerne nasjonen som foretok en myklanding på Månens overflate etter USA, Kina og det tidligere Sovjetunionen. Det foreligger allerede planer om et nytt forsøk forsøk (Beresheet 2), og til tross for at fristen hadde gått ut vil firmaet likevel få tildelt en pris på 1 million dollar av XPrize - en konkurranse organisert av the XPrize Foundation og sponset av Google og som tilbydde 20 millioner $ for det første privatutviklede fartøyet som klarte å lande på Månen.

Beresheet tar en selfie ca. 20 kilometer over Månens overflate rett før hovedmotoren svikter.
Foto: SpaceIL

Ifølge Roscosmos-sjefen Dmitry Rogozin planlegger nå Russland et nasjonalt konsept for utforsking av Månen innen 2019. Denne nyheten kom etter at U.S. national space agency, National Aeronautics and Space Administration (NASA) la frem sitt Lunar Gateway-prosjekt som ledes av deltakerne som driver Den internasjonale romstasjonen (ISS): ESA, NASA, russiske Roscosmos, japanske JAXA and kanadiske CSA / ASC CSA. Lunar Gateway prosjektet skal lages på 2020-tallet og vil være helt essensielt for å sende mennesker til Månen og Mars og også lenger ut i Solsystemet.

Romstasjonen vil gå i bane rundt Månen og være et midlertidig hjem og arbeidsplass for astronauter. Fartøyet vil blant annet inneholde forskningslaboratorier, tilkoblingsporter for besøkende romfartøy og også tilby NASA og deres samarbeidspartnere tilgang til mer av Månens overflate enn noen gang tidligere og hjelpe både bemannede og ubemannede ferder. Gateway vil fungere som base for ekspedisjoner både på Månen og fremtidige ferder til Mars. Selv før NASAs første marsferd vil astronauter benytte fartøyet til å trene på å leve langt borte fra Jorden og også trene på å flytte et romfartøy mellom ulike baner langt ute i Solsystemet. 

Planlagt utseende av Gateway.
Illustrasjon: NASA

USA har invitert nåværende deltakere i ISS til å delta i Gatewayprosjektet, men ifølge Roscosmos-sjefen Dmitry Rogozin planlegger nå Russland et nasjonalt konsept for utforsking av Månen innen 2019. Denne nyheten kom etter at NASA la frem sitt Lunar Gateway-prosjekt som ledes av deltakerne som driver Den internasjonale romstasjonen (ISS): ESA, NASA, russiske Roscosmos, japanske JAXA and kanadiske CSA / ASC CSA.

Sjef for Space Research Institute of the Russian Academy of Sciences, Anatoly Petrukovich forteller videre at det russiske alternativet kan gi mulighet for andre romaktiviteter til internasjonale deltakere og resultere i et alternativ til det amerikanske prosjektet.

Lunar Gateway prosjektet skal lages på 2020-tallet og vil være helt essensielt for å sende mennesker til Månen og Mars og også lenger ut i Solsystemet.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Menneskenes fremtid er i rommet

Kolonisering av Månen

Artikler om Månen

Flere artikler om romvirksomhet

Wikipedia: Space Launch System

Extremetech.com: NASA Report Blames Boeing Mismanagement for SLS Delays