17.07.15: Utrolige 500 tonn nitrogen lekker ut i verdensrommet fra Plutos atmosfære per time, kratertomme områder og delvis ødelagte kratre hvor det trolig fortsatt foregår geologiske prosesser. Solsystemet sparte definitivt det beste til slutt!!!
NB! Denne saken blir oppdatert!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Merkelig landskap i «Hjertet». Skyldes polygon-mønsteret i det som kalles Sputnik Planum, indre konveksjon, eller sammentrekningsprosesser?
I øvre del av bildet er det et merkelig sprekkemønster med strukturer som typisk er rundt 20 kilometer brede. Dette kan minne om sprekkene i tørket leire her på Jorden, eller strukturene som oppstår i jordiske områder med permafrost (i arktiske strøk og høyfjell). De mørke fjellene nede til høyre er enten dyttet opp av indre prosesser eller de er motstandsdyktige stoffer som står igjen etter erosjonsprosesser som har fjernet det omkringliggende materialet.
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Svev over Pluto og opplev blant annet isslettene i Sputnik Planum!

Svev over Plutos Norgay Montes (Norgay-fjellene) og Sputnik Planum!

New Horizons er nå mer enn 3 millioner kilometer forbi Pluto og 1-2 % av dataene er mottatt. I løpet av neste uke vil vi ha mottatt 5-6 %.

Sonden observerer nå Pluto-systemet fra baksiden. Når det gjelder månene, har forskerne resultater for den nest innerste av de to minimånene – Nix har en avlang form, er 40 kilometer i diameter og en lyshetsgrad et sted mellom Karons og Plutos.

Fantastiske oppdagelser i Plutos hjerte!

Landskapet på Pluto er utrolig, noen steder er det pepret med kratre mens andre områder er totalt kratertomme og dermed åpenbart yngre. Et nytt nærbilde av et område nord for Tombaugh-regionen («Hjertet») viser et kratertomt område som ikke er mer enn 100 million år gammelt og som trolig fortsatt er aktivt. Ingen steder på Plutos overflate har en så stor andel karbonmonoksid. Forskerne er ikke sikre på hvor dette stoffet kommer fra, men det kan befinne seg en kilde i dette området. Pluto har et svært komplekst eksteriør: Noen kratre er delvis ødelagt trolig som følge av erosjonsprosesser og/eller tektoniske prosesser.

Store mengder karbonmonoksid i Plutos «Hjerte».
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Nitrogenatmosfære

Forskerne har ikke alle data ennå, men vet at atmosfæren består av nitrogen og at den lekker ut i verdensrommet på grunn av den lave tyngdekraften på Pluto.

Nitrogenatomene blir elektrisk ladet på grunn av UV-stråling fra Solen og disse såkalte ionene fanges av solvinden og danner en hale bak Pluto. Hele 500 tonn lekker ut av atmosfæren per time, mens for eksempel Mars bare lekker ca. 1 tonn per time. Pluto mister altså temmelig mye mer og i løpet av milliarder år av år tilsvarer dette et lag på 300 – 3000 meter med nitrogen-is på overflaten av dvergplaneten. Tapet av dette kan ha betydelig innvirkning på geologien.

Plutos atmosfære strekker seg mye lenger ut i rommet enn ventet og har blitt observert 1600 kilometer over overflaten. Dette er første gang atmosfæren har blitt observert høyere enn 270 kilometer. I den øvre delen av atmosfæren er det utelukkende nitrogen, lenger nede også metan og nær overflaten er det i tillegg hydrokarboner.

Forskerne antyder også at det kan være vind på Pluto. De har funnet noen mørke flekker med «haler» som strekker seg i samme retning. Dette kan skyldes at overflatevinder bringer med seg materiale og at vindretningen varierer lite.

De foreløpige dataene tyder også på at atmosfæren er treg og svært symmetrisk.

Atmosfæren til Pluto unnslipper til verdensrommet.
Foto: NASA/APL/SwRI

Mer informasjon

Hovedside om Pluto og New Horizons-prosjektet