24.07.15: Forskerne forbløffes av at Plutos atmosfære nylig kan ha begynt å fryse til is. Det er ingen tvil om dette Kuiperbelteobjektet har en ytterst interessant historie, og at Pluto og Karon er overraskende ulike selv om de de går i bane rundt hverandre.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Pluto i falske farger som viser områder med ulik sammensetning.
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Mellom 4 og 5 % av dataene fra New Horizons er nå på bakken og de nye dataene inneholder bilder tatt av New Horizons både før, under og etter nærpasseringen.

Helt siden 1989 har forskerne målt atmosfæretrykket på Pluto fra Jorden og sett at det gravis har økt med nesten en faktor 4 frem til 2012, men Pluto-sondens Rex-instrument har nå målt en forbløffende lav tetthet i atmosfæren! Forskerne tror derfor at noe har skjedd med atmosfæren helt nylig, noe nye data vil avklare.

Bare 7 timer etter nærpasseringen tok New Horizons’ Long Long Range Reconnaissance Imager (LORRI) et spektakulært bilde av Plutos atmosfære med Solen i bakgrunnen. Bildet viser lag av dis som befinner seg opptil 130 km over Plutos overflate - opptil fem ganger høyere enn antatt.
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Lag av dis i Plutos atmosfære.
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Geologiske formasjoner

Tvers over den nordlige halvkulen har forskerne identifisert en rekke geologiske formasjoner som viser at Pluto har en svært komplisert historie. Spesielt venstre del av «Hjertet» – den såkalte Tombaugh-regionen, er ekstremt interessant og består åpenbart av en blanding av metan-is, nitrogen-is og karbonmonoksid-is. Området ser ut til å være en kilde til disse isene og at is herfra har lagt seg som tynnere lag også i den høyre delen av «Hjertet» samt i et område lengst mot sør. Detaljbilder av utkanten av «Hjertet» avslører et ekstremt interessant fenomen: isbreer av nitrogen- og metan-is som har beveget seg nylig, geologisk sett. På samme måte som isbreer på Jorden, beveger disse seg under sitt eget trykk.

Pluto og Karon
Foto: NASA/JHUAPL/SWRI

Bildene viser også lag av dis som befinner seg opptil 130 km over Plutos overflate - opptil fem ganger høyere enn antatt. Dislagene som er oppdaget, er avgjørende for å forstå de komplekse hydrokarbonforbindelsene som gir rødfargen til Plutos overflate. Forskerne hadde tidligere beregnet at temperaturen ville være for høy til at dis kunne dannes mer enn 30 km over Plutos overflate, men etter denne oppdagelsen må forskerne tenke helt nytt for å forstå hva som foregår. Datamodeller tyder på at disen dannes når ultrafiolett stråling i sollyset bryter opp metanmolekyler som finnes i Plutos atmosfære. Dette utløser oppbyggingen av mer komplekse hydrokarbongasser som etylen og acetylen, som også er oppdaget på Pluto av New Horizons. Når disse molekylene faller ned i den lavere og kaldere delen av atmosfæren, kondenserer de til ispartikler og danner dis. Ultrafiolett stråling omdanner disen til tholiner som forårsaker den mørke fargen på deler av overflaten.

Liten eller ingen atmosfære på Karon

Bildene og målingene viser at Karons atmosfære er mye mindre enn Plutos dersom månen i det hele tatt har en atmosfære.

Mer informasjon

Hovedside om Pluto og New Horizons-prosjektet