Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Det store Kvantespranget


Hvordan skjer den største av alle reiser – ferden til et annet solsystem? I september 2011 ble historiens første stjerneskipskonferanse arrangert i Orlando, USA. Vi var de eneste norske deltakerne, og grunnen til at vi valgte å delta var hovedsakelig vårt bokprosjekt de siste syv årene – science fiction-trilogien Ad Astra. Initiativtaker til konferansen var DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency), og blant deltakerne var representanter for blant annet NASA, SETI, Icarus og Tau Zero. Konferansen 100 Year Starship Symposium i Orlando var ment å være spiren til fremtidens gigantiske reise – reisen til stjernene, en reise ingen av oss som lever i dag vil kunne oppleve …

 

av Anne Mette Sannes

Romskip for reiser til andre solsystem.
Illustrasjon: Don Davis / NASA


Hvorfor reise til stjernene?

Menneskene har en slags urkraft til å undersøke det uutforskede. Som frosker må vi finne ut hvordan vi kan klatre over høye vegger og som lemen "går vi rett på samme hva vi støter på ...".Vi har vært på Månen og snart setter det første mennesket bena på Mars. Stjernene er det neste spranget.

Men fremtidens stjernereiser skjer ikke utelukkende på grunn av urdrifter eller drømmer. Faktisk kan dette kvantespranget bli avgjørende for menneskehetens overlevelse. Skulle en stor asteroide treffe Jorden uten at vi kan forhindre dette med fremtidens metoder, vil dette kunne utslette vår sivilisasjon. Og dersom det skulle skje et superutbrudd på Solen, vil dette representere en fare ikke bare for oss, men for bosetninger overalt i Solsystemet. At Mars om noen hundre år har blitt terraformet og at store romstasjoner går i bane rundt både Jorden, Månen og Mars, vil ikke kunne redde oss. Vi trenger derfor å finne et "reservehjem". At menneskene i dag tar initiativet til å reise ut til et nabosolsystem kan derfor bli en redning – en gavepakke – til fremtidige generasjoner. Ressursene i solsystemet vil også etter hvert bli oppbrukt og vi kan bli "stuck" i Solsystemet. Men det haster. Som flere eksperter påpekte: Vi befinner oss i en kritisk fase for vår sivilisasjon, det er nå vi avgjør menneskenes fremtid. Ikke bare kan vi ødelegges av asteroider og superutbrudd på Solen, men også av klimaendringer og pandemier. Faktisk er verdensrommet tryggere for menneskene enn vår egen klode. Der ute er det færre problemer å forholde seg til som for eksempel tropiske orkaner, jordskjelv etc. På grunn av befolkningsveksten vil en utbygging av verdensrommet være til direkte hjelp for å løse fremtidige utfordringer for menneskeheten og faktisk øke den totale velstanden.


Hva skal til for at reisen skal skje?

Den eneste måten menneskene kan få til dette er ved motivasjon. Vi må både ville og ha et sterkt ønske om å komme dit ut. Motivasjon er nøkkelen til suksess. Det er ikke tilstrekkelig med teknikere - med negative holdninger i folket vil prosjektet aldri se dagens lys. Motivasjonen må også vare over tid. Ingen av de personene som er med å sette i gang prosjektet eller bygge selve romskipet vil kunne få oppleve avreisen. I tillegg til at det må det være et sterkt følelsesmessig engasjement i menneskeheten er det ekstremt viktig å bygge motivasjon som vedvarer. Et eksempel er den katolske kirken som brukte flere hundre år på å bygge en katedral og hvor menneskene over lang tid ble motivert til å jobbe på det samme prosjektet. Når det gjelder stjernereiser, må motivasjonen skapes, den må spres til skoler, til forskningen – på alle plan i samfunnet.

Jill Tarter, astronom og direktør ved SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence) mener likevel at leting etter livsformer vil bli det eneste motivet som er sterkt nok til å få menneskene til å reise til stjernene. Det kan nemlig vise seg at den eneste måten å finne liv på er at menneskene reiser ut selv. Selvsagt er det en mulighet for at vi er de eneste på tross av at det finnes ca 300 milliarder stjerner og enda flere planeter i Melkeveien, men dersom det finnes andre enn oss er det ikke sikkert at vi vil være i stand til å oppdage planeter med liv fra Jorden.

Ved å reise ut selv, vil vi kunne være i stand til å oppdage kunstig lys på eventuelle bebodde planeter om natten. Men dersom intelligente vesener finnes, hvorfor har ikke de tatt kontakt med oss? Kan det skyldes at de er så annerledes enn oss – mer enn vi med vår kunnskap er i stand til å forestille oss – at det ikke er mulig å kommunisere med dem? Eller at de kommuniserer på en utmerket måte med hverandre, men ikke har kroppsdeler til å bruke avansert utstyr for på noen måte å kunne opprette kontakt med oss eller eventuelt andre sivilisasjoner? Delfiner er for eksempel meget intelligente, men har ingen kroppsdeler som gjør at de kan skape teknologi.

Hittil har det ofte vært en konkurranse mellom nasjoner. Dette elementet må fjernes. Alle må samles om fremtidens gigantiske stjernereiseprosjekt om man skal få dette til. Menneskene må dra nytte av ulike raser, kulturer, klasse, religion – se bort fra ulikhetene.

Fremtidig Mars-base.
Ilustrasjon: NASA


Når kan reisen starte?

Romskipet som skal frakte de første menneskene til et annet solsystem vil med all sannsynlighet bli designet og bygget i løpet av det neste århundret og selve ferden vil finne sted en gang i løpet av det 23. århundret.

Allerede i vårt århundre vil det skje en utbygging av kolonier i Solsystemet. Det vil bli bygget store og avanserte romstasjoner og kolonier på Månen og Mars. Et grunnleggende mål vil være at menneskene som bor på basene skal ha samme livskvalitet som på Jorden.

Med tiden vil menneskene kunne deles inn i to grupper: "earthborn" og "colonyborn".

Menneskene vil tilpasse seg livet i koloniene og etter hvert vil det bli utviklet egne lover og regler med politi og rettsvesen til å håndheve reglene. Man kan ikke ringe hjem til Jorden og si: Hei, en dust har rappet vesken min! Om vi ser enda lenger frem i tid, ca tusen år, vil menneskene der ute ha sine egne samfunn og ikke lenger være helt som oss.


Finansiering

En slik reise vil koste flere ti-talls billioner dollar og dermed bli den mest kostbare og ambisiøse noen sinne. NASA har allerede bestemt at de ikke skal gjøre dette, det er derfor konferansen i USA kom i stand. Mest sannsynlig kommer heller ikke staten til å finansiere dette gigantprosjektet, men private aktører. Et problem blir å finne aktører som er villige til å investere i et fremtidsprosjekt som ikke vil bli satt i verk i sponsorenes egen levetid. Det er tale om en svært langsiktig investering, den lengste i menneskehetens historie.


Enveis eller toveis?

De som reiser vil bli isolert på en måte mennesker aldri har tidligere har vært. Selv om det om et par hundre år vil bli vanlig at mennesker også blir født i kolonier utenfor Jorden, vil dette komme til å bli et etisk spørsmål.

Uansett om det blir en enveisreise uten returbillett eller en toveisreise, vil ekspedisjonsdeltakerne i praksis ikke kunne regne med å treffe igjen familie og venner.


Hvem reiser først? Roboter eller mennesker?

Ian Crawford, fra Icarus-prosjektet / Birbeck College London tror vi kommer til å sende ut avanserte romsonder før det blir aktuelt å sende mennesker slik vi gjorde til Månen. Andre mener det aldri vil bli det samme – at det er menneskene selv som må reise dersom vi skal klare å få til prosjektet (les: skape nødvendig motivasjon i folket samt få til finansiering).

Uansett, romsondene er tilpasset forholdene på konkrete planeter i vårt eget solsystem, vi kjenner ikke forholdene på planetene rundt andre stjerner. Mennesker må derfor være med for å sikre at robotene gjør det de skal gjøre, tilpasse robotene etter planeten som skal besøkes og som man ved avreisen antagelig ikke kjenner samt finne ut hvor man skal lande.

Dersom vi sender ut en ubemannet sonde med roboter kan vi for eksempel fire år etter forventet ankomst (den tiden det vil ta å sende signaler til Jorden) risikere å få beskjeden "vi lander i havet om to minutter" . Astronauter kunne ha hindret landing i havet og derfor er det nesten utenkelig at ubemannede sonder vil bli sendt.

I følge Paul Gilster, Tau Zero Foundation, vil stjerneskipet som reiser ut ha en besetning med flere generasjoner – både barn, ungdommer og voksne vil ta plass i skipet.

Gruvedrift på asteroide.
Ilustrasjon: NASA


Bygging av romskipet

Romskipet vil garantert ikke bli bygget på Jorden. Ikke bare ville det ha blitt en svært kostbar affære på grunn av tyngekraften fra Jorden, men det ville også vært fysisk umulig å sende opp en så stor farkost fra Jordens overflate. Materialene til romskipet vil for en stor del bli utvunnet fra asteroider og andre objekter i Solsystemet, men en del vil også bli fraktet opp fra Jorden ved hjelp av romheiser.

Et viktig poeng er at romskipet ikke skal ses på som er ferdig produkt når det setter av sted, og grunnen til dette er å forhindre kjedsomhet og depresjoner for dem om bord. Mye av inventaret vil derfor med all sannsynlighet bli bygget av deltakerne underveis.

Vi trenger ikke nødvendigvis et gjennombrudd i fysikk for å reise til stjernene – det er kun et spørsmål om teknikk og ingeniørkunst. I følge George Thomas Whitesides, CEO and President of Virgin Galactic, et firma som utvikler kommersielle romfartøyer, er vi den generasjonen som tenker nytt. Uansett står vi ovenfor et kritisk øyeblikk i historien – det er vi som velger Jordens fremtid.

100 YEAR STARSHIP

Forskning.no: Norrønafolket uten romfarer

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no