Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


«Månelyst» i påsken!


11.04.17: Årets påske innledes med en vakker fullmåne akkompagnert av planeten Jupiter som for tiden er svært lyssterk, ringplaneten Saturn samt våre to naboer Venus og Mars. I tillegg kan du blant annet nyte den nære stjernen Sirius, samt Vega, Pleiadene og andre lyssterke stjerner. Befinner du deg i fjellet med lite lys rundt deg har du optimale forhold, men også for andre vil det være mulig å få med seg en vakker påskehimmel dersom været er bra!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Kartet viser himmelen kl. 22 tirsdag 11.04 (stjernen Vega er utenfor kartet, men er synlig mot nord). De kommende dagene beveger Månen seg mot venstre i forhold til stjernene og planetene. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Kart: Sannes & Ødegaard


Månen og Jupiter

Det er alltid fullmåne i forbindelse med påske, og i år er det i kveld, tirsdag i påskeuken, vi opplever dette. I femtiden i dag morges lyste Månen så kraftig at det rett og slett var vanskelig å sove uten blendingsgardiner (et luksusproblem, selvsagt ...) Og i kveld vil Månen stå rett ved siden av nattehimmelens nest klareste objekt – kjempeplaneten Jupiter og danne en trekantform med den lyssterke stjernen Spica. Månen og Jupiter sto tett sammen også i går kveld. Jupiter er nå spesielt lyssterk etter at den for fire dager siden sto i såkalt motstilling til Solen. Dersom du er på et sted med snø nå i påsken, kan det være fint å benytte anledningen til å ta en skitur nattestid i det magiske fullmånelyset!

Gå ikke glipp av den vakre fullmånen i kveld!
Foto: Privat


Ta også en kikk på de 4 galileiske månene!

Ta gjerne også en titt på Jupiter med en liten kikkert! Da vil du kunne se planetens fire store måner som står på rekke og rad. Lengst unna planeten finner du Callisto, deretter Ganymedes, Europa og den vulkanske månen Io (nærmest Jupiter). I en liten stjernekikkert er det også mulig å se skybeltene som strekker seg tvers over planetskiven.


Den røde planet

Fra det mørkner og frem til ca. kl. 23 vil du kunne se Mars stå lavt mot nordvest.


Saturn

Svært lavt i syd rett før morgenhimmelen lysner, ca. i 04–05-tiden, vil du fra Sør-Norge kunne få øye på ringplaneten Saturn. Første påskedag, 16. april, vil Månen og Saturn stå tett sammen på morgenhimmelen og danne et vakkert par!


Venus

Spesielt siste del av påsken og på steder med svært god horisont og fri sikt mot øst kan det være mulig å se Venus like før soloppgang. Planeten står rett i øst og har blitt morgenobjekt etter at den for et par uker siden passerte mellom oss og Solen.


Stjernebildet Orion

Orion er manges favorittskue på stjernehimmelen og lyser fantastisk mot oss med spennende stjerner som Betelgeuse – 430 lysår unna og himmelens niende klareste stjerne oppe i venstre hjørne – en rød superkjempe som nærmer seg sine aller siste faser, og når som helst kan komme til å eksplodere som en supernova! Tenk om vi er generasjonen som opplever dette!!! Det kan nemlig ikke utelukkes!

Til høyre for Betelgeuse finner du Bellatrix (240 lysår fra oss) som er den tredje klareste stjernen i dette stjernebildet. Under disse to er Orions belte med de tre stjernene Alnitak, Almilan og Mintaka. Like under dette området, i Oriontåken, dannes hundrevis av stjerner! Til venstre under beltet er Saiph (725 lysår unna), og til høyre finner du Rigel, hele 860 lysår unna og den mest lyssterke av samtlige stjerner i Orion.

Stjernebildet Orion inneholder en rekke lyssterke stjerner og spennende objekter!
Foto: Rogelio Bernal Andreo / Wikipedia

Animasjonen viser bevegelsen til stjernene i Orion fra 50 000 f. Kr til år 50 000.
Animasjon: Wikipedia


Stjernehopen Pleiadene

Når man retter kikkerten mot Pleiadene, kan man ikke annet enn å bli henført! Stjernegruppen Pleiadene er nemlig himmelens mest iøynefallende og vakre stjernehop. Uten en kikkert kan opptil 14 enkeltstjerner identifiseres dersom det er eksepsjonelt gode observasjonsforhold. Det er en god test både på øyne og observasjonsforhold å telle hvor mange stjerner som kan sees, og ofte kan bare 6 eller 8 oppdages. Med en liten kikkert ser man lett at det er mange flere medlemmer i hopen, og moderne forskning viser at den inneholder over 1000 stjerner. Pleiadene domineres av varme og svært lyssterke stjerner, og alderen er trolig under 100 millioner år. Sammenlignet med vår egen sol som er 4,6 milliarder år er derfor disse objektene temmelig unge. Da Pleiadene oppsto, lignet hopen antagelig på den kompakte stjernefabrikken som vi nå finner i Oriontåken.

Pleiadene er et flott eksempel på en såkalt åpen stjernehop og består av relativt nydannede stjerner. Om rundt 250 millioner år vil gruppen gå i oppløsning og medlemsstjernene bevege seg langsomt i hver sin retning.

Pleiadene kalles også Syvstjernen eller De syv søstre, og den viktigste gruppen med stjerner minner om Karlsvogna, og iblant brukes derfor også Lillekarlsvogna som navn på objektet.

Den vakre stjernegruppen Pleiadene kan ses med det blotte øye, men er et utrolig syn med en liten kikkert! Med store teleskoper kan man se restene av gasståken som stjernene ble dannet fra for knapt 100 millioner år siden.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory


Sirius, Vega og Aldebaran

Et stykke til venstre for Saiph finner du Sirius, den aller mest lyssterke stjernen på nattehimmelen, nesten dobbelt så lyssterk som den nest klareste stjernen Canopus. Sirius er lett å kjenne igjen med sitt vakre fargespill. På grunn av Jordens atmosfære skifter ofte fargen mellom rødt og blått. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne og også en av våre aller nærmeste, «bare» 8,6 lysår unna. Fordi den alltid har vært svært godt synlig, er den nedtegnet i de aller tidligste astronomiske arkivene.

Stjernen Vega er himmelens femte mest lyssterke stjerne og den mest lyssterke i stjernebildet Lyren. Den befinner seg 25 lysår unna og du kan se den i nordøst fra ca. kl. 21.

Mellom Bellatrix i Orion og Pleiadene finner du stjernen Aldebaran, også kalt Tyrens røde øye fordi denne stjernen har en tydelig rødfarge. Stjernen er himmelens nest mest lyssterke, den mest lyssterke i stjernebildet Tyren og befinner seg 65 lysår unna. Astronomene antar at det rundt stjernen befinner seg en planet flere ganger større enn Jupiter!

Sirius, den mest lyssterke stjernen på nattehimmelen.
Foto: Wikipedia


Procyon og Gomeisa

De to stjernene Procyon og Gomeisa er synlig fra det mørkner og frem til rundt ett-tiden på natten i syd-sydvest. Procyon er den mest lyssterke stjernen i stjernbildet Canis Minor (Lille hund) og himmelens åttende mest lyssterke mens Gomeisa er den nest mest lyssterke i samme stjernebilde. Selv om Gomeisa er svak for observatører her på Jorden, er den i virkeligheten mye mer lyssterk enn Procyon – den sender ut 250 ganger så mye lys og har tre ganger større masse enn Solen! Og grunnen til at den er lyssvak for oss er at Gomeisa befinner seg mye lenger unna oss, hele 162 lysår fra Solsystemet mens Procyon befinner seg bare 11 lysår unna. Procyon er noe tyngre enn vår sol, den har 1,5 solmasser, men lyser 7,5 ganger sterkere. Denne stjernen har «brent» omtrent alt hydrogenet i kjernen, og er i ferd med å utvide seg til en kjempestjerne, rød eller oransje. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av 10–100 millioner år. Også vår egen sol vil gjennomgå en slik prosess, men først om ca. 5 milliarder år. Navnet Procyon kommer av et gresk ord som betyr «foran hunden», fordi den stiger opp over horisonten før «hundestjernen» Sirius kommer opp.

Stjernebildet Canis Minor (Lille hund) slik det ser ut med det blotte øyet.
Foto: WIkipeda


Og det beste av alt (i tillegg til marsipaneggene fra Anton Berg (!): Daglengden øker nå kraftig og Solen begynner for alvor å varme. Den varmer like sterkt som i slutten av august! Nyt påsken!!

Foto: Privat


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Stjernehimmelen

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no