05.09.15: Selv om det skjer saktere enn en fingernegl vokser, er kontinentene stadig på vandring. Hav forsvinner, landområder senker seg, jordskjelv oppstår og gigantiske fjellmassiver dannes.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Slik tenker man seg fremtidens superkontinent.
Illustrasjon: speculativeevolution.wikia.com
Jordskorpen er delt inn i store plater som stadig beveger seg - en gradvis langsom prosess kalt platetektonikk. Det nærmeste tilfellet av dette for vårt vedkommende er Island hvor den nordamerikanske- og den europeiske (også kalt den eurasiske) kontinentalplaten skjærer rett gjennom Island fra sørvest til nordøst og hvor de to platene glir fra hverandre med 2,5 cm i året, noe som gjennom årmillionene har forårsaket en stor kløft som kommer tydeligst til syne ved Tingvellir, rundt fire mil fra Reykjavik.
Fjellgrunnen i Henghill-systemet ved Tingvellir på Island trekkes kontinuerlig i motsatt retning og beveger seg fra hverandre med flere meter hvert tusen år.
Foto: Anne Mette Sannes
De siste 10 000 årene har sprekken utvidet seg med 40 meter. Resultatet av utvidelsen er jordskjelv, og de siste store skjelvene var i år 2000 og 2008. I 1789 ristet en mengde skjelv dette området, sprekker ble utvidet og landområdet sank 2-3 meter slik at vann flommet over tørt land, og store steiner falt ned fra klippene.
I Thingvellir kan man spasere midt mellom den nordamerikanske og den europeiske (eurasiske) platen.
Foto: Anne Mette Sannes
Platebevegelser og subduksjonssoner
De siste 40 millioner årene har den afrikanske platen gradvis nærmet seg den europeiske og dannet Alpene og Pyreneene samt forårsaket jordskjelv i Hellas og Tyrkia. (Både Italia, Hellas og det meste av Middelhavet er en del av den afrikanske platen). Middelhavet er for øvrig restene etter et mye større hav som har begynt å lukke seg i løpet av de siste 100 millioner årene og som fortsetter å lukke seg.
Når det gjelder Atlanterhavets utvidelse mener geologene at en subduksjonssone til slutt vil dannes på enten østsiden eller vestsiden av havet. Ved en slik sone tvinges platen med havbunn under kanten på kontinentet og ned til Jordens mantel. Subduksjonssoner viser seg å være den viktigste delen av systemet dersom du ønsker å forstå årsakene til platebevegelsene. På samme måte som kald luft som strømmer ned fra et kaldt loft på vinteren, begynner noen ganger den kalde og tette havbunnen ved kanten av havet å synke inn i det myke laget under jordskorpen – mantelen.
Diagrammet viser de viktigste platetektonikk-prosessene.
Illustrasjon: NASA
Slik vil antagelig Jorden se ut i fremtiden
Basert på dagens kunnskap, har Dr. Christopher Scotese, geolog ved University of Texas i Arlington, laget et estimat over hvordan kontinentene vil forflytte seg millioner av år inn i fremtiden. Dersom platebevegelsene fortsetter som i dag, vil Atlanterhavet om 50 millioner år ha utvidet seg, Europa og Afrika trolig ha smeltet sammen og tettet Middelhavet samt dannet en gigantisk fjellkjede i Sør- Europa. Australia vil ha kollidert med sørøst- Asia, og California vil ha beveget seg opp til Alaska.
Platetektonikk-kart og kontinentaldrift-animasjon av Dr. C.R.Scotese som viser kontinentalplatene om 50 millioner år. (PALEOMAP Project www.scotese.com)
Om 150 millioner år kan Atlanterhavet ha begynt å lukke seg siden en ny subduksjonssone langs østkysten av Nord- og Sør-Amerika begynner å sluke konsumere havbunnen som nå skiller Nord-Amerika fra det afrikanske kontinentet.
Platetektonikk-kart og kontinentaldrift-animasjon av Dr. C.R.Scotese som viser kontinentalplatene om 150 millioner år. (PALEOMAP Project www.scotese.com)
Fra fortidens Pangea til fremtidens Pangea Ultima
For rundt 250 millioner år siden var alle landmassene samlet i et stort kontinent kalt Pangea, og om 250 millioner år vil landmassene på nytt ha samlet seg til et superkontinent – Pangea Ultima – altså et slags deja vu. Nedsenkingen av Atlanterhavet har fortsatt, og havet har forsvunnet totalt. Mye tyder på at det nye superkontinentet vil ha en inneklemt sjø i midten – restene av det en gang så mektige Atlanterhavet.
Platetektonikk-kart og kontinentaldrift-animasjon av Dr. C.R.Scotese som viser kontinentalplatene om 250 millioner år. (PALEOMAP Project www.scotese.com)
Hvor vil menneskene bosette seg på det nye superkontinentet?
Havene er svært viktige kilder til luftfuktighet, og de indre områdene av store kontinenter har derfor en tendens til å bli tørre. Det samme kan forventes med Panga Ultima, og de fleste menneskene vil trolig bo langs kystene og et stykke inn i landet. Samtidig vil solvarmen øke svært sakte. Siden Solsystemets og Jordens barndom har utstrålningen økt med nesten 40 prosent, og prosessen vil fortsette. Om noen hundre millioner år vil temperaturen på Jorden ha blitt betydelig høyere enn i dag, og etter hvert vil ekvatorområdene bli for varme både for mennesker, dyr og planter med den følge at våre fjerne etterkommere vil flytte mot den av polene som befinner seg nærmest superkontinentet. Om rundt halvannen milliard år fordamper alt vannet på Jorden, og menneskene må flykte til andre planeter i Solsystemet. Se Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted
Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!
Mer informasjon
Nettsiden til PALEOMAP Project
Wikipedia om Pangea Ultima
Paleontological Science Center
NASA: Continents in Collision: Pangea Ultima
Forsiden
