I over 20 år har forskerne lett etter planeter rundt andre stjerner, og hittil er 2065 bekreftet. Men finnes det planeter rundt Solsystemets alle nærmeste nabo, Proxima Centauri? Observasjoner antyder at den faktisk kan ha en jordlignende planet, og nå har et stort, internasjonalt prosjekt blitt iverksatt for om mulig å finne både denne og andre planeter rundt den røde dvergstjernen 4,2 lysår fra Jorden. I løpet av noen måneder kan menneskene ha fått et reisemål for fremtidens første interstellare ferd!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Det antas at overflaten til Proxima Centauri er dominert av store, mørke stjerneflekker – superutgaver av solflekkene vi kjenner fra vår egen stjerne. Her med en tenkt jordlignende planet i forgrunnen.
Illustrasjon: CfA / David Aguilar

Oppdatering 14.04.16: Historisk planetsøk inn i ny fase

De to siste månedene har et større forskerteam søkt etter jordlignende planeter rundt Solsystemets aller nærmeste nabo, Proxima Centauri. Observasjonskampanjen er nå avsluttet, og forskerne har begynt å analysere alle dataene. Tidligere undersøkelser har gitt forsiktige hint om at en jordlignende planet kan befinne seg i beboelig sone rundt denne røde dvergstjernen, men forstyrrelser fra stjernen selv har gjort det umulig å vite om planeten virkelig finnes.

Den intense og omfattende observasjonskampanjen skal imidlertid gi oss svaret så snart analysene er avsluttet om noen måneder. Dette prosjektet kan potensielt være av historisk betydning siden en eventuell oppdagelse vil gi et opplagt reisemål for fremtidens første interstellare ferd! En eventuell jordlignende planet rundt Proxima Centauri kan også gjøre det mulig for menneskene å sikre menneskehetens fremtid, uavhengig av farer som kan true i vårt eget solsystem.

Vi følger opp hva som skjer og kommer tilbake så snart analysene er fullført!

Mer om stjernereiser

Trusler mot vår egen klode og hvordan vi kan beskytte oss.

Menneskehetens fremtid er i verdensrommet!

En oppdagelse av en planet rundt vår nærmeste nabostjerne forventes å bli et vendepunkt i menneskehetens historie og vil bli en stor motivasjonsfaktor for å reise til et fremmed solsystem, noe som vil være svært viktig for at vi skal kunne overleve på lang sikt. En oppdagelse av en jordlignende planet i beboelig sone rundt Proxima Centauri vil derfor være blant de viktigste vitenskapelige oppdagelser noen sinne.

Alfa Centauri-systemet

Vårt aller nærmeste stjernesystem – Alfa Centauri– er et trippelstjernesystem, og i tillegg til Proxima Centauri, består dette av det relativt tette stjerneparet Alfa Centauri A og Alfa Centauri B. Alfa Centauri A har 10 % større masse enn Solen og sender ut 52 % mer lys, mens Alfa Centauri B har 10 % mindre masse enn Solen og sender ut halvparten så mye lys. De to stjernene befinner seg 18 astronomiske enheter (AE) fra hverandre (det vil si 18 ganger avstanden Solen – Jorden) og bruker 80 år på et omløp rundt sitt felles massesenter.

Proxima Centauri ble først oppdaget i 1915 og er den aller nærmeste nabostjernen til vårt solsystem. Stjernen er en rød dverg med bare 12,3 % av Solens masse og befinner seg 0,237 lysår fra de to andre stjernene, noe som tilsvarer 500 ganger avstanden Solen–Neptun i vårt solsystem. Proxima Centauris omløpstid er ukjent, men kan være mer enn 500 000 år. Stjernen er svært lyssvak og sender ut bare 1,7 promille av den energimengden vår egen sol tilfører omgivelsene.
Mer om Proxima Centauri
Wikipedia om Proxima Centauri

I 2012 mente forskerne å ha funnet en planet rundt Alfa Centauri B, men oppdagelsen har etter hvert blitt omdiskutert, og det betraktes i dag som tvilsomt om denne planeten virkelig finnes. Planeten er uansett altfor nær moderstjernen til å være beboelig, og oppdagerne anslo overflatetemperaturen å være rundt 870 grader celsius.

De to klare stjernene Alfa Centauri A (venstre) og Alfa Centauri B. Den røde prikken midt i den lille, røde sirkelen er Proxima Centauri.
Foto: Skatebiker, Wikipedia

Hubble-bilde av Proxima Centauri, Solsystemets nærmeste nabo.
Foto: ESA/Hubble & NASA

Jordlignende planeter rundt Proxima Centauri?

Hva slags planeter kan skjule seg rundt Proxima Centauri? Flere søk etter planeter rundt denne ministjernen har allerede blitt utført uten å gi resultater, noe som setter klare begrensninger for hva slags planeter som kan gå i bane der og hvor langt unna moderstjernen de i tilfelle befinner seg. Undersøkelsene viser at eventuelle planeter ikke kan ha en masse tilsvarende Neptuns eller større og samtidig være nærmere stjernen enn 1 AE.

Når det gjelder såkalte superjorder, kan ikke planeter med masse større enn 8,5 ganger Jordens befinne seg i baner med omløpstid på mindre enn 100 dager. Foreløpig kan man ikke utelukke at slike planeter befinner seg lenger unna stjernen, men i så fall vil de uansett være kalde og befinne seg langt utenfor den beboelige sonen.

For at planeter rundt Proxima Centauri skal befinne seg i den beboelige sonen, må de nemlig gå i bane mellom 0,022 og 0,054 AE fra stjernen og ha omløpstider mellom 3,6 og 13,8 døgn. Siden dvergstjernen sender ut svært lite energi i forhold til Solen, må eventuelle planeter gå i bane mye nærmere for å ha temperaturer mellom 0 og 100 grader og dermed kunne ha vann i flytende form – definisjonen på beboelig sone. Undersøkelsene som er gjort så langt, har vist at planeter med masser på 23 ganger Jordens eller større ikke kan finnes i dette baneintervallet dersom de har forholdsvis sirkulære baner.

En annen undersøkelse har vist at planeter med masser større enn Jupiters ikke kan befinne seg i baner med omløpstid fra 0,14 til 12,6 år.

I tillegg til den pågående internasjonale kampanjen, har det også vært andre søk etter planeter rundt Proxima Centauri:

I 2014 og 2015 ble det Canadiske romteleskopet MOST (Microvariability & Oscillations of Stars) benyttet i henholdsvis tretten og tretti dager for å søke etter eventuelle planeter som passerte foran denne stjernen. Resultatet av disse undersøkelsene vil bli publisert sommeren 2016. Sjansen for at baneplanet til en planet skulle samsvare med vår synslinje til denne stjernen er imidlertid liten, og derfor er det lite trolig at vi vil kunne observere en planetpassasje.

Men i oktober 2014 passerte dvergstjernen foran en fjern bakgrunnsstjerne, og en ny passering (okkultasjon) vil finne sted nå i februar. Dette kan medføre et såkalt mikrolinsefenomen som vi kan observere for å avsløre planeter i bane rundt Proxima Centauri. Les mer om dette her.

Kanskje vil utsikten være slik fra en planet rundt Proxima Centauri. Stjerneparet Alfa Centauri A og B vil kun fremstå som to svært klare stjerner.
Illustrasjon: David Aguilar / Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics

Pale Red Dot-kampanjen

Ved å analysere lyset fra Proxima Centauri spektroskopisk, har forskerne oppdaget tegn på at det kan befinne seg en jordlignende planet i bane rundt Proxima Centauri, men denne stjernen er temmelig magnetisk, og signalene kan derfor skyldes magnetiske forstyrrelser. I likhet med mange andre røde dvergstjerner er Proxima Centauri en flarestjerne med kraftige utbrudd som skyldes den magnetiske aktiviteten på overflaten.

For å avklare hvorvidt det finnes en planet i bane rundt stjernen, har man nå startet et større internasjonalt samarbeid som har fått navnet Pale Red Dot-kampanjen, hvor forskerne skal bruke den såkalte vaggemetoden for å lete etter jordlignende planeter i beboelig sone. På grunn av tyngdekraften vil planeter som går i bane rundt en stjerne trekker litt i denne, og forskerne forsøker å måle de ørsmå bevegelsene eventuelle planeter vil påføre Proxima Centauri. Mer om observasjonskampanjen.

Pale Red Dot-kampanjen er en internasjonal satsning for å lete etter jordlignende planeter rundt vår nærmeste nabostjerne.
Illustrasjon: ESO/Pale Red Dot

Observasjonskampanjen varer fra midten av januar og frem til ca. 1. april, hvoretter observasjonsdataene vil bli analysert i løpet av april og etter hvert bli publisert. Forskerne benytter ESOs HARPS-instrument i Chile der kampanjen er tildelt hele 60 netter med observasjoner. HARPS står for High Accuracy Radial velocity Planet Searcher og brukes for å måle de ørsmå bevegelsene til moderstjernen på grunn av eventuelle omkringliggende planeter.

Kampanjen er unik ikke bare på grunn av sitt vitenskapelige mål, men også fordi publikum kan følge direkte med på hva som skjer. Prosjektet oppdaterer sine nettsider, twitter og facebook kontinuerlig med status for fremdriften og observasjonene. Etter at de 60 observasjonsnettene er gjennomført, vil det midlertid bli «stille» på nettsidene mens forskerne analyserer observasjonene i detalj, noe som er en svært krevende oppgave både på grunn av forstyrrelsene fra den magnetiske aktiviteten på stjernen og fordi eventuelle spor av en jordlignende planet i beboelig sone vil være nokså svake.

Resultatene forventes å bli publisert i løpet av våren eller forsommeren, og en oppdagelse av en jordlignende planet i beboelig sone rundt vår nærmeste nabostjerne vil være usedvanlig betydningsfull. I så fall kan vi ha funnet et opplagt reisemål for fremtidens første interstellare ferd, og verden vil få en enda sterkere motivasjon for å forberede og gjennomføre en slik ferd.

Den første internasjonale konferansen om fremtidens stjernereiser ble holdt i Orlando, Florida i 2011. Både i Orlando og også på senere konferanser om temaet har viktigheten av et slikt prosjekt blitt understreket. Uten å ta dette enorme steget er menneskehetens fremtid usikker på lang sikt, noe som også er en av grunnene til at vi i flere år har jobbet med dette temaet og skrevet science fiction-trilogien Ad Astra, som på en realistisk måte beskriver fremtidens første reise til nettopp planeter rundt Proxima Centauri.

Er de beboelige?

Tidligere trodde man at planeter i beboelig sone rundt røde dvergstjerner ville få bunden rotasjon og dermed alltid måtte vende den samme siden mot moderstjernen. Den ene siden av planeten ville da bli sydende varm, mens den andre ville bli iskald. Det siste året har imidlertid mer detaljerte studier vist at atmosfæren til slike planeter både sørger for at planeten roterer og for at temperaturforskjeller blir jevnet ut.

Dersom planeten roterer og har beholdt et flytende indre, har den også et magnetfelt som kan holde ladede partikler fra moderstjernen unna atmosfæren slik at denne ikke blåses vekk (slik tilfellet for eksempel er med Mars i vårt solsystem) av de kraftige magnetiske utbruddene. I så fall kan det være gode forhold for livsformer på planeter i beboelig sone rundt slike stjerner, noe som er svært interessant siden røde dvergstjerner er de vanligste i Universet og i tillegg har svært lang levetid!

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nettsiden til Pale Red Dot-kampanjen

Nyhetssak fra ESO

Intensifying the Proxima Centauri planet hunt

Finnes planeter rundt vår nærmeste nabostjerne?

Naboplanet og stjernereiser

Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?

Røde verdener